3,75 prosent lønnsvekst i 2010
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II
Utgiver: Arbeidsdepartementet
Pressemelding | Dato: 21.02.2011
Den gjennomsnittlige årslønnsveksten fra 2009 til 2010 var på vel 3¾ prosent, anslår Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene.
Pressemelding fra Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene
Om grunnlaget for inntektsoppgjørene 2011 - foreløpig rapport
Fullstendig rapport offentliggjøres onsdag 23. februar.
Rapporten gir oversikt over utviklingen i de senere år i lønninger, inntekter, priser og konkurranseevne. Utvalget presenterer dessuten en prognose for konsumprisveksten fra 2010 til 2011. Rapporten inneholder også korte beskrivelser av utsiktene for internasjonal og norsk økonomi. Rapporten bygger delvis på foreløpige tall og anslag for 2010. Deler av rapporten vil derfor bli oppdatert i begynnelsen av april, bl.a. med tall for lønnsutviklingen for kvinner og menn.
Hovedpunkter i rapporten
Beregningsutvalget anslår den gjennomsnittlige årslønnsveksten fra 2009 til 2010 for ansatte i organiserte virksomheter og i offentlig forvaltning inklusive helseforetakene til vel 3¾ prosent. I 2010 var det mindre forskjeller i lønnsveksten mellom de store forhandlingsområdene enn i 2009. Lønnsveksten varierte mellom 3½ prosent og 4½ prosent med unntak av finanstjenester hvor lønnsveksten var 6 prosent. Høyere bonusutbetalinger i 2010 enn året før trakk opp lønnsveksten i finanstjenester.
Lønnsoverhenget til 2011 anslås i gjennomsnitt til 1¾ prosent for ansatte i organiserte virksomheter og i offentlig forvaltning inklusive helseforetakene, om lag ½ prosentpoeng høyere enn til 2010. Lønnsoverhenget til 2011 varierer fra vel 1 prosent for industriarbeidere til 2½ prosent for ansatte i kommunene.
Veksten i lederlønningene i 2010 i de næringene det foreligger lønnsstatistikk for, var med noen unntak lavere enn for lønnstakerne ellers i de samme næringene. For administrerende direktører og andre med lederfunksjoner i finanstjenester og varehandel var lønnsveksten henholdsvis 9,3 og 10,8 prosent i 2010. Bonuser inngår i disse tallene, mens opsjons- og naturalytelser ikke er med.
Reallønn etter skatt for lønnstakere i alt anslås til å ha økt med 1½ prosent fra 2009 til 2010, mot 2,1 prosent året før. Lavere lønnsvekst og høyere prisvekst i 2010 enn i 2009 trakk veksten i reallønn etter skatt ned.
Utvalget anslår en gjennomsnittlig konsumprisvekst på om lag 2 prosent fra 2010 til 2011. I 2010 var prisveksten 2,5 prosent. Usikkerheten i prisvekstanslaget for 2011 er blant annet knyttet til utviklingen i energiprisene, som ofte svinger sterkt gjennom året. Det er også stor usikkerhet knyttet til kronekursen, samt utviklingen i internasjonale råvarepriser.
Den kostnadsmessige konkurranseevnen for industrien, målt ved relative timelønnskostnader i felles valuta, har svekket seg de siste årene. Fra 2009 til 2010 bidro høyere lønnskostnadsvekst i Norge enn hos handelspartnerne og en styrking av kronekursen til at de relative timelønnskostnadene i Norge målt i felles valuta økte med 6,9 prosent. Av dette bidro endringer i valutakursen med vel 4 prosentpoeng.
Gjennomsnittlige timelønnskostnader for ansatte i industrien i Norge i 2010 var anslagsvis 50 prosent høyere enn et handelsvektet gjennomsnitt av våre handelspartnere i EU, målt i felles valuta. For industriarbeidere alene anslås de norske timelønnskostnadene å ligge 54 prosent over handelspartnerne i EU.
Last ned
- Om grunnlaget for inntektsoppgjørene 2011 - foreløpig rapport, kortversjon (pdf)
- Utvalgsleder Ådne Cappelens presentasjon av rapporten (pdf)
- Grunnlaget for inntektsoppgjørene 2011 - Foreløpig hovedrapport(pdf)
Vedlegg
Tabell 1. Årslønnsvekst fra 2009 til 2010 og lønnsoverheng til 2011i noen forhandlingsområder
|
Lønnsvekst i prosent fra 2009 til 2010 |
Lønnsoverheng i prosent til 2011 |
Industriarbeidere i NHO-bedrifter |
3½ |
1 |
Industrifunksjonærer i NHO-bedrifter |
4 ¼ |
1¾ |
Ansatte i HSH-bedrifter i varehandel |
3,6 |
1,2 |
Finanstjenester |
6,0 |
1,2 |
Statsansatte |
4½1 |
2¼ |
Kommuneansatte |
3⅔ |
2½ |
Ansatte i Spekter-bedrifter utenom helseforetakene |
3½ |
1 |
Ansatte i helseforetakene, beregnet av Spekter |
3¾ |
1¾ |
Ansatte i helseforetakene, beregnet av Statistisk sentralbyrå |
3,1 |
2,2 |
1 Årslønnsveksten for det statlige tariffområdet inkluderer ny arbeidstidsavtale for politi- og lensmannsetaten med et bidrag på 0,6 prosentpoeng og omlegging av beregningsmetode som anslås å ha bidratt med inntil ½ prosentpoeng.
Tabell 2. Lønnsveksten fra 2009 til 2010 for administrerende direktører og ledere av små foretak i enkelte næringer.
|
Administrerende direktører |
Ledere av små foretak | ||||
|
Lønnsvekst |
Lønnsnivå 2010 |
Antall i utvalget 2010 |
Lønnsvekst |
Lønnsnivå 2010 |
Antall i utvalget 2010 |
Industri |
0,3 |
932 400 |
1 171 |
6,1 |
561 600 |
675 |
Bygg- og anlegg |
0,8 |
734 400 |
646 |
6,4 |
560 400 |
1 115 |
Varehandel |
10,8 |
727 200 |
2 983 |
3,2 |
462 000 |
7 401 |
IKT |
4,9 |
1 030 800 |
935 |
2,1 |
698 400 |
200 |
Finanstjenester |
9,3 |
1 400 000 |
702 |
15,1 |
942 000 |
302 |
Forretningsmessig tjenesteyting |
-4,7 |
798 000 |
337 |
1,8 |
555 600 |
346 |
1 Månedslønn ekskl. overtid*12. Lønnsbegrepet omfatter avtalt lønn, uregelmessige tillegg og bonus.
2 Administrerende direktører i foretak med 10 eller flere ansatte.
3 Ledere av små foretