Svar på spørsmål om pristaket for russisk oljeeksport

Skriftlig spørsmål nr. 2570 (2022-2023)
Datert 16.06.2023

Fra representanten Bjørnar Moxnes (R)

Hva er begrunnelsen for at regjeringen ikke ville delta i utformingen av pristaket for russisk oljeeksport, og i lys av at europeiske selskaper, deriblant minst ett delvis norsk-eid selskap, ennå bidrar til at oljeeksport fortsatt gir Russland store statsinntekter slik det avdekkes i Dagens Næringsliv, vil regjeringen bidra aktivt sammen med andre land for å stramme inn praktiseringen av pristaket for å begrense oljeinntektene som finansierer invasjonen av Ukraina?

Utenriksministerens svar:

Utgangspunktet for diskusjonene om oljepristaket for russisk oljeeksport var at regjeringen, i likhet med EU, allerede hadde innført strengere sanksjoner knyttet til oljehandel og import fra Russland. Oljepristaket foreslått av «koalisjonen» ledet av USA innebar en oppmykning av disse sanksjonene. At vi allerede hadde vedtatt å innføre strengere restriksjoner mot russisk oljeeksport enn pristaket ville innebære, er et viktig premiss som også ble fremført i bilaterale samtaler med representanter for amerikanske myndigheter.

Samtalene med USA dreide seg i første rekke om innretningen av de modifiserte oljesanksjonene mot Russland, ikke om hvordan Norge skulle slutte seg til. Norge ble heller aldri formelt spurt om å bli medlem av koalisjonen. Antydningen i spørsmålet om at Norge ikke ville delta i utformingen av pristaket for russisk oljeeksport er derfor misvisende. Vi møtte full forståelse hos USA om sanksjonslovverket i Norge og vår praksis med å slutte opp om sanksjoner vedtatt av EU. Vi har fortsatt en god og løpende dialog med koalisjonen. Om vi formelt er medlem eller ikke vil ikke ha noen praktisk betydning for Norge og norske aktører.

Spørsmålet viser til DNs fokus på den voksende «skyggeflåten» av eldre tankskip hvor det hentydes til lyssky eller ulovlig virksomhet i forbindelse med russisk oljehandel. Dette er et godt eksempel på de mange alvorlige konsekvensene av det russiske angrepet på Ukraina og de påfølgende vestlige sanksjonene mot landets oljehandel som det er viktig å følge med på. Det er imidlertid viktig å minne om at norske bedrifter og personer er pålagt å følge sanksjonene. Brudd på sanksjonene kan føre til bøter og eller fengselsstraff på inntil tre år. Dette gjelder også for norske redere og forsikringsbransjen.

Sanksjonene mot Russland er allerede historisk omfattende. Regjeringen støtter det pågående europeiske arbeidet med en 11. sanksjonspakke med tiltak for å hindre omgåelse av de allerede vedtatte sanksjonene.