EF-rettsakter som etter en foreløpig oversikt vil kunne behandles i EØS-komiteen 27. september 2002

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Støre

Utgiver: Utenriksdepartementet

Dato: 11.09.2002

Vedlegg I Veterinære og plantesanitære forhold

Kapittel I Veterinære forhold

301 D 0498Kommisjonsvedtak 2001/498/EF av 19. juni 2001 om åttende endring av vedtak 95/124/EF vedrørende liste over oppdrettsanlegg i Tyskland med godkjent fristatus for infeksiøs hematopoietisk nekrose og hemorrhagisk virusseptikemi

Sammendrag av innholdet

Rettsakten endrer vedlegg til vedtak 95/124/EF, som inneholder liste over godkjente oppdrettsanlegg mhp. infeksiøs hematopoietisk nekrose (IHN) og hemorrhagisk virusseptikemi (VHS) i Tyskland. Endringen innebærer at to nye oppdrettsanlegg gis godkjent fristatus for IHN og VHS. Vedtak 95/124/EF er en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 69/98 av 17. juli 1998).

Merknader

Rettsakten medfører ikke behov for regelverksendring.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Helsedepartementet, Fiskeridirektoratet, Statens dyrehelsetilsyn, Statens landbrukstilsyn og Statens næringsmiddeltilsyn er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

301 D 0525Kommisjonsvedtak 2001/525/EF av 28. juni 2001 som endrer vedtak 2000/680/EF om godkjenning av beredskapsplaner for kontroll av fjørfeinfluensa og Newcastle disease

Sammendrag av innholdet

Rettsakten endrer vedlegget i vedtak 2000/680/EF (innlemmet i EØS-avtalen ved EØS-komiteens beslutning nr. 148/2001 av 11. desember 2001). Vedlegget er en liste over medlemsland som har godkjente beredskapsplaner for kontroll av fjørfeinfluensa og Newcastle disease. Listen omfatter Belgia, Danmark, Finland, Frankrike, Hellas, Irland, Italia, Luxembourg, Nederland, Portugal, Spania, Storbritannia, Sverige, Tyskland og Østerrike.

Merknader

Rettsakten får ingen praktiske konsekvenser for Norge og krever ikke gjennomføring i norsk rett.

Sakkyndige instansers merknader

301 D 0541Kommisjonsvedtak 2001/541/EF av 9. juli 2001 om niende endring av vedtak 95/124/EF vedrørende liste over oppdrettsanlegg i Tyskland med godkjent fristatus for infeksiøs hematopoietisk nekrose og hemorrhagisk virusseptikemi

Sammendrag av innholdet

Rettsakten endrer vedlegg til vedtak 95/124/EF som inneholder liste over godkjente oppdrettsanlegg mhp. infeksiøs hematopoietisk nekrose (IHN) og hemorrhagisk virusseptikemi (VHS) i Tyskland. Endringen innebærer at 10 nye oppdrettsanlegg gis godkjent fristatus for IHN og VHS. Vedtak 95/124/EF er en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 69/98 av 17. juli 1998).

Merknader

Rettsakten medfører ikke behov for regelverksendring.

Sakkyndige instansers merknader

301 D 0552Kommisjonsvedtak 2001/552/EF av 11. juli 2001 om annen endring av vedtak 98/357/EF som fastsetter liste over godkjente fiskeoppdrettsanlegg i Italia

Sammendrag av innholdet

Rettsakten endrer vedlegg til vedtak 98/357/EF, som inneholder liste over godkjente oppdrettsanlegg mhp. infeksiøs hematopoietisk nekrose (IHN) og hemorrhagisk virusseptikemi (VHS) i Italia. Endringen innebærer at ett nytt oppdrettsanlegg gis godkjent fristatus for IHN og VHS. Vedtak 98/357/EF er en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 76/1999 av 25. juni 1999).

Merknader

Rettsakten medfører ikke behov for regelverksendring.

Sakkyndige instansers merknader

301 D 0553Kommisjonsvedtak 2001/553/EF av 12. juli 2001 om fjerde endring av vedtak 95/125/EF om Frankrikes status når det gjelder infeksiøs hematopoietisk nekrose og hemorrhagisk virusseptikemi

Sammendrag av innholdet

Rettsakten endrer vedlegg til vedtak 95/125/EF, som inneholder liste over godkjente soner mhp. infeksiøs hematopoietisk nekrose (IHN) og hemorrhagisk virusseptikemi (VHS) i Frankrike. Endringen innebærer at en ny sone "Du bassin versant de la Sélune" godkjennes som fri for IHN og VHS. Vedtak 95/125/EF er en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 69/98 av 17. juli 1998).

Merknader

Rettsakten medfører ikke behov for regelverksendring.

Sakkyndige instansers merknader

301 D 0576Kommisjonsvedtak 2001/576/EF av 13. juli 2001 som godkjenner program fremlagt av Italia for å oppnå status for godkjente soner, samt godkjent fristatus for anlegg i ikke godkjent sone mht infeksiøs hematopoietisk nekrose (IHN) og hemorrhagisk virusseptikemi (VHS) og oppheving av kommisjonsvedtakene 98/359/EF og 2000/310/EF

Sammendrag av innholdet

Italia har lagt frem tilleggsprogram med sikte på å oppnå status som godkjent sone mht. IHN og VHS for et område i regionen Veneto (Province of Belluno). Italia har også lagt frem et tilleggsprogram for å oppnå fristatus for to anlegg i ikke godkjente soner. Rettsakten godkjenner fremlagte programmer samtidig som tidligere vedtak med godkjenning av programmer for å oppnå status som godkjente soner (kommisjonsvedtak 98/359/EF) og fristatus for anlegg i ikke godkjente soner (kommisjonsvedtak 2000/310/EF) oppheves. Navn på soner og anlegg som programmet omfatter føres opp i vedlegg til kommisjonsvedtak 2001/576/EF.

Merknader

Vedtaket er rettet mot Italia og medfører ikke behov for regelverksendring.

Sakkyndige instansers merknader

301 D 0577Kommisjonsvedtak 2001/577/EF av 25. juli 2001 om fastsettelse av tidspunktet når avsendelse fra Portugal av storfeprodukter under det dato-baserte eksportsystemet kan starte i medhold av artikkel 22(2) i kommisjonsvedtak 2001/376/EF

Sammendrag av innholdet

Kommisjonsvedtak 1998/653/EF fastsatte vernetiltak som følge av forekomsten av BSE (bovin spongiform encefalopati) i Portugal, og forbød eksport av storfeprodukter fra Portugal. Dette vedtaket er gjennomført i norsk lovgivning som importforbud. Vedtak 1998/653/EF ble opphevet ved kommisjonsvedtak 2001/376/EF som fastsetter vilkårene for et dato-basert eksportsystem for levende storfe og storfeprodukter samt storfekjøtt og storfekjøttprodukter fra Portugal. Artikkel 22(2) sier at avsendelsen av varer fremstilt under eksport-systemet kan starte fra det tidspunkt som Kommisjonen bestemmer, etter at den har utført inspeksjoner i Portugal beskrevet i artikkel 21. Kommisjonsvedtak 2001/577/EF fastsetter start-tidspunktet til 1. august 2001.

Merknader

Kommisjonsvedtak 2001/376/EF og 2001/577/EF er gjennomført i norsk rett ved endring 6. november 2001 nr. 1244 i forskrift 1. mars 1999 nr. 276 om særskilte beskyttelsestiltak som er nødvendige pga. BSE i Portugal. Vedtak 2001/577/EF krever i tillegg endring i forskrift 1. desember 1999 nr. 1200 om forbud, inntil videre, mot import av ferskt kjøtt og næringsmidler som inneholder kjøtt, av storfe slaktet i Portugal.

Sakkyndige instansers merknader

301 D 0618Kommisjonsvedtak 2001/618/EF av 23. juli 2001 om tilleggsgarantier med henblikk på Aujeszky`s disease ved handel med svin innen Fellesskapet, om kriterier for opplysningene som skal gis om sykdommen og oppheving av vedtakene 93/24/EØF og 93/244/EØF

Sammendrag av innholdet

Rettsakten endrer bestemmelsene for tilleggsgarantier når det gjelder Aujeszky`s disease (AD) da dette også er gjort i OIEs International Animal Health Code (OIE = Det internasjonale kontor for epizootier). De to tidligere vedtakene 93/24/EØF og 93/244/EØF er opphevet for å få samlet alt i ett vedtak. Vedtaket skal gjelde fra 1. juli 2002.

Merknader

Norge har offisiell fristatus og krav om tilleggsgarantier for AD, jf ESA-vedtak nr. 226/96/COL. Rettsakten er gjennomført i forskrift 25. mars 2002 nr. 304 om dyrehelsemessige betingelser for innførsel og utførsel av svin.

Sakkyndige instansers merknader

301 D 0660Kommisjonsvedtak 2001/660 av 6. august 2001 om oppdatering av vedtak 2000/112/EF med hensyn til fordeling av antigen-reserver mellom antigenbanker

Sammendrag av innholdet

Rettsakten erstatter vedlegget i vedtak 2000/112/EF som fastsetter detaljer vedrørende fordeling av antigener mellom antigenbankene. Endringene består bl.a. i at fordelingen av antigentypene endres. Vedtak 2000/112/EF er del av EØS-avtalen (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 124/2001 av 23. november 2001).

Merknader

Rettsakten medfører ikke behov for regelverksendring.

Sakkyndige instansers merknader

301 D 0672Kommisjonsvedtak 2001/672/EF av 20. august 2001 som fastsetter spesielle regler ved flytting av storfe når de skal på sommerbeite i fjellområder

Sammendrag av innholdet

Rettsakten etablerer regler for et utvidet system for sporing av storfe i landenes storfedatabaser (registrering, rapportering, rutiner) når de er på beite i fjellområder. Det er frivillig å ta i bruk bestemmelsene, og de vil gjelde i spesifikke medlemsstater i regioner og fjellområder som angitt i vedlegget til rettsakten.

Merknader

Statens dyrehelsetilsyn, som er ansvarlig myndighet, har vurdert det som uaktuelt for Norge å etablere en slik ordning på nåværende tidspunkt. Det vil kunne tas opp senere ved behov. Norge og navngitte regioner og beiteområder i Norge må da listeføres i vedlegget til kommisjonsvedtaket. Det må i tilfelle gjøres mindre endringer i forskrift 31. desember 1998 nr. 1482 om merking, registrering og rapportering av storfe.

Foreløpig får rettsakten ingen praktiske konsekvenser for Norge og krever ikke gjennomføring i norsk rett.

Sakkyndige instansers merknader

301 D 0738Kommisjonsvedtak 2001/738/EF av 17. oktober 2001 om godkjenning av planen for overvåking og kontroll av salmonella hos fjørfe lagt frem av Nederland

Sammendrag av innholdet

Rettsakten godkjenner planen for overvåking og kontroll av salmonella hos fjørfe lagt frem av nederlandske veterinærmyndigheter. Vedtaket er rettet mot Nederland.

