Svar på spørsmål om Nansen-programmet

Skriftlig spørsmål nr. 2925 (2022-2023)
Datert 21.08.2023

Fra Representanten Himanshu Gulati (FrP) til utenriksministeren:

Vil både små og store norske NGOer som bidro humanitært og hjalp det ukrainske folk etter krigens utbrudd kunne være kvalifisert til å motta midler fra Nansen-programmet for gjenoppbyggingsprosjekter sammen med sine ukrainske samarbeidspartnere, hvor kan de søke på slike midler for relevante prosjekter, og vil utenriksministeren sørge for at nettopp NGOer startet av norske ildsjeler for å hjelpe det ukrainske folk da krigen startet også får være en del av Nansen-programmets midler dersom de har relevante prosjekter?

Utenriksministerens svar:

Frivillige har lagt ned en enorm innsats for det ukrainske folk og stat over lang tid. Vi så det allerede under verdighetsrevolusjonen vinteren 2013-2014. Så fulgt av Russlands okkupasjon av Krym og framprovosering av konflikten i Donbas. Og ikke minst siden Russlands fullskala invasjon 24. februar 2022. Blant disse nettverkene av frivillige personer og sivilsamfunnsorganisasjoner finner vi mange nordmenn, med og uten tidligere bånd til Ukraina. Disse har gitt et stort bidrag i kampen for Ukraina og menneskene der – enten de er i hjemlandet eller på flukt. Denne innsatsen fortjener anerkjennelse.

Det norske Nansen-programmet for Ukraina er uten sidestykke i norsk historie med en total økonomisk ramme på 75 milliarder kroner over fem år. Dette stiller høye krav til forsvarlig og effektiv forvaltning. Desto mer siden støtten er for et land i krig, hvor korrupsjon er et omfattende samfunnsproblem.

I den politiske avtalen av 16. februar 2023, samt Prop. 44 S (2022-2023) ligger det en rekke føringer for støtten under Nansen-programmet: Ukrainas behov skal ligge til grunn for den norske støtten. Støtten skal kjennetegnes av god internasjonal koordinering. Støtten skal være ubunden. Internasjonalt anerkjente organisasjoner med dokumentert leveringsevne, god kapasitet og gode kontrollsystemer skal være foretrukne kanaler. Samtidig skal Nansen-programmet også kjennetegnes av stor fleksibilitet.

I den første fasen prioriteres militær støtte, humanitær bistand og bidrag til å opprettholde sivil infrastruktur, samt støtte til ukrainske myndigheter slik at de kan opprettholde kritiske samfunnsfunksjoner. Den europeiske bank for gjenoppbygging og utvikling (EBRD) og Verdensbanken er viktige kanaler, og det er et mål å begrense antall avtaler.

For å ivareta en forsvarlig forvaltning, ble det besluttet at den sivile og humanitære støtten skal forvaltes av Norges fremste kompetansemiljø, Norad. Norad har fått i oppgave å utarbeide forslag til støtteordninger for sivilt samfunn. Ukraina har et sterkt sivilt samfunn og ukrainske organisasjoner vil være den primære målgruppen. Norske frivillige organisasjoner med et etablert samarbeid med ukrainske organisasjoner og god kontekstforståelse, vil også kunne søke. 

Som forespeilet i den politiske avtalen og Prop. 44 S vil Regjeringen senere i høst fremme en egen stortingsmelding om Nansen-programmet, hvor det norske engasjementet i Ukraina skal vurderes nærmere. Utenriksdepartementet er i gang med dette arbeidet.