Svar på spørsmål om humanitær støtte til Marokko
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Støre
Utgiver: Utenriksdepartementet
Svar til Stortinget | Dato: 20.09.2023
Utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereims svar på et spørsmål fra Marian Husein (SV) om bistand etter jordskjelvet i Marokko.
Skriftlig spørsmål nr. 3138 (2022-23)
Datert 11.09.2023
Fra representanten Marian Husein (SV) til utviklingsministeren
Jordskjelvet i Marokko er en stor tragedie. Landsbyer er jevnet med jorden, over 2 000 mennesker er registrert døde og tallet stiger stadig. Det er stort behov for humanitær hjelp og det haster.
Må regjeringen vente på forespørsel om hjelp fra marokkanske myndigheter, eller vil utviklingsministeren sørge for at også Norge bidrar til å redde liv før det er for sent?
Utviklingsministerens svar:
Marokko ble rammet av et voldsomt jordskjelv 8. september 2023, med sentrum i Atlasfjellene ca. 70 km. sørvest for byen Marrakech. Myndighetene har bekreftet at nesten 3 000 mennesker er omkommet og 5 500 er såret. Tallene kan stige ytterligere. De hardest rammete områdene ligger i fem provinser. Det er i hovedsak små landsbyer i rurale strøk og i fjellområder som er rammet. Dette gir store utfordringer for redningsinnsatsen.
Den internasjonale Røde Kors-føderasjonen (IFRC) utløste raskt 1 million sveitsiske franc fra sitt krisefond. Norge bidrar tidlig hvert år til dette fondet slik at penger umiddelbart kan gjøres tilgjengelig for kriserespons gjennom nasjonale Røde Kors- og Røde Halvmåneforeninger. Om lag ti prosent av midlene i IFRCs krisefond er norske. IFRC anslår at om lag 5 000 mennesker ble nådd med assistanse de første dagene via dette fondet.
Den 12. september lanserte så organisasjonen en appell på 75 millioner sveitsiske franc for å kunne bidra med nødhjelp til 500 000 rammete mennesker, av en berørt befolkning på totalt om lag 6,6 millioner. Denne appellen annonserte Norge straks 10 millioner kroner i støtte til. Nødhjelpen vil omfatte mat, husholdningsartikler, vann, sanitær og helsetjenester, samt husly til rammet befolkning, inkludert internt fordrevne og vertssamfunn. Arbeidet utføres i hovedsak av den marokkanske Røde Halvmåne-foreningen, som har utbredt tilstedeværelse i landet med over 8 500 frivillige og ca. 440 ansatte.
Marokkanske myndigheter leder koordineringen av hjelpearbeidet, både de nasjonale og internasjonale aspektene ved responsen, slik at denne blir effektiv og når frem til dem som er rammet. I mange land, deriblant Marokko, spiller nasjonale Røde Kors- og Røde Halvmåneforeninger en viktig rolle i dette arbeidet.
Det er et førende prinsipp i humanitær kriserespons at internasjonale bidrag utløses på anmodning fra nasjonale myndigheter eller der FN eller Røde Kors har blitt gitt en slik rolle av nasjonale myndigheter. En viktig grunn til dette er å sikre at riktig type hjelp kommer frem først. Det er mange eksempler på at ikke-etterspurt innsats kan ta opp begrenset kapasitet og dermed forsinke responsen. Dersom marokkanske myndigheter anmoder Norge om spesifikk bistand i hjelpearbeidet, vil dette vurderes fortløpende av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap og komme i tillegg til den humanitære støtten. Vi har ikke pr. i dag mottatt noen slik henvendelse.
FN har på sin side styrket sin tilstedeværelse og står klar til å bistå myndigheter og organisasjoner på bakken. Også der FN spiller en sentral rolle bidrar Norge til umiddelbar kriseinnsats gjennom FNs nødhjelpsfond – CERF (Central Emergency Response Fund) – som vi støtter årlig.
Utenriksdepartementet står i løpende kontakt med Norges ambassade i Marokko, FN og humanitære organisasjoner om situasjonen i landet og vil vurdere ytterligere støtte dersom det meldes om behov.