Svar på spørsmål om den økonomiske støtten til det ukrainske sivilsamfunnet

Skriftlig spørsmål nr. 3043 (2022-2023)
Datert 30.08.2023

Fra Representanten Dag-Inge Ulstein (KrF) til utenriksministeren:

Hvordan vil utenriksministeren sikre at støtten til Ukraina når fram til de lokale organisasjonene og faktisk bidrar til å styrke det ukrainske sivilsamfunnet?

Utenriksministerens svar:

Det ukrainske sivilsamfunnet har vært, er og vil forbli viktige pådrivere, premissleverandører og «vaktbikkjer» for et fritt og demokratisk Ukraina. I Ukraina finnes det både uavhengige, frie medier og modige antikorrupsjons- og menneskerettighetsaktivister. Norge har støttet det ukrainske sivilsamfunnet over lang tid, både politisk og økonomisk. Norge trappet opp den økonomiske bistanden etter verdighetsrevolusjonen i 2013–2014. Fra 2014 til 2021 utgjorde Norges bistand til Ukraina i gjennomsnitt om lag 200 millioner kroner i året. Etter Russlands fullskalainvasjon i februar 2022, økte den norske støtten til 10,7 milliarder kroner i 2022. 

Det norske Nansen-programmet for Ukraina er uten sidestykke i norsk bistandshistorie med en total økonomisk ramme på 75 milliarder kroner over fem år. Dette stiller svært høye krav til forsvarlig og effektiv forvaltning, ikke minst fordi støtten er til et land i krig, hvor korrupsjon er et omfattende samfunnsproblem.

Jeg er glad for at alle partier står bak den politiske avtalen om Nansen-programmet av 16. februar 2023. Det viser at Norge står sammen om en langsiktig forpliktelse overfor Ukraina.  I den politiske avtalen og i Prop. 44 S (2022–2023) ligger det en rekke føringer for støtten under Nansen-programmet: Ukrainas behov skal ligge til grunn for den norske støtten. Støtten skal kjennetegnes av god internasjonal koordinering og den skal være ubunden.  Internasjonalt anerkjente organisasjoner med dokumentert leveringsevne, god kapasitet og gode kontrollsystemer skal være foretrukne kanaler. Norsk sivil støtte skal i hovedsak gå gjennom et begrenset antall avtaler. Samtidig skal Nansen-programmet også kjennetegnes av stor fleksibilitet.

I den første fasen prioriteres militær støtte, humanitær nødhjelp og bidrag til å opprettholde sivil infrastruktur, samt støtte til ukrainske myndigheter slik at de kan opprettholde kritiske samfunnsfunksjoner.

For å ivareta en forsvarlig forvaltning, er det besluttet at den sivile og humanitære støtten til Ukraina skal forvaltes av Norad, Norges fremste kompetansemiljø for internasjonal bistand. Et av de første oppdragene Norad gjennomfører under Nansen-programmet er å utarbeide forslag til støtteordninger for sivilt samfunn. Ukrainske organisasjoner vil være den primære målgruppen.

Som forespeilet i den politiske avtalen og Prop. 44 S (2022–2023) vil regjeringen også fremme en egen stortingsmelding om Nansen-programmet, hvor det norske engasjementet i Ukraina skal vurderes nærmere. Utenriksdepartementet er i gang med dette arbeidet.