Merknader

Rettsakten krever ikke gjennomføring i norsk rett.

Sakkyndige instansers merknader

301 D 0746Kommisjonsvedtak 2001/746/EF av 17. oktober 2001 om tilleggsgarantier med henblikk på Aujeszky’s disease for svin som skal til visse deler av Tyskland, og endring av vedtakene 93/24/EØF, 93/244/EØF og 2001/618/EF

Sammendrag av innholdet

Rettsakten endrer vedleggene i 93/24/EØF og 93/244/EØF som lister opp land/områder som er fri for AD og som ikke vaksinerer mot AD, og land/områder som har godkjent kontrollprogram for AD. Endringene gjelder Tyskland. Vedtakene 93/24/EØF og 93/244/EØF er begge del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg nr. 2 til St.prp. nr. 40 for 1993-94). Vedtak 2001/618/EF er omtalt ovenfor.

Merknader

Rettsakten medfører ikke behov for regelverksendring.

Sakkyndige instansers merknader

301 D 0783Kommisjonsvedtak 2001/783/EF av 9. november 2001 om beskyttelses- og overvåkingssoner mhp. bluetongue, og bestemmelser om flytting av dyr innen og ut av sonene

Sammendrag av innholdet

Rettsakten etablerer soner i Italia, Hellas, Frankrike og Spania. Det er forbudt å flytte dyr og avlsmateriale av dyr som er mottakelige for bluetongue fra sonene.Det er likevel lov å sende dyr/avlsmateriale til andre medlemsland dersom visse vilkår er oppfylt. Det er også satt opp bestemmelser for flytting av dyr/avlsmateriale fra sonene til andre områder innen samme land, og bestemmelser for transitt av dyr/avlsmateriale gjennom sonene.

Vedtaket opphever vedtak 2001/138/EF, som var rettet mot de enkelte land som er berørt. Vedtak 2001/138/EF ble innlemmet i EØS-avtalen ved EØS-komiteens beslutning nr. 73/2002 av 25. juni 2002.

Merknader

Rettsakten er som beskyttelsestiltak allerede gjennomført i norsk rett jf. EØS-avtalens vedlegg I, I Veterinære forhold, nr. 3b i innledende del.

Sakkyndige instansers merknader

301 D 0808Kommisjonsvedtak 2001/808/EF av 14. november 2001 som endrer vedtak 2001/296/EF med hensyn til liste over autoriserte laboratorier for undersøkelse av beskyttelseseffekten av vaksinasjon mot rabies hos visse kjøttetende husdyr

Sammendrag av innholdet

Rettsakten endrer den listen over godkjente laboratorier for undersøkelse av antistofftiter mot rabies som ligger i vedlegget til vedtak 2001/296/EF. Sistnevnte vedtak ble innlemmet i EØS-avtalen ved EØS-komiteens beslutning nr. 75/2002 av 25. juni 2002.

Merknader

Rettsakten krever endring i forskrift 31. desember 1998 nr. 1478 om dyrehelsemessige betingelser for innførsel og utførsel av visse dyrearter

Sakkyndige instansers merknader

301 D 0812Kommisjonsvedtak 2001/812/EF av 21. november 2001 som fastsetter kravene for godkjenning av grensekontrollstasjoner som er ansvarlige for veterinærkontroll av produkter som importeres til Fellesskapet fra tredjestater

Sammendrag av innholdet

Rettsakten fastsetter krav til godkjenning av grensekontrollstasjoner ansvarlig for veterinær kontroll av produkter som føres inn i EØS-området fra tredjeland. Vedtaket innebærer klarere og mer utfyllende krav for godkjenning av grensekontrollstasjoner med ansvar for veterinærkontroller av varer fra tredjeland.

Merknader

Rettsakten medfører behov for endringer i instruks om grensekontrollstasjoner m.v. av 13.09.2001 og midlertidig forskrift 3. januar 2001 nr. 5 om godkjenning m.v. av grensekontrollstasjoner med tilhørende kontrollsentra underlagt Fiskeridirektoratets myndighet.

Sakkyndige instansers merknader

301 D 0847Kommisjonsvedtak 2001/847/EF av 30. november 2001 om endring for tredje gang av vedtak 2000/721/EF vedrørende endring av det italienske vaksinasjonsprogrammet mot aviær influensa og gjeldende handelsrestriksjoner for ferskt kjøtt fra vaksinerte kalkuner

Sammendrag av innholdet

Rettsakten åpner for bruk av en nyutviklet laboratorietest for å identifisere vaksinestammen som har vært benyttet i Italia, og dermed å kunne skille mellom fugler med vaksinestamme og fugler med villstamme. På bakgrunn av dette fikk Italia også visse lempninger i handelsrestriksjonene som gjelder for kjøtt fra områder som benytter vaksinen.

Merknader

Rettsakten er som beskyttelsestiltak allerede gjennomført i norsk rett, jf. EØS-avtalens vedlegg I, I Veterinære forhold, nr. 3b i innledende del.

Sakkyndige instansers merknader

301 D 0867Kommisjonsvedtak 2001/867/EF av 3. desember 2001 om endring av direktiv 90/539/EØF angående helsesertifikater for handel med fjørfe og rugeegg innen Fellesskapet

Sammendrag av innholdet

Rettsakten endrer helsesertifikatmodellene for handel med fjørfe og rugeegg innen Fellesskapet. Endringene gjelder bekreftelse av vaksinasjonsstatus for Newcastle disease. Direktiv 90/539/EØF er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg nr. 2 til St.prp. nr. 100 for 1991-92).

Merknader

Rettsakten medfører ikke behov for ytterligere regelverksendring. De nødvendige endringer er tatt inn i forskrift 28. desember 2001 nr. 1616 om dyrehelsemessige betingelser for innførsel og utførsel av fjørfe og rugeegg.

Sakkyndige instansers merknader

301 D 0872Kommisjonsvedtak 2001/872/EF av 7. desember 2001 som godkjenner planene for opptak av fisk i anlegg smittet med infeksiøs lakseanemi (ILA) i UK og Irland og oppheving av vedtak 2001/494/EF

Sammendrag av innholdet

Rettsakten godkjenner planene til Irland og Nord-Irland angående avliving av fisk i anlegg som er infisert med ILA og føyer godkjenningen sammen med tidligere vedtak om godkjente planer for England, Skottland og Wales.

Merknader

Planene angår ikke Norge slik de foreligger, men kan ha interesse dersom ordningen utvides til å gjelde hele EU. Planene avviker noe i forhold til norske retningslinjer gitt i forskrift 31. desember 1997 nr. 1470 om soner for forebygging, begrensning og utrydding av infeksiøs lakseanemi og retningslinjer for håndtering av ILA, versjon fra 10. juli 1998, sist endret 31. mai 2000

Rettsakten medfører ikke behov for regelverksendring.

Sakkyndige instansers merknader

301 D 0905Kommisjonsvedtak 2001/905/EF av 18. desember 2001 som godkjenner bekjempelsesprogram mot Aujeszky’s disease for Belgia og Nederland, angående tilleggsgarantier for svin som skal til Belgia og Nederland, og endring av vedtak 93/244/EØF og 2001/618/EF

Sammendrag av innholdet

Rettsakten føyer Belgia og Nederland til på listen over land/regioner som har godkjent bekjempelsesprogram mot Aujeszky’s disease og derfor kan kreve tilleggsgarantier mot sykdommen. Vedtak 93/244/EØF er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg nr. 2 til St.prp. nr. 40 for 1993-94). Vedtak 2001/618/EF er omtalt ovenfor.

Merknader

Rettsakten medfører ikke behov for regelverksendring.

Sakkyndige instansers merknader

301 L 0088Rådsdirektiv 2001/88/EF av 23. oktober 2001 som endrer rådsdirektiv 91/630/EØF som fastsetter minimumsstandarder for beskyttelse av svin

301 L 0093Kommisjonsdirektiv 2001/93/EF av 9. november 2001 som endrer rådsdirektiv 91/630/EØF som fastsetter minimumsstandarder for beskyttelse av svin

Sammendrag av innholdet

Rettsaktene fastsetter endringer i rådsdirektiv 91/630/EØF. De innebærer at det fastsettes:

detaljerte krav til underlaget i binger til smågris, slaktegris og drektige purker
forbud mot å lage husdyrrom som innebærer fiksering av purker og et forbud mot fiksering av purker etter 1. januar 2006
forbud mot å ha purker i enkeltbinger fra fire uker etter bedekning til sju dager før forventet fødsel
arealkrav for purker, samt krav om at purker må ha permanent adgang til materiale som det kan graves i, at purker i grupper må fôres på en slik måte at de kan få tilstrekkelig mat uten å bli angrepet av andre, og at fôringen må være sammensatt slik at den er tilfredsstillende ernæringsmessig og gir tilstrekkelig materiale å tygge på
krav om arealstørrelse og utforming for hold av råne
krav om tilstrekkelig fiber og energi i fôr
krav om at tannklipping bare kan skje de første sju dagene etter at grisungene er født
krav om at verken tannklipping eller halekupering kan foretas rutinemessig og bare skal foretas når det er nødvendig for å unngå skader på dyr i bingene
tannklipping, halekupering, kastrering og knavring bare kan foretas av veterinær eller annet dertil trenet personell som viser at de kan teknikken og utviser nødvendig hygiene. Halekupering og kastrasjon på dyr eldre enn sju dager kan bare foretas av veterinær under anestesi og forlenget analgesi av veterinær
krav om at purker som settes i fødebinge skal være grundig vasket
krav om tilstrekkelig materiale i fødebinge til at purka kan lage et fødereir, med mindre det er teknisk umulig
grupper av griser skal blandes så lite som mulig, om det skjer må det fortrinnsvis skje i løpet av første uke etter avvenning.

Det er krav om implementering av rettsaktene i nasjonalt regelverk innen 1. januar 2003. Noen av kravene foreslås gitt ikrafttreden for nybygg fra og med 1. januar 2003. Kravene blir gjort gjeldende for alle bygninger for svin fra og med 1. januar 2013.

Direktiv 91/630/EØF er en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 69/98 av 17. juli 1998).

Merknader

Direktivene fastsetter mer detaljerte krav enn det som følger av forskrift av 15. januar 1996 nr. 91 om hold av storfe og svin. Statens dyrehelsetilsyns retningslinjer av 22. februar 1996 for hold av storfe og svin legges til grunn ved norske tilsynsmyndigheters vurdering av nye driftsbygninger (som er godkjenningspliktige). Retningslinjene er også normgivende for administrativ praksis ved tilsyn i eksisterende bygninger. En del av kravene i direktivene er nedfelt i retningslinjene.

Det er imidlertid i dagens lovgivning/administrative praksis:

ingen begrensninger på hold av purker i enkeltbinger

ingen krav til minste lengde på korteste side gruppebinger for drektige purker

ingen krav til redemateriale for purke

ingen spesielle krav til binge for råne

ingen opplæringskrav til svinerøktere.

Kravene avviker også noe fra norske retningslinjer når det gjelder bredde på planker i spaltegulv.

Rettsaktene krever endring i forskrift om hold av storfe og svin.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsaktene har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Helsedepartementet, Fiskeridirektoratet, Statens dyrehelsetilsyn, Statens landbrukstilsyn og Statens næringsmiddeltilsyn er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Kapittel II

F^ rvarer

302 L 0002Europaparlaments- og rådsdirektiv 2002/2/EF av 28. januar 2002 om endring av rådsdirektiv 79/373/EØF om omsetning av fôrblandinger og oppheving av kommisjonsdirektiv 91/357/EØF

Sammendrag av innholdet

Rådsdirektiv 79/373/EØF og kommisjonsdirektiv 91/357/EØF er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg 2 til St.prp. nr. 100 (1991-92), bind 9 s. 119 og s. 139). Direktiv 2002/2/EF gir retningslinjer for merking av og opplysninger om fôrblandinger til omsetning beregnet på produksjonsdyr og/eller selskapsdyr for å bedre sporbarheten:

Ved merking av alle fôrblandinger skal partiets referansenummer angis. Det er ikke lenger valgfritt om en angir dette eller produksjonsdato som vareopplysning
Merkingen av alle fôrblandinger til andre dyr enn selskapsdyr skal inneholde opplysninger om hvor den eksakte vekt-% av de ulike råvarene i blandingen kan skaffes (oppgi navn, adresse, tlf nr, E-postadresse til den ansvarlige for de gitte opplysningene.) Opplysninger om prosentvis sammensetning skal gis på forespørsel fra kundene
Opplysninger om holdbarhetsdato, nettovekt, partiets referansenr. og virksomhetens godkjennings- eller registreringsnr. kan angis utenfor det innrammede feltet for obligatoriske opplysninger. I såfall skal det angis hvor de er å finne
Alle fôrmidler som brukes i fôrblandinger skal angis med spesifikt navn og føres opp etter følgende regler:
1. i fôrblandinger til andre dyr enn selskapsdyr skal råvarene føres opp med navn og i fallende rekkefølge etter vekt-% i blandingen. Det aksepteres et avvik på +/- 15% fra deklarert innhold til beregnet innhold
2. i fôrblandinger til selskapsdyr kan enten råvarene føres opp med mengde eller ved navn i fallende rekkefølge etter vekt-% i blandingen, som i dag
3. i fôrblandinger til selskapsdyr kan råvarens spesifikke navn erstattes med kategoribetegnelse, som i dag. Tilhører ikke fôrmidlet noen av de tillatte kategorier, skal det føres opp med navn og etter vekt i rekkefølge i forhold til kategoriene
4. innholdet av visse fôrmidler i fôr til selskapsdyr oppgis som i dag
Senest 15.11.2006 vil Kommisjonen forelegge en rapport til Europaparlamentet og Rådet på basis av opplysninger fra medlemslandene om implementering av dette direktivets bestemmelser. Det legges særlig vekt på kvantumsangivelse av de ulike råvarene i fôrblandinger og toleranse for avvik for å legger fram forslag til forbedret regelverk
Kommisjonsdirektiv 91/357 EF oppheves fra 06.11.2003
Medlemsstatene skal senest 06.03.2003 ha vedtatt og publisert lover, regler og administrative rutiner for å etterkomme dette direktivet, og Kommisjonen skal informeres om dette. Det endrede regelverket skal iverksettes fra 06.11.2003, med henvisning til dette direktivet.

Merknader

Rettsakten krever endring i forskrift 18. mars 1999 nr. 364 om fôrvarer til fisk og forskrift av 4. juli 2001 nr. 1164 om fôrvarer. De bestemmelser som direktivet angir for å bedre sporbarheten, må tas inn i forskriften.

Sakkyndige instansers merknader

Landbrukstilsynet og Fiskeridirektoratet har vurdert rettsakten og uttalt at de anser det som viktig for kunden å ha kjennskap til råvaresammensetningen i fôrblandinger til produksjonsdyr. En åpen deklarasjon vil også være av stor betydning for å sikre bedre sporbarhet. Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Helsedepartementet, Fiskeridirektoratet, Statens dyrehelsetilsyn, Statens landbrukstilsyn og Statens næringsmiddeltilsyn er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

302 R 0256Kommisjonsforordning (EF) nr. 256/2002 av 12. februar 2002 om foreløpig godkjenning av nye tilsetningsstoffer til fôr, forlengelse av foreløpig godkjenning av et tilsetningsstoff og permanent godkjenning av et tilsetningsstoff

Sammendrag av innholdet

Rettsakten fastsetter endringer for noen tilsetningsstoffer:

Stoffene E 535 Natrium ferrocyanid og E 536 Kalium ferrocyanid er foreløpig godkjent som tilsetningsstoff til fôr i gruppen bindemidler, antiklumpemidler og koaguleringsmidler. Stoffene er tillatt bruk i fôrblandinger til alle dyrearter. Godkjenningen gjelder fram til 01.03.2006.
Mikroorganismen 1 Bacillus cereus var. toyoi har fått sin foreløpige godkjenning forlenget fram til 07.10.2004 for bruk som tilsetningsstoff i fôr til slaktekylling, verpehøner, kalver, storfe til kjøttproduksjon, avlskaniner og kaniner til slakt.
Mikroorganismen E 1701 Bacillus cereus var. toyoi er permanent godkjent som tilsetningsstoff i fôr til smågris og purker.

Merknader

Rettsakten krever endring i forskrift 4. juli 2001 nr. 1164 om fôrvarer.

Sakkyndige instansers merknader

Kapittel III

Plantesanitære forhold

302 D 0098Kommisjonsvedtak 2002/98/EF av 28. januar 2002 om midlertidig handel med frø av en art som ikke oppfyller kravene i rådsdirektiv 69/208 EØF

Sammendrag av innholdet

Vedtaket gir Frankrike tillatelse til å omsette frø av fiberlin med lavere spireevne (88%) enn direktivet fastsetter (92%). Øvrige land gis samme betingelser etter vanlige prosedyrer.

Merknader

Rettsaktens innhold er uproblematisk.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurder i Spesialutvalget for landbruk, der Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Helsedepartementet, Fiskeridirektoratet, Statens dyrehelsetilsyn, Statens landbrukstilsyn og Statens næringsmiddeltilsyn er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

301 L 0064Rådsdirektiv 2001/64/EF av 19. juni 2001 om endring av rådsdirektiv 66/401/EØF om handel med frø av forvekster og rådsdirektiv 66/402/EØF om handel med såkorn

Sammendrag av innholdet

Direktivet gjelder en permanent ordning for omsetning av frø i løs vekt. Det har vært gjennomført forsøk på området siden 1994. Direktivene 66/401/EØF og 66/402/EØF er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg nr. 2 til St.prp. nr. 100 for 1991-92).

Merknader

Rettsaktens innhold er uproblematisk.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Statens landbrukstilsyn og Landbruksdepartementet, som har funnet rettsakten relevant og akseptabel.

302 L 0008Kommisjonsdirektiv 2002/8/EF av 6. februar 2002 om endring av direktiv 72/168/EØF og 72/180/EØF om fastsettelse av kjennetegn og minstekrav for prøving av landbruksplanter

Sammendrag av innholdet

Direktivet endrer detaljer i hvilke kjennetegn som skal registreres ved nyhetsprøving av sorter innen korn, jordbruksvekster og grønnsaksvekster. EU har hatt mindre strenge krav enn UPOV (= International Union for the Protection of New Varieties of Plants, der Norge er medlem). Endringene gjør at kravene nå samkjøres. Nye krav trådte i kraft fra 31. mars 2002.

Direktivene 72/168/EØF og 72/180/EØF er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg nr. 2 til St.prp. nr. 100 for 1991-92).

Merknader

Innholdet er uproblematisk.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Statens landbrukstilsyn og Landbruksdepartementet, som har funnet rettsakten relevant og akseptabel.

Vedlegg II

Tekniske forskrifter, standarder, prøving og sertifisering

Kapittel I

Kjøretøyer

301 L 0100 Europaparlaments- og rådsdirektiv 2001/100/EF av 7. desember 2001 om endring av rådsdirektiv 70/220/EØF om tiltak mot luftforurensing forårsaket av utslipp fra motorkjøretøy; innføring av lavtemperaturtest for varebiler og større personbiler

Sammendrag av innholdet

Rådsdirektiv 70/220/EØF er innlemmet i EØS-avtalen vedlegg II kap. I nr. 3. Europaparlaments- og rådsdirektiv 2001/100/EF av 7. desember 2001 endrer rådsdirektiv 70/220/EØF om avgasskrav for lette motorvogner.

Rådsdirektiv 98/69/EF som endret rådsdirektiv 70/220/EØF, innførte en lavtemperaturtest (type VI-test) ved -7° C. Testen måler CO- og HC-utslipp. Det ble videre i direktiv 98/69 stilt krav til CO- og HC-utslipp for varebiler (N ₁, kl I) og personbiler (M ₁) med elektrisk tenning (bensinmotorer). Kravene gjelder ikke for biler for flere enn seks personer og biler med største tillatte totalvekt på over 2500 kg. Kravene gjelder for nye typegodkjenninger fra 1. januar 2002.

I henhold til artikkel 3 i direktiv 98/69/EF og artikkel 13 i rådsdirektiv 70/156/EØF, skulle Kommisjonen så tidlig som mulig og senest 31. desember 1999, foreslå grenseverdier for varebil klasse II og III.

I direktiv 2001/100/EF er det bestemt at lavtemperaturtesten skal gjennomføres for varebiler klasse II og III, personbiler konstruert for flere enn seks personer inkludert føreren og personbiler med totalvekt over 2500 kg, men ikke over 3500 kg. For disse større personbilene vil kravnivået være som for varebiler klasse II og III.

Biler med motor med elektrisk tenning som bare kan gå på gass (LPG/naturgass), eventuelt også med en bensintank på 15 liter eller mindre og hvor drift på bensin kun er beregnet på nødsituasjoner eller start av motor, behøver ikke gjennomføre lavtemperaturtesten.

Merknader

Forskrift av 4. oktober 1994 om tekniske krav og godkjenning av kjøretøy, deler og utstyr (kjøretøyforskriften), gir regler for avgasskrav. Rådsdirektiv 70/220/EØF er implementert i forskriften.

Gjeldende bestemmelser om lavtemperaturtest er tatt inn i forskriftens § 25-5 nr. 4.6. Kjøretøyforskriften må endres for å implementere direktiv 2000/100/EF. Da Norge ikke har produksjon av motorvogner med forbrenningsmotor, innebærer dette direktivet ingen større realitetsendringer, og påvirker for øvrig i svært liten grad norske interesser ut over dagens situasjon.

Direktivet vil for øvrig ikke få nevneverdige budsjettmessige, økonomiske eller administrative konsekvenser.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært til behandling i Spesialutvalget for tekniske handelshindringer der Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Fiskeridepartementet, Samferdselsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Utenriksdepartementet, Sosialdepartementet, Helsedepartementet, Post- og teletilsynet og Vegdirektoratet er representert. Rettsakten ble funnet relevant og akseptabel.

301 L 0116 Kommisjonsdirektiv 2001/116/EF av 20. desember 2001 om tilpassing til den tekniske utvikling av rådsdirektiv 70/156/EØF

Sammendrag av innholdet

Rådsdirektiv 70/156/EØF er innlemmet i EØS-avtalen (vedlegg II kap. I nr. 1). Direktiv 2001/116/EF er et endringsdirektiv til direktiv 70/156/EØF som er rammedirektivet for en felles typegodkjenningsordning av biler og deres tilhengere innen EØS-området. Direktivet er tidligere blitt endret en rekke ganger. Alle endringene i vedleggene er nå tatt inn i et konsolidert direktiv.

Endringene av direktivet er nødvendige for å forbedre typegodkjenningsprosedyrene og lette ibruktaking av kjøretøy i medlemsstatene. De viktigste endringer er:

Klarere forbindelse mellom særdirektiver og ekvivalente FN/ECE-regulativer.
Forbedrede retningslinjer for kontroll av produksjonen slik at det landet som har utstedt en typegodkjenning også har ansvar for å kontrollere at produksjonen er i samsvar med typegodkjenningen.
Harmonisering av prosedyrene for kontroll av produksjonen slik at dette ikke skal kunne være et konkurranseelement.

I tillegg til dette er det gjort en rekke mindre endringer for å forbedre typegodkjenningsprosedyrene og for å tilpasse disse til den tekniske utvikling.

Direktivet gjelder for personbiler, (kjøretøy i gruppe M1). Det er pr. i dag laget i alt 57 særdirektiver til typegodkjenningsdirektivet, bl.a. 70/157/EØF om støy og 71/320/EØF om bremser. Særdirektivene stiller krav til kjøretøy som skal typegodkjennes. Ikke alle særdirektiver er tilpasset typegodkjenning for flere kategorier kjøretøy selv om 70/156 åpner for dette. Særdirektivene blir imidlertid stadig oppdatert i takt med den tekniske utvikling og flere nye direktiver er under utarbeidelse.

Merknader

Vegtrafikkloven av 18. juni 1965 § 14 og forskrift om tekniske krav og godkjenning av kjøretøy, deler og utstyr (kjøretøyforskriften) av 4. oktober 1994 kap. 3, gir regler for EØF-typegodkjenning av biler og deres tilhengere i Norge. For personbiler og varebiler er det obligatorisk typegodkjenning i Norge. I kombinasjon med den europeiske typegodkjenningsordningen, som også er obligatorisk for M1, betyr dette, med få unntak, at alle nye personbiler skal være EØF-typegodkjent før de kan registreres i Norge. EØF-typegodkjenningsordningen ble tatt inn i kjøretøyforskriften med virkning fra 1. januar 1996.

Kjøretøyforskriften må endres for å implementere direktivet. I tillegg må registreringsrutiner m.v. oppgraderes slik at de blir i tråd med direktivets innhold. Direktivet medfører ingen større realitetsendringer og påvirker norske interesser i svært liten grad. Direktivet vil for øvrig ikke få nevneverdige budsjettmessige, økonomiske eller administrative konsekvenser.

Sakkyndige instansers merknader

Kapittel XIII

Legemidler

301 R 2584 Kommisjonsforordning (EF) nr. 2584/2001 av 19. desember 2001 som endrer vedlegg I og III til rådsforordning (EØF) nr. 2377/1990 om framgangsmåte i Fellesskapet for fastsettelse av maksimumsgrenser for restmengder av veterinærpreparater i næringsmidler av animalsk opprinnelse

Sammendrag av innholdet

Forordningen supplerer/endrer vedlegg I og III til rådsforordning (EØF) nr. 2377/1990, jf. EØS-avtalen, Særskilt vedlegg 2 til St. prp. nr. 100 (1991-92), bind 3, side 509, som omfatter bestemmelser om fastsettelse av maksimumgrenser for restmengder av veterinærpreparater (MRL) i samtlige næringsmidler av animalsk opprinnelse, herunder kjøtt, fisk, melk, egg og honning.

Kjønnshormonene klormadinon og flugestonacetat er tilført vedlegg I, som omfatter liste over stoffer som har fått fastsatt MRL. Kjønnshormonene altrenogest og flugestonacetat er tilført vedlegg III, som omfatter liste over stoffer med imidlertid fastsatt MRL.

Merknader

Forskrift 10. oktober 1996 nr. 997 om maksimumsgrenser for restmengder av veterinærpreparater i næringsmidler av animalsk opprinnelse og senere endringer til denne må endres.

Klormadinon finnes ikke i preparater med markedsføringstillatelse. Flugestonacetat og altrenogest finnes ikke i preparater med markedsføringstillatelse. Det har tidligere vært innvilget særskilt godkjenningsfritak for preparater brukt til synkronisering av brunst på henholdsvis småfe og hest.

Sakkyndige instansers merknader

Statens næringsmiddeltilsyn (SNT) har vurdert rettsakten som relevant og akseptabel.

Forordningen er behandlet i Spesialutvalget for næringsmidler, der Barne – og familiedepartementet, Fiskeridepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Helsedepartementet er representert. Spesialutvalget ga sin tilslutning.

302 R 0077 Kommisjonsforordning (EF) nr. 77/2002 av 17. januar 2002 som endrer vedlegg I og III til rådsforordning (EØF) nr. 2377/1990 om framgangsmåte i Fellesskapet for fastsettelse av maksimumsgrenser for restmengder av veterinærpreparater i næringsmidler av animalsk opprinnelse

Sammendrag av innholdet

Forordningen supplerer/endrer vedlegg I og III til rådsforordning (EØF) nr. 2377/1990, jf. EØS-avtalen, Særskilt vedlegg 2 til St. prp. nr. 100 (1991-92), bind 3, side 509 som omfatter bestemmelser om fastsettelse av maksimumsgrenser for restmengder av veterinærpreparater (MRL) i samtlige næringsmidler av animalsk opprinnelse, herunder kjøtt, fisk, melk, egg og honning.

Antiinfeksjonsmiddelet acetylisovaleryltylosin og kortikoidet metylprednisolon er tilført vedlegg I, som omfatter liste over stoffer som har fått fastsatt MRL. Antiparasittmiddelet cypermetrin er tilført vedlegg III, som omfatter liste over stoffer med imidlertid fastsatt MRL.

Merknader

Forskrift 10. oktober 1996 nr. 997 om maksimumsgrenser for restmengder av veterinærpreparater i næringsmidler av animalsk opprinnelse og senere endringer til denne må endres.

Acetylisovaleryltylosin finnes ikke i preparater med markedsføringstillatelse. Metylprednisolon er avregistrert som veterinærpreparat, men finnes fortsatt som humanpreparat. Bruk til matproduserende dyr kan derfor ikke utelukkes. Cypermetrin finnes i et preparat med markedsføringstillatelse og i et preparat som innvilges på særskilt godkjenningsfritak, og som det er søkt om markedsføringstillatelse for.

Sakkyndige instansers merknader

Statens næringsmiddeltilsyn (SNT) har vurdert rettsakten som relevant og akseptabel.

Kapittel XV

Farlige stoffer

302 L 0037 Kommisjonsdirektiv 2002/37/EF av 3. mai 2002 om endring av direktiv 91/414/EØF med henblikk på å oppføre etofumesat som aktivt stoff

Sammendrag av innholdet

Kommisjonsdirektiv 2002/37/EF inkluderer et "eksisterende" virksomt stoff, etofumesat, i vedlegg I (positivlisten) til rådsdirektiv 91/414.

Virksomme stoffer som skal inngå i plantevernmidler blir for tiden vurdert av EU-landene mht eventuell oppføring på positivlisten. Dette gjelder både "eksisterende" virksomme stoffer (på markedet per 25.juli 1993) og EU-nye virksomme stoffer. Bare stoffer som er oppført på positivlisten kan inngå i plantevernmidler som godkjennes av hvert enkelt medlemsland iht kriteriene i rådsdirektiv 91/414/EØF.

Ved vurdering av ugrasmidler som inneholder etofumesat for eventuell godkjenning i medlemslandene skal det tas spesielt hensyn til beskyttelse av grunnvann i sårbare områder og/eller ved spesielle klimaforhold.

Merknader

Rådsdirektiv 91/414/EØF er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg nr. 2 til St.prp. nr 40 (1993-94) bind 5A s. 575), men Norge har et ikke tidsavgrenset unntak for disse bestemmelsene. Vedtaket har derfor ingen rettslige konsekvenser for Norge. Vurdering av plantevernmidler for bruk i Norge reguleres av lov om plantevernmidler av 5. april 1963 med tilhørende forskrifter.

Etofumesat har aldri være godkjent i Norge. Det ble innmeldt til utprøving i 1987, men ble seinere trukket av importør i 1993.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært forelagt spesialutvalget for tekniske handelshindringer, der Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Fiskeridepartementet, Samferdselsdepartementet, Kommunal og regionaldepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Helsedepartementet, Post- og teletilsynet og Vegdirektoratet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel i henhold til eksisterende unntak.

301 R 2592 Kommisjonsforordning (EF) nr. 2592/2001 av 28. desember 2001 som pålegger testkrav for produsenter og importører av enkelte stoffer omfattet av forordning (EØF) nr. 793/93 om eksisterende stoffer

Sammendrag av innhold

Forordning (EØF) nr. 793/93 om vurdering og kontroll av risikoer ved eksisterende stoffer fastsetter regler for å vurdere helse- og miljørisiko for eksisterende stoffer og for å foreslå tiltak for å begrense helse- og miljørisiko. Forordning 793/93 er en del av EØS-avtalen, jf. EØS-komitebeslutning nr. 12/94 av 28. september 1994.

Stoffene som skal risikovurderes blir oppført på en prioritetsliste, og et land blir oppnevnt som rapportør for risikovurderingen av hvert enkelt stoff. Forordningen 793/93 pålegger ikke produsenter og importører å foreta videre testing utover det som er spesifikt fastsatt i forordningen. Siden ytterligere tester er nødvendig for å kunne gjøre en god nok risikovurdering, er ytterligere tester av produsentene og importørene, som allerede er omfattet av forordning 793/93, pålagt gjennom forordning (EF) nr. 2592/2001. De aktuelle stoffene, hva slags test som kreves gjennomført, hvilket land som har ansvar for å gjennomføre testene og tidsfrist for å gjennomføre den angis i forordningens vedlegg.

Merknader

Forskrift om vurdering og kontroll av risikoer ved eksisterende stoffer, som implementerer hovedforordningen 793/93, ble fastsatt av Miljøverndepartementet 4. mai 1995. De etterfølgende prioritetslistene tilknyttet forordning 793/93 er også blitt implementert i norsk rett. Forordningen vil bli gjennomført i norsk rett ved endringsforskrift.

Forordningen er av betydning for å sikre oppfølging av forordning 793/93 om kontroll og evaluering av eksisterende stoffer, noe Norge er opptatt av. Norge er ikke rapportør for noen av de aktuelle stoffene. Det er ingen norske produsenter eller importører som direkte berøres av testkravene, og forordningen får derfor ubetydelige konsekvenser for norsk næringsliv.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært til behandling i Spesialutvalget for tekniske handelshindringer der Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Fiskeridepartementet, Samferdselsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Utenriksdepartementet, Helsedepartementet, Post- og teletilsynet og Vegdirektoratet er representert. Rettsakten ble funnet relevant og akseptabel.

302 R 0300 Kommisjonsforordning (EF) nr. 300/2002 av 1. februar 2002 om vedlegg II til rådsforordning (EØF) nr. 2455/92 om eksport og import av visse farlige kjemikalier

Sammendrag av innholdet

Kommisjonsforordning (EF) nr. 300/2002 inneholder et nytt vedlegg til forordning (EØF) nr. 2455/92. Denne endringen innebærer at oppdaterte lister over hvilke kjemikalier som er inkludert i PIC-prosedyren ("prior informed consent" – forhåndsgodkjenning), land som deltar i PIC-prosedyren og beslutninger fra deltakerland er inkludert. Dette regelverket krever at det skal sendes melding til myndighetene i importlandet ved eksport av forbudte eller strengt regulerte kjemikalier (i EØS) til tredjestater, dvs. stater utenfor EØS-området. Regelverket inkluderer også PIC-systemet. PIC-prosedyren innebærer at eksport av kjemikalier som står oppført på PIC-listen ikke må finne sted i strid med et lands importbeslutning slik den er referert i PIC-listen. Regelverket er i hovedsak av betydning for tredjestater, fordi meldesystemet muliggjør en bedre kontroll med kjemikalier. I tillegg får disse statene en bedre informasjon om bruksbegrensninger i industrialiserte land, og kan dermed vurdere tilsvarende restriksjoner i eget land. PIC-prosedyren, som i sin tid ble etablert av UNEP/FAO, inngår nå som en del av Rotterdam-konvensjonen (The Rotterdam Convention on the Prior Informed Consent Procedure for Certain Hazardous Chemicals and Pesticides in International Trade (PIC)) som ble undertegnet 11. november 1988 og som praktiseres på frivillig basis inntil den trer i kraft.

Merknader

Kommisjonsforordning (EF) nr. 300/2002 vil måtte implementeres ved et tillegg/en endring i forskrift om eksport og import av visse farlige kjemikalier av 24. oktober 1995 med senere endringer og vil erstatte gjeldende vedlegg II til forskriften. Implementeringen vil ikke få administrative, økonomiske eller budsjettmessige konsekvenser av noen vesentlig betydning.

Norge har ratifisert Rotterdam-konvensjonen og dermed også forpliktet seg til å følge opp konvensjonens vedlegg. Listene som inngår i kommisjonsforordning (EF) nr. 300/2002 er vedlegg til konvensjonen.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har blitt behandlet i Spesialutvalget for tekniske handelshindringer der Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Fiskeridepartementet, Samferdselsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Utenriksdepartementet, Helsedepartementet, Post- og teletilsynet og Vegdirektoratet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Kapittel XVIII

Informasjonsteknologi, telekommunikasjoner og databehandling

301D 0148Kommisjonsvedtak 2001/148/EF av 21. februar 2001 om anvendelse av artikkel 3(3)(e) i direktiv 1999/5/EF for spesielle krav til peileutstyr for lokalisering av mennesker som er begravet i snø som følge av snøras

Sammendrag av innholdet

Kommisjonsvedtaket innfører spesielle krav til peileutstyr som er beregnet til å lokalisere mennesker som er begravet i snø som følge av snøras. Norge har betydelig vinterturisme og skisportaktivitet samtidig som snøras forekommer. Det er av interesse å sikre tilgang på slikt peileutstyr og at det utformes slik at det fungerer pålitelig etter et snøras og fortsatt fungerer når det er begravet i snø i en lengre periode som følge av et snøras. Utstyret er dekket av direktiv 1999/5/EF om radio- og teleterminalutstyr (RTTE-direktivet – innlemmet i EØS-avtalen ved EØS-komiteens beslutning nr. 48/2000 av 31. mai 2000). Det innføres harmoniserte EØS-krav som skal sikre at slikt utstyr fungerer korrekt både sammen med nytt peileutstyr og med peileutstyr som allerede er i bruk og godkjent i henhold til nasjonale godkjenningsordning basert på standarden ETS 300 718.

Merknader

Peileutstyr er omfattet av forskrift om EØS-krav til radio- og teleterminalutstyr fastsatt av Post- og teletilsynet. Forskriften gjør RTTE direktivet rettskraftig i Norge. § 5 i forskriften gir hjemmel til å innføre slike spesielle krav, jf artikkel 3 i RTTE-direktivet.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært behandlet i Spesialutvalget for tekniske handelshindringer, der Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Fiskeridepartementet, Samferdselsdepartementet, Kommunal og regionaldepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Helsedepartementet og Samferdselsdepartementet, ved Post- og teletilsynet og Vegdirektoratet, er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Kapittel XXIV

Maskiner

301 L 0063Kommisjonsdirektiv 2001/63/EF av 17. august 2001 om tiltak mot utslipp av forurensende luftarter og partikler fra forbrenningsmotorer i mobile maskiner

Sammendrag av innholdet

Det opprinnelige direktiv om avgass fra motorredskaper er europaparlaments- og rådsdirektiv 97/68/EF som omfatter dieselmotorer (kompensasjonstenningsmotorer) med en effekt på mellom 18 og 560 kW, og som er montert i ikke-veigående mobile maskiner. Direktivet ble innlemmet i EØS-avtalen ved EØS-komiteens beslutning nr. 15/1999 av 24. september 1999, og er gjennomført ved endring av 19. februar 2001 i forskrift om maskiner av 19. august 1994 (maskinforskriften) som nytt vedlegg VIII. Direktiv 97/68/EF inneholder blant annet regler om prosedyrer og verdier/mål for typegodkjenning. Ved avtale mellom Direktoratet for arbeidstilsynet og Vegdirektoratet, har sistnevnte påtatt seg oppgaven med typegodkjenning av motorene. Direktiv 2001/63/ EF innebærer en mindre justering på enkelte punkter i det opprinnelige direktiv.

Merknader

Maskinforskriften av 19. august 1994 regulerer området. Gjennomføringen av direktivet vil ikke medføre noen endring av maskinforskriften, men kun berøre Vegdirektoratets kriterier for typegodkjenning. Norge har ikke motorproduksjon som blir berørt av direktivet. Gjennomføringen av direktivet vil kreve noe ressurser i forbindelse med ordning for typegodkjenning og kontroll. Slik ordning er etablert mellom Vegdirektoratet og Direktoratet for arbeidstilsynet. Direktivet vil for øvrig ikke få nevneverdige budsjettmessige, økonomiske eller administrative konsekvenser.

Sakkyndige instansers merknader

Direktoratet for arbeidstilsynet og Vegdirektoratet har som faginstans vurdert direktivet og finner det uproblematisk. Rettsakten har vært vurdert i Spesialutvalget for tekniske handelshindringer, der Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Fiskeridepartementet, Samferdseldepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Helsedepartementet, Post- og teletilsynet og Vegdirektoratet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Kapittel XXX

Medisinsk utstyr

301 L 0104 Europaparlaments- og rådsdirektiv 2001/104/EF av 7. desember 2001 om medisinsk utstyr

Sammendrag av innholdet

Europaparlaments- og rådsdirektiv 2001/104/EF endrer rådsdirektiv 93/42/EØF om medisinsk utstyr (jf. Særskilt vedlegg 2 til St.prp. nr. 40 (1993-94), bind 3A s. 181). Direktiv 2001/104/EF trådte i kraft i EU 10. januar 2002.

Hovedformålet med direktiv 2001/104/EF er å endre direktiv 93/42/EF om medisinsk utstyr til også å omfatte medisinsk utstyr som inneholder substanser som stammer fra humant blod eller plasma som en integrert del av utstyret. Slike produkter var tidligere ekskludert fra virkeområdet til direktiv 93/42/EØF. Endringen vil innebære økte krav til kvalitet og sikkerhet for denne produktgruppen.

Merknader

De direktiver som gjelder medisinsk utstyr er i Norge hovedsakelig gjennomført i lov om medisinsk utstyr og forskrift om medisinsk utstyr. Norske regler definerer medisinsk utstyr og unntar i utgangspunktet ikke medisinsk utstyr hvor blod utgjør en bestandel som beskrevet her. Det forutsettes ingen administrative, økonomiske eller budsjettmessige konsekvenser av betydning av endringen av direktivet. Direktivet må gjennomføres i norsk regelverk ved endring av forskrift om medisinsk utstyr.

Sakkyndige instansers merknader

Vedlegg XIII

Transport

Kapittel II

Veitransport

302 L 0007 Europaparlaments- og rådsdirektiv 2002/7/EF av 18. februar 2002 om endring av rådsdirektiv 96/53/EF om maksimalt tillatte dimensjoner i nasjonal og internasjonal trafikk, og maksimalt tillatte vekter i internasjonal trafikk, for visse veggående kjøretøyer i Fellesskapet

Sammendrag av innholdet
Direktivet endrer rådsdirektiv 96/53/EF om maksimale vekter og dimensjoner for motorvogner i gruppe M2, M3, N2 og N3, og deres tilhengere, i nasjonal og internasjonal trafikk. Rådsdirektiv 96/53/EF er en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 24/97 av 6. mai 1997). Direktivet fastsetter imidlertid ikke maksimallengden for buss annet enn for leddbuss.

Som følge av at det i medlemslandene fortsatt gjelder ulike regler for maksimal lengde for buss, er det vedtatt å harmonisere maksimalt tillatte dimensjoner, inkludert visse relaterte egenskaper (som sporingskrav dvs. svingradius ol.), med hensyn til busser i nasjonal og internasjonal trafikk. Direktivet innebærer at bussene får en maksimal lengde på 13,50 m (for busser med to aksler) og 15 m (for busser med flere aksler).

Merknader
Den obligatoriske delen av rådsdirektiv 96/53/EF om vekter og dimensjoner er implementert i forskrift om nærmere bestemmelser om tillatte vekter og dimensjoner for offentlig veg av 5. januar 2000 (vedlegg 1 til forskrift om bruk av kjøretøy). I henhold til forskriftens vedlegg 1 tillates bruk av inntil 15 m busser på veger i Norge som er regulert for kjøretøy fra 15-18,75 m. Forskrift om nærmere bestemmelser om tillatte vekter og dimensjoner for offentlig veg av 5. januar 2000 (vedlegg 1 til forskrift om bruk av kjøretøy) må endres for å inkludere direktivet om 15 m busser.

Sakkyndige instansers merknader

Vegdirektoratet har som faginstans vurdert direktivet, og finner det uproblematisk.

Rettsakten er behandlet i Spesialutvalget for transport, der Samferdselsdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Fiskeridepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Miljøverndepartementet og Finansdepartementet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Kapittel IV

Transport på innlands vannveier

302 R 0336 Kommisjonsforordning (EF) nr. 336/2002 av 22. februar 2002 om endring av forordning (EF) nr. 805/1999 om fastsettelse av visse tiltak for å gjennomføre rådsforordning (EF) nr. 718/1999 om en kapasitetspolitikk for fellesskapets innlandsflåte for å fremme innlands vannveistransport

Sammendrag av innholdet

For å redusere flåtekapasiteten på innlands vannveier lanserte Kommisjonen i sin tid en handlingsplan for opphugging av skip samordnet på fellesskapsplan ved rådsforordning (EF) nr. 742/98. Forordningen opphørte å gjelde 28. april 1999 ved ikrafttredelsen av rådsforordning (EF) nr. 718/1999.

I forbindelse med struktursaneringsordningen som tar sikte på å forebygge at ny overkapasitet oppstår, har reguleringsmekanismen som går under betegnelsen "gammel for ny-regelen", vist seg å være det viktigste styringsmiddelet i et urolig marked. Denne regelen forutsettes opprettholdt i en begrenset periode idet kompensasjonsforholdene gradvis skal nedsettes til null innen 29. april 2003, jf. rådsforordning 718/1999 artikkel 4 (2). Med dette oppnår man at overgangen sikres og fasen for fellesskapsinngrep på markedet avvikles.

Kommisjonsforordning (EF) nr. 336/2002 endrer satsene for særbidrag iht. kompensasjonsforholdet "gammel for ny-regelen" jf. artikkel 1. Satsene endres ved at nevnte forordning endrer kommisjonsforordning (EF) nr. 805/1999 artikkel 4 (senest endret ved kommisjonsforordning nr. 997/2001) Artikkel 4 omhandler nivåer for forskjellige kompensasjonsforhold vedrørende tankbåter, skyvebåter og tørrlastbåter. Endringene omfatter nivåer for kompensasjonsforholdene og er begrunnet i den økonomiske utvikling i de forskjellige sektorer samt kravet om at satsene gradvis skal nedsettes til null innen 29. april 2003.

Merknader

Ingen EFTA-land har innlands vannveier som definert i EU, og vi har per d.d. ingen flåte til denne type trafikk under norsk flagg. Til tross for at rettsaktene om innlands vannveier inngår i EØS-avtalen, trenger Norge følgelig ikke å implementere rettsaktene i norsk rett på bakgrunn av ovennevnte.

ESA besluttet i 1996 å innføre Kommisjonens prosedyre på området innlands vannveier. Prosedyren går i korthet ut på at medlemsland som ikke har innlands vannveier selv eller flåte til slik trafikk under hjemmehørende flagg, ikke trenger å implementere regelverket i nasjonal rett. Løsningen fra ESA forutsetter en gjensidig forståelse av at situasjonen endrer seg i det øyeblikk noen ønsker å etablere seg i Norge under norsk flagg for å drive transport på innlands vannveier i Europa. En slik situasjon forutsetter at rettsaktene implementeres i norsk rett.

Kapittel V

Sjøtransport

302 R 0417Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 417/2002 av 18. februar 2002 om tidligere utfasing av tankskip med enkelt skrog

Sammendrag av innholdet

Forordningen har sin bakgrunn i Erika-ulykken utenfor Frankrike i desember 1999, og har til formål å redusere faren for tilsvarende ulykker i fremtiden. Den innebærer krav om tidligere utfasing av oljetankskip med enkeltskrog enn det som er fastsatt i Den internasjonale konvensjonen om hindring av forurensning fra skip, MARPOL 73/78. Forordningen om tidligere utfasing vil innebære forbud mot at slike skip kan gå inn i europeiske farvann, og forbud mot at slike skip kan være registrert i et EU-/EØS-land. Fristdatoene for når oljetankskip med enkelt skrog skal fases ut, er fastsatt ut fra årsdagen for skipets levering i henhold til en detaljert tidsplan som løper fra 2003 til 2015 (2003 for de eldste skipene og 2015 for de nyeste).

Merknader

Norske bestemmelser om utfasing av tankskip med enkeltskrog er i samsvar med gjeldende krav i MARPOL 73/78. Norge vurderte Kommisjonens forslag som lite kostnadseffektivt med hensyn til å redusere faren for utslipp fra oljetankskip, og forslaget ville ha negative økonomiske konsekvenser for norsk skipsfartsnæring. Norge mener oljeforurensning fra skip er et internasjonalt problem som krever en internasjonal løsning gjennom IMO. Regionale EU-krav kan føre til alvorlig svekkelse av IMO, oppblomstring av regionale særkrav og svekke Norges rolle i utviklingen av sikkerhets- og miljøregelverket gjennom IMO. Saken ble behandlet i IMO/MEPC (International Maritime Organisation) i april 2001, hvor en kom frem til en internasjonal kompromissløsning, og forordningen er i tråd med den internasjonale løsning en kom frem til i IMO. Forordningen har ikke administrative eller budsjettmessige konsekvenser av betydning for forvaltningen, men betydelige konsekvenser for de berørte rederier. Implementering av forordningen krever endring i forskrift om hindring av forurensning fra skip m.m.

Sakkyndige instansers merknader

Nærings- og handelsdepartementet koordinerer den nasjonale oppfølging i samarbeid med Miljøverndepartementet og Sjøfartsdirektoratet. Rettsakten er behandlet i Spesialutvalget for transport, der Samferdselsdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Fiskeridepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Miljøverndepartementet og Finansdepartementet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Kapittel VI

Sivil luftfart

302 L 0030Europaparlaments- og rådsdirektiv 2002/30/EF av 26. mars 2002 om støykontroll og operasjonelle restriksjoner på lufthavner i Fellesskapet

Sammendrag av innholdet

Direktivet omfatter en rekke tiltak for å begrense støyproblemene knyttet til Fellesskapets lufthavner: Begrense støy fra selve flyet, optimaliserte operasjonelle prosedyrer i forbindelse med inn- og utflyvninger, arealplanlegging som hindrer økning i antall boliger som er utsatt for støy og operasjonelle begrensninger for de mest støyende kapittel 3-flyene, tilpasset situasjonen på den enkelte flyplass. Dersom disse tiltakene ikke viser seg tilstrekkelige til å hindre en økning i støybelastningen, kan mer generelle operasjonelle begrensninger for de mest støyende kapittel 3-flyene (margin på mindre enn 5 EPNdb til kapittel 3-kravet) innføres. I tilfelle legges det opp til at dette skal skje gradvis: Først innføres forbud mot nye ruter med slike fly og senere begrenses trafikken på eksisterende ruter med slike fly. Eksisterende begrensninger på operasjoner med de mest støyende flyene, vil kunne opprettholdes (f.eks. de reglene som gjelder for Gardermoen). Direktivet innebærer også unntak for fly fra utviklingsland.

Rådsforordning (EF) nr. 925/1999 om fly som er modifisert eller resertifisert for å møte ICAOs kapittel 3-krav (den såkalte "hush kit"-forordningen), oppheves samtidig som dette direktivet ble vedtatt. Forordningen ble innlemmet i EØS-avtalen ved EØS-komiteens beslutning nr. 50/1999 av 5. november 1999.

Merknader

Støyproblemene på norske lufthavner er relativt begrenset og på Oslo lufthavn, Gardermoen gjelder egne, strengere regler. Ifølge direktivet kan eksisterende bestemmelser som går ut over kravene i direktivet, beholdes. Direktivet gjelder bare store flyplasser, og vil derfor kun få anvendelse for Gardermoen, Sola, Flesland og Værnes. Fra norsk side hadde det vært ønskelig om direktivet hadde inneholdt konkrete regler om utfasing av de mest støyende kapittel 3-flyene. Direktivet innebærer også et forbud mot operasjonelle restriksjoner på kapittel 4-fly, som er den nye støystandarden fra 2006. Siden disse kun er marginalt bedre enn kapittel 3-flyene, hadde det vært ønskelig å kunne innføre begrensninger også for disse flyene.

Bestemmelser om støy fra luftfartøy er nedfelt i forskrift av 19. juli 1993 nr. 4047 om begrensning av støy og utslipp fra sivile luftfartøy. Direktivet vil bli gjennomført på hensiktsmessig måte ved forskriftsendring, evt. ved ny forskrift.

Siden direktivet vurderes å ikke gå langt nok med hensyn til støybegrensende tiltak som er ønskelig i Norge, forventes ikke økonomiske konsekvenser i særlig grad.

Sakkyndige instansers merknader

Vedlegg XIV

Konkurranse

302 R 1105Kommisjonsforordning (EF) nr. 1105/2002 av 25. juni 2002 om endring av kommisjonsforordning (EØF) nr. 1617/93 om anvendelse av traktatens artikkel 85 nr. 3 på visse grupper av avtaler, beslutninger og samordnet opptreden som gjelder felles planlegging og samordning av ruteplaner, felles drift, tariffkonsultasjoner om transport av passasjerer ved ruteflyging og fordeling av tidsluker i lufthavnene

Sammendrag av innholdet

Kommisjonsforordning (EØF) nr. 1617/93 (gruppeunntaket) er innlemmet i EØS-avtalen ved EØS-komiteens beslutning nr. 7/94 av 21. mars 1994 og trådte i kraft 1. juli 1994. Det aktuelle gruppeunntaket tillater samarbeid mellom flyselskapene som ellers uten individuelt vedtak ville rammes av det generelle forbudet i EF art 81nr. 1/EØS art 53nr.1. Det gjelder tariffkonsultasjoner om transport av passasjerer, og anledning til å fordele tidsluker og fastsette ruteplaner. Begrunnelsen for gruppeunntaket er at det legger til rette for "interlining" og at luftrommet og lufthavnenes kapasitet utnyttes bedre.

Gruppeunntaket løp til 30. juni 2002 (artikkel 4) for tariffkonsultasjoner om transport av passasjerer og til 30. juni 2004 (artikkel 5) for fordeling av tidsluker og fastsetting av ruteplaner. Kommisjonen vedtok 25. juni 2002 å forlenge virkningstiden for begge de nevnte bestemmelser til 30. juni 2005.

I tillegg til at virketiden forlenges, pålegges flyselskapene som deltar i priskonsultasjonene en halvårlig rapporteringsplikt angående nærmere bestemte forhold vedrørende virkningen og effekten av priskonsultasjoner.

Begrunnelsen for å forlenge gruppeunntaket for priskonsultasjoner, er de fordeler "interlining" gir og som etter Kommisjonens oppfatning for øyeblikket neppe kan oppnås ved mindre omfattende samarbeidsformer, og at en tilbaketrekking ville forverre rammebetingelsene for flyselskapene, særlig sett på bakgrunn av vanskelighetene etter 11. september i fjor.

Kommisjonen ønsket å forlenge gruppeunntaket for fordeling av tidsluker og fastsetting av ruteplaner i påvente av endring av rådsforordning (EØF) nr. 95/93 om felles regler for fordeling av tidsluker ved samtlige lufthavner i Fellesskapet. Siden den reviderte rådsforordningen ennå ikke er blitt vedtatt, forlenges gruppeunntakets artikkel 5 til 30. juni 2005.

Merknader

Kommisjonsforordning (EØF) nr. 1617/93 er inkorporert i EØS-avtalen og gjennomført i norsk rett, jf. Forskrift 4. desember 1992 nr. 964 om materielle regler i EØS-avtalen Del II, Kapittel XIII . Kapitlet ble implementert ved forskrift 28. juni 1994 nr. 733 og trådte i kraft 1. juli 1994. Forordning 1105/2002 innebærer at det må foretas tilsvarende endringer i forskriften.

Norges synspunkt har vært at "interlining" er fordelaktig for passasjerene da det gir økt fleksibilitet fordi det gir mulighet til å velge mellom samtlige samarbeidende flyselskaper, men at samarbeidet har konkurransebegrensende virkninger.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært behandlet av Konkurransetilsynet, som fant den relevant og akseptabel. Arbeids- og administrasjonsdepartementet har gitt sin tilslutning.

302 R 1400Kommisjonsforordning (EF) nr. 1400/2002 av 31. juli 2002 om anvendelse av traktatens artikkel 85 nr. 3 på grupper av vertikale avtaler og samordnet opptreden i motorvognsektoren

Sammendrag av innholdet

Gruppeunntak for distribusjons- og serviceavtaler for motorvogner (kommisjonsforordning (EF) nr. 1475/95), ble vedtatt i EØS-komitéen 19. juli 1996 ved beslutning nr. 46/96. Forordningen trådte i kraft 19. juli 1996 og løper frem til 30. september 2002.

Det aktuelle gruppeunntaket tillater samarbeid mellom foretak som ellers uten individuelt vedtak ville rammes av det generelle forbudet i EF art 81nr. 1/EØS art 53nr.1. Kommisjonen legger til grunn at forordning (EF) nr. 1475/95 ikke lenger oppfyller sitt formål, og at nye regler er nødvendig. Europeiske forbrukerer får ikke sin rettmessige del av fordelene med det eksisterende systemet innen bilbransjen. I tillegg har ikke konkurransen mellom forhandlere vært tilstrekkelig, og forhandlere er fortsatt avhengig av bilprodusenten. Videre har forbrukerne i liten grad benyttet seg av fordelene ved prisforskjeller innen de forskjellige medlemslandene og derved kjøpt bil hvor prisene er lavest. Flesteparten av medlemsstatene har uttrykt behov for å vurdere forordningen på nytt. Det er på bakgrunn av dette at de nye reglene er vedtatt.

Sentralt i den nye forordningen er forbrukernes mulighet til å benytte eventuelle prisforskjeller og foreta innkjøp av motorvogner hvor de ønsker i Fellesskapet.

Den nye forordningen innebærer at konkurransereglene for distribusjons- og serviceavtaler for motorvogner er endret. De nye reglene skal føre til større konkurranse mellom bilforhandlere, gjøre det letter å kjøpe bil i andre land og gi større valgfrihet ved reparasjoner. Konkret skal de nye reglene blant annet gjøre at forhandler nå kan selge flere bilmerker i ett lokale, i motsetning til tidligere, hvor de enkelte merker kun kunne selges fra fysisk atskilte lokaler. Det eneste bilfabrikanten nå kan forlange, er at deres merke står i en egen del av lokalet. I tillegg vil de nye reglene gjøre det lettere for forbrukerne å kjøpe bil i andre land hvor prisene er lavere. Det blir også lettere for forhandlere i et land å selge biler i andre land. Ytterligere kan bilforhandlerne velge om de vil ha eget verksted eller kjøpe disse tjenestene fra andre uavhengige verksteder. Verkstedene får på sin side større tilgang til informasjon, verktøy og originaldeler. Forbrukerne vil i større grad kunne velge hvilke reservedeler som skal brukes ved reparasjoner.

Merknader

Forordning (EF) nr. 1475/95 er gjennomført i norsk rett ved forskrift 4. desember 1992 nr. 964 om materielle konkurranseregler i EØS-avtalen, Del I, Kapittel III om anvendelse av EØS-avtalens artikkel 53 nr. 3 på grupper av distribusjons- og serviceavtaler om motorvogner. Som følge av at artikkel 5 (2) (b) i forordningen ikke trer i kraft før 1. oktober 2005, vil forordningen implementeres som et nytt kapittel III A i forskrift 4. desember 1992 nr. 964 om materielle konkurranseregler i EØS-avtalen.

Norske konkurransemyndigheter stiller seg positivt til den nye forordningen, som vil kunne styrke konkurransen i flere markeder.

Kommisjonsforordningen vil trolig ikke innebære administrative eller budsjettmessige konsekvenser.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært behandlet av Konkurransetilsynet, som fant den relevant og akseptabel. Arbeids- og administrasjonsdepartementet har gitt sin tilslutning.

Vedlegg XX

Miljø

Kapittel III

Luft

300 R 2037 Rådsforordning (EF) nr. 2037/2000 av 29. juni 2000 som erstatter rådsforordning (EF) nr. 3093/94 om stoffer som bryter ned ozonlaget

Sammendrag av innholdet

Ozon-nedbrytende stoffer har tidligere vært regulert av rådsforordning (EF) nr. 3093/94 (innlemmet i EØS-avtalen ved EØS-komiteens beslutning nr. 57/1996 av 28. oktober 1996). Forordning (EF) nr. 2037/2000 som opphever denne har fire hovedelementer:

1. Utfasing av alle hydroklorfluorkarboner (HKFK). All bruk av HKFK, unntatt tidsbegrenset produksjon av skum og kulde- og klimaanlegg og vedlikehold av eksisterende anlegg, vil bli ulovlig etter 2001. Produksjon av XPS-skumplast og bruk av HKFK i faste klimaanlegg med mindre enn 100 kW vil bli forbudt fra henholdsvis 01.01 og 01.07.2002. Produksjon av PUR-skum vil bli forbudt fra 01.01.2003. Bruk av HKFK i reversible varmepumper vil bli forbudt fra 01.01.2004. Etterfylling av eksisterende utstyr med nyprodusert HKFK skal avvikles innen utgangen av 2009. Resirkulert HKFK vil kunne brukes til etterfylling av eksisterende utstyr frem til 2015.

2. Raskere utfasing av metylbromid enn i tidligere vedtatt plan. Det er også satt et tak på bruken av metylbromid for karanteneformål og -behandling før eksport.

3. Umiddelbart forbud mot produksjon, salg og bruk av bromklormetan og mulighet for å vedta forbud mot andre nye ozon-reduserende stoffer som pr. i dag ikke er inkludert i Montrealprotokollen.

4. Alle ozon-nedbrytende stoffer som fra før er ulovlig å produsere og importere, vil nå også være ulovlig å bruke og formidle. Unntatt er bruk av gjenvunnet halon fram til 31.12.2002 og bruk av halon til kritiske bruksområder. Dette vil gjøre det mulig å bedre kontrollere ulovlig handel med ozon-nedbrytende stoffer. Nye og strengere regler innebærer krav til mimimumskvalifikasjoner for personer som har befatning med ozon-nedbrytende stoffer, obligatoriske systemer for gjenvinning og destruksjon.

Hensikten med de vedtatte endringene er å overholde Montrealprotokollens innstramming fra 1997 om stoffer som reduserer ozonlaget og å få full utfasing av alle ozonreduserende stoffer så snart som mulig. Den nye forordningen går for øvrig lengre enn Montrealprotokollen på flere viktige områder. Den innebærer bl.a. følgende nye bestemmelser:

Produsenter og importører skal sikre at produksjon, salg og egen bruk av metylbromid skal utfases trinnvis på følgende måte: 25% reduksjon i forhold til 1991-nivå fra 01.01.1999, 60% fra 01.01.2001, 75% innen 31.12.2003 og full utfasing innen 01.01.2005. EU-land skal rapportere om sin utfasingsstrategi og bruk av ozon-nedbrytende stoffer til Kommisjonen.

Basisnivået for hydroklorfluorkarboner (HKFK) reduseres til 2,0% (mot det opprinnelige utkastet som hadde 2,6%) av KFK-forbruket i 1989 + HKFK-forbruket i 1989 regnet som ODP 1ODP: Ozonreduserende potensial-tonn med virkning fra 1.1.2001. Importører og produsenter skal sikre at salg og eget bruk av HKFK reduseres med 15 % fra 01.01.2002 i forhold til nevnte basisnivå, 55 % fra 01.01.2003, 70 % fra 01.01.2004, 75% fra 01.01.2008 og full utfasing innen 01.01.2010.

Det er forbud mot bruk av KFK, halon, HKFK og metylbromid i definerte produkter og formål fra nærmere fastsatte tidspunkter, med unntak av definert kritisk bruk.

Halon-anlegg skal tas ut av bruk innen 31.12.2003, med unntak av definert kritisk bruk. Alle ozon-reduserende stoffer skal gjenvinnes fra kjøle-/ klimaanlegg, løsemiddelutstyr og brannslukkingsutstyr. Det settes krav til årlig lekkasjekontroll av faste kjøleanlegg med mer enn 3 kg kjølevæske.

Merknader

En viktig miljønytte av forordningen vil være en raskere utfasing av metylbromid og HKFK i EØS-landene enn det Montrealprotokollen legger opp til, samt redusert lekkasje av ozon-reduserende stoffer generelt.

Miljøverndepartementet har vedtatt forskrifter som oppfyller alle krav i rådsforordning (EF) nr. 3093/94. Den nye forordningen krever enten gjennomgang/revisjon av sju forskrifter på området (forskrifter om KFK/halon, HKFK, metylbromid, tetraklormetan, metylkloroform og HBFK og midlertidig forskrift om unntak fra KFK/halon-forskriften) samt forskriftsregulering av nye ozonreduserende stoffer, eller at en ny forskrift om ozon-reduserende stoffer utarbeides og at eksisterende forskrifter oppheves. Det er den siste løsningen som vil bli valgt.

En foreløpig vurdering antyder at de nye kravene som vil medføre kostnader for Norge, er forbudet mot omsetning og etterfylling av KFK-holdige kuldeanlegg fra 1. januar 2001, raskere utfasing av metylbromid og HKFK, samt strengere bruksrestriksjoner på HKFK frem til utfasing.

Forbudet mot bruk av gjenvunnet halon til brannslokningsformål vil ikke medføre praktiske og sikkerhetsmessige problemer for Norge. Det er et fåtall virksomheter som er gitt dispensasjoner til bruk av halon utover 2001. Bruken har knyttet seg spesielt til halon-anlegg med eksplosjonshemmende egenskaper.

All etterfylling av HKFK-baserte kjølesystemer i fiskerifartøyer avvikles innen 2015. Reduserte importkvoter og eventuell endring i avgiftspolitikken vil kunne gi mangel på HKFK og økte priser i årene forut. Kostnadene knyttet til omstilling kan bli betydelige.

Dersom skumplastindustrien ikke klarer en gradvis overgang til HKFK-frie alternativer før 2004, vil knapphet på HKFK kunne bli resultatet.

Endringen vil også forplikte Norge til å fastsette krav til kvalifikasjoner hos personell som skal arbeide med kuldemedier. Det er usikkert om egne forskrifter og en offentlig godkjenningsordning må etableres.

Det er vedtatt to endringsforordningen til forordning 2037/2000. Den ene (2038/2000), se egen omtale under, gjelder astmaspray, såkalte "metered dose inhalers" (MDIs) og medisinske "pumper" med klorfluorkarboner som drivgass. Forordningen er vedtatt for at ny EU-lovgivning ikke skal hindre eksport av MDIs som inneholder KFK for essensiell bruk i utviklingsland.

Den andre (2039/2000), se omtale under, er en følge av at europeisk industri har fremmet forslag om at referanseår for beregning av utfasingstakt for HKFK skal være 1999 fremfor 1996. Forordningen er vedtatt for at importører og produsenter skal beholde sine markedsandeler og oppleve en jevn fordeling av utfasingsforpliktelsene.

Endringsforordningene får ingen praktisk eller administrativ betydning for Norge. Hverken produksjon eller eksport av slike produkter forekommer i Norge i dag. Reglene om MDIs må sees i lys av EUs arbeid med å etablere utfasingsstrategier for KFK-holdige MDIs under Montrealprotokollen. Importen av HKFK har falt fra 62 ODP tonn i 1996 til 55 ODP-tonn i 2000.

Under henvisning til tidligere avtale med EU vil Norge fordele kvoter mellom importørene etter eget nasjonalt system, men samlet sett tilfredsstille de nye betingelsene for nasjonale reduksjoner.

Sakkyndige instansers merknader

Et tidligere utkast til forordning har vært til høring hos berørte bransjer uten at det ble fremlagt innvendinger. Forordningen har vært behandlet i spesialutvalget for miljø der Fiskeridepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Landbruksdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Helsedepartementet, Olje- og energidepartementet og Samferdselsdepartementet er representert. Spesialutvalget vurderte forordningen som relevant og akseptabel.

300 R 2038 Rådsforordning (EF) nr. 2038/2000 av 28. september 2000 om endring av rådsforordning (EF) nr. 3093/94/EF om stoffer som bryter ned ozonlaget, med hensyn til inhalatorer med doseringsinnretning og legemiddelpumpe

Sammendrag av innholdet

Produsentene av medisinsk pumpespray som drives med KFK hadde innvendinger mot det opprinnelige utkastet til forordning. Utkastet forbød all eksport av KFK-holdige MDIs fra EU-området. Det ble understreket at MDIs i flere utviklingsland var og kom til å forbli produkter med stor helsemessig betydning. Forordningen tar derfor hensyn til bestemmelsene i Montreal-protokollen om adgang til å søke unntak for essensiell bruk.

Merknader

Medisinsk pumpespray og inhalatorer som drives med KFK er regulert av legemiddelloven. Ifølge opplyninger fra Statens legemiddelverk vil bruken av KFK-holdige inhalatorer avvikles i løpet av 2003. Størstedelen av disse erstattes imidlertid med pumpespray med klimagassen HFK som drivgass. Verken produksjon eller eksport av slike produkter forekommer i Norge i dag. Reglene om MDIs må sees i lys av EUs arbeid med å etablere utfasingsstrategier for KFK-holdige MDIs under Montrealprotokollen.

Sakkyndige instansers merknader

Forordningen vil ikke ha noen praktisk betydning for Norge. Forordningen har vært behandlet i spesialutvalget for miljø der Fiskeridepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Landbruksdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Helsedepartementet, Olje- og energidepartementet og Samferdselsdepartementet er representert. Spesialutvalget vurderte forordningen som relevant og akseptabel.

300 R 2039 Rådsforordning (EF) nr. 2039/2000 av 28. september 2000 om endring av rådsforordning (EF) nr. 3093/94 om stoffer som bryter ned ozonlaget, med hensyn til basisåret for tildeling av kvoter for hydroklorfluorkarbon

Sammendrag av innholdet

Produsentene av HKFK (hydroklorfluorkarboner) innenfor EU-området kom med innsigelser mot det foreslåtte basisåret (1996) i den nye "ozonforordningen" (2037/2000, se omtale ovenfor), fordi dette ville virke konkurransevridende for aktører som hadde lav eller ingen produksjon eller import i dette året. Deres innsigelse ble imøtekommet ved at basisåret ble endret til 1999.

Merknader

Rådsforordningen vil ikke ha noen praktisk betydning for hvordan SFT (Statens forurensningstilsyn) fordeler importkvoter mellom norske importører. Under henvisning til tidligere avtale med EU, vil Norge fordele kvoter mellom importørene etter eget nasjonalt system, men samlet sett tilfredsstille de nye betingelsene for nasjonale reduksjoner.

Sakkyndige instansers merknader

Forordningen har vært behandlet i spesialutvalget for miljø der Fiskeridepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Landbruksdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Helsedepartementet, Olje- og energidepartementet og Samferdselsdepartementet er representert. Spesialutvalget vurderte forordningen som relevant og akseptabel.

Vedlegg XXI

Statistikk

398 D 0377 Kommisjonsvedtak 98/377/EF av 18. mai 1998 om tilpasning av vedlegg I til rådsforordning (EØF) nr. 571/88 med sikte på organisering av en fellesskapsundersøkelse om gårdsbruksstrukturen

Sammendrag av innholdet

Vedtaket knytter seg til rådsforordning nr. 571/88, som er tatt inn i EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg 2 til St.prp. nr. 100 (1991-92), bind 12 s. 736). Det gir en en teknisk justering av tidligere innholdsoversikter og har hatt en viss betydning for de data som måtte samles inn i Norge i forbindelse med Landbrukstellingen. En del av kravene er frivillige, og formålet med å ta inn vedtaket er å fastlegge hvilke data som Norge vil levere.

Merknader

Statistisk Sentralbyrå har deltatt aktivt i arbeidet med det justeringen av beskrivelsen av krav. Vedtaket hadde visse konsekvenser for omfanget av tellingen, selv om dette også er data som det normalt ville være ønskelig å samle inn også for norske behov. Vedtaket har moderate økonomiske og ingen administrative konsekvenser.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Statistisk Sentralbyrå, som finner den relevant og akseptabel.

300 D 0363 Kommisjonsvedtak 2000/363/EF av 28. april 2000 om regler for gjennomføring av rådsdirektiv 95/64/EF om statistiske oppgaver over transport av gods og passasjerer til sjøs

Sammendrag av innhold

Vedtaket knytter seg til rådsdirektiv 95/64 som er tatt inn i EØS-avtalen (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 17/98 av 6. mars 1998). Det inneholder enkelte justeringer av definisjoner. Videre oppdateres kodelisten over kystområder. Endringene er av rent teknisk karakter.

Merknader

Statistisk Sentralbyrå har deltatt i diskusjonen om forslaget til vedtak. Det er ikke meldt om behov for unntak eller overgangsordninger. Vedtaket har ikke nevneverdige økonomiske og ingen administrative konsekvenser.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Statistisk Sentralbyrå, som finner den relevant og akseptabel.

Protokoll 31

Om samarbeid på særlige områder utenfor de fire friheter

301 D 0792 Rådsvedtak 2001/792/EF av 23. oktober 2001 om en felles samordningsmekanisme for tilrettelegging av styrket samarbeid innen sivil krisehåndtering i og utenfor EU-området

Sammendrag av innholdet

Som følge av en rekke naturlige, teknologisk og miljømessige katastrofer den siste tiden har Kommisjonen sett behovet for en snarlig styrking av sivile beredskapstiltak på EU-nivå. På bakgrunn av dette har Kommisjonen fremmet et forslag til Rådet om å vedta en felles mekanisme for tilrettelegging av styrket samarbeid innen sivil krisehåndtering i og utenfor EU-området. Dette ble vedtatt i rådsvedtak 23. oktober 2001 og implementert for medlemslandene 1. januar 2002. Europaparlamentet har også vedtatt en rekke resolusjoner som inviterer Kommisjonen til å ta slike initiativ. Hensikten med mekanismen er å koordinere mer effektivt nasjonale intervensjonsteam for sivil beskyttelse dersom en krise oppstår. Koordineringen gjelder kriser av naturlig, teknologisk eller miljømessig karakter, samt forurensingsulykker til havs, og har til hensikt å beskytte mennesker, miljø, eiendom og kulturell arv. Det er utarbeidet forslag til fordeling av ansvar og oppgaver mellom Kommisjonen og medlemslandene i forbindelse med iverksettelsen og den videre drift av mekanismen.

Det er meningen at mekanismen skal supplere det allerede vedtatte handlingsprogrammet for sivilt beredskap, som gjelder i perioden 2000-2004. Norge har deltatt i dette programmet fra 1998 og vedtok i 2000 videre deltakelse for den neste programperioden. Handlingsprogrammet og mekanismen skal samordnes og utfylle hverandre blant annet gjennom å være ledet av den samme styringskomiteen. Mekanismen innebærer likevel en del operative tiltak som det ikke har vært rom for i handlingsprogrammet. Blant annet vil medlemslandenes intervensjonsressurser være identifisert på forhånd, slik at de kan mobiliseres på kort varsel. Det vil også være felles treningsprogrammer for å bedre responsevnen, slik at intervensjonsteamene kan samarbeide og utfylle hverandre. Treningsopplegget inkluderer også felles øvelser. I tillegg vil det bli satt opp evaluerings- og koordineringsteam, som umiddelbart skal bli sendt til kriseområdet for å bidra til å koordinere arbeidet, samt vurdere hvilke ressurser som er best egnet i krisehåndteringen. For å oppnå rask mobilisering vil det etableres et eget krisekommunikasjons- og informasjonssystem mellom medlemslandene og Kommisjonen, via overvåkings- og informasjonssenteret i Brussel.

Merknader

Norges deltakelse i mekanismen avventer en beslutning i EØS-komiteen, deretter Stortingets samtykke. Økonomiske beregninger viser at en norsk deltakelse vil innebære nasjonale kostnader på ca. 500 000 NOK årlig (ca. 350 000 for deltakelse i form av opplæringsprogram, øvelser, reiser og lignende og ca. 150 000 til driften av et nytt kommunikasjonssystem). I tillegg vil utgiftene ved en mulig utsendelse av norske ressurser/intervensjonsteam også måtte dekkes nasjonalt.

Sakkyndige instansers merknader

Justisdepartementet og Utenriksdepartementet er orientert via Direktoratet for sivilt beredskap om planene for mekanismen underveis. Ingen særskilte merknader til norsk deltakelse er fremkommet.