Svar på spørsmål om FNs resolusjon om atomvåpens humanitære konsekvenser

Skriftlig spørsmål nr. 13 (2023-2024)
Datert 03.10.2023

Fra representanten Dag-Inge Ulstein (KrF) til utenriksministeren:

Vil utenriksministeren gi ordre om norsk ja-stemme når FNs 78. generalforsamling skal ta stilling til resolusjonen om atomvåpens humanitære konsekvenser, og vil hun ta politiske initiativer overfor andre Nato-land for å få flere av dem til å gå sammen om å stemme ja?

Utenriksministerens svar:

Arbeidet med humanitære konsekvenser er svært viktig for regjeringen. I vårt hovedinnlegg til FNs 1. komité for nedrusting og internasjonal sikkerhet 3. oktober sa vi følgende:

«Enhver bruk av kjernevåpen ville hatt globale konsekvenser. De humanitære og miljømessige konsekvensene ville vært katastrofale. Ja, det er i interesse av hele menneskehetens overlevelse at kjernevåpen aldri blir brukt igjen. En kjernevåpenkrig kan ikke vinnes, og må aldri utkjempes. Vi kan derfor ikke tillate at terskelen for bruk av kjernevåpen blir senket. Vi må opprettholde vår innsats for å redusere risiko og bane vei for framtidige nedrustings- og rustningskontrollavtaler.»

FNs 1. komité for nedrusting og internasjonal sikkerhet behandler en lang rekke av resolusjoner og vedtak hvert år. I fjor ble det fremmet 75 slike, og vi forventer et tilsvarende antall i år. Realitetsbehandlingen av resolusjoner starter fredag 27. oktober.

Norge støtter opp om flere resolusjoner som fremmer konkrete tiltak for nedrustning og arbeidet for målet om en verden uten kjernevåpen. Forhandlingene av resolusjonstekstene er pågående. Norge fremmer i år, sammen med Brasil, Nederland, Sveits, Sør-Afrika og Storbritannia, en resolusjon om verifikasjon av nedrusting. Denne støtter opp om enigheten i FNs ekspertgruppe om samme tema, som konkluderte sitt arbeid mai i år. Norge har ledet gruppen og dens arbeid over to år. Dette er et av ytterst få områder hvor man ser fremgang innen kjernefysisk nedrustning i FN.

I en tid med krig i Europa og trusler fra Russland om bruk av kjernevåpen, legger regjeringen stor vekt på samhold og solidaritet innen Nato. Vi har løpende dialog med våre allierte om behandlingen av resolusjoner til FNs 1. komité, deriblant resolusjonen om humanitære konsekvenser av kjernevåpen. Tradisjonelt har et ti-talls land i Nato stemt nei til resolusjonen om humanitære konsekvenser. Norge, sammen med flere andre Nato-land, har avstått.

Regjeringen vil ta endelig beslutning om norsk stemmegivning på de ulike resolusjonen i dagene før votering finner sted.