Informasjonsskriv: Fraråder handel og næringssamarbeid med de ulovlige israelske bosetningene

Norge har i lang tid vært tydelig på at den israelske bosettingspolitikken på okkupert land er i strid med folkeretten og må opphøre. Dette er slått fast i en rekke resolusjoner fra FNs sikkerhetsråd, inkludert i resolusjon 2334 (2016). Bosetningene på okkupert land underminerer muligheten for en fredelig løsning på konflikten og utgjør en trussel mot fred og sikkerhet i regionen. 

Norge har derfor gitt klart uttrykk for at Israel på det grunnlag må trekke seg ut av eksisterende bosetninger og stanse utbyggingen av nye. Norge har også vært klare på våre posisjoner knyttet til utkastelser, husrivninger og bosettervold.   

Den internasjonale domstolen i Haag (ICJ) og FNs sikkerhetsråd har begge slått fast at tredjestater har en forpliktelse til å unnlate å støtte opp under de folkerettsstridige israelske bosetningene. Dette er fulgt opp fra norsk side, blant annet ved avgrensning av det geografiske anvendelsesområdet for EFTAs frihandelsavtale med Israel, slik at varer produsert på okkupert område ikke nyter godt av denne avtalen. Regjeringen besluttet videre i 2022 å bidra til synliggjøring av produkter som produseres på okkupert område. Det skal fremgå av etiketten at et produkt stammer fra en israelsk bosetting. Det er også i tråd med oppfordringen fra FNs sikkerhetsråd om å differensiere mellom staten Israel og okkupert land, som blant annet er nedfelt i FNs sikkerhetsråds resolusjon 2334.   

På generelt grunnlag fraråder norske myndigheter økonomisk aktivitet som forårsaker eller medvirker til alvorlige folkerettsstridige handlinger, herunder brudd på grunnleggende menneskerettigheter og humanitærrettens regler for beskyttelse av sivile i væpnet konflikt. På dette grunnlag frarådes norske selskaper å drive handel og næringsvirksomhet som bidrar til å opprettholde de folkerettsstridige israelske bosetningene. 

Regjeringen forventer at norske selskaper opptrer ansvarlig og respekterer menneskerettighetene. Bedriftene bør kjenne til og etterleve FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter (UNGP) og OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper. Bedriftene forventes å kartlegge, forebygge og begrense risiko for negativ påvirkning på menneskerettighetene, herunder den beskyttelsen humanitærretten skal gi sivile i konflikt. Retningslinjene foreskriver at bedriftene gjennomfører skjerpede aktsomhetsvurderinger for å avdekke risiko for negativ innvirkning på menneskerettighetene, når deres virksomhet er knyttet til konfliktområder eller situasjoner med økt risiko for alvorlige overgrep. Aktiviteter som i slike situasjoner forårsaker eller bidrar til negativ påvirkning på menneskerettighetene, bør unngås og eventuelt stanses. Muligheten for avvikling av eksisterende forretningsforhold bør vurderes. Med Åpenhetsloven er bedriftene lovpålagt å gjøre aktsomhetsvurderinger for å kartlegge risiko og håndtere negativ påvirkning på menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold forårsaket av egen virksomhet, i leverandørkjeden eller av forretningspartnere.    

Norske borgere og norsk næringsliv bør være oppmerksomme på at det er knyttet økonomisk og juridisk risiko til all økonomisk aktivitet som støtter opp om bosetningene, herunder  handel med, investeringer, kjøp og anskaffelser. Man bør også være oppmerksom på mulige brudd på humanitærretten og menneskerettighetene. Mulige kjøpere og investorer bør være klar over at en fremtidig fredsløsning mellom israelere og palestinere, eller mellom Israel og Syria, kan få konsekvenser for eiendom og/eller økonomiske aktiviteter i bosetningene. Norske borgere og norsk næringsliv bør også være klar over de mulige omdømmemessige konsekvensene av økonomiske og finansiell aktivitet i bosetningene. 

Ytterligere informasjon:

• OECDs retningslinjer – Ansvarlig næringsliv
• OHCHR Guiding Principles Business an Human Rights
• Åpenhetsloven: Lov om virksomheters åpenhet og arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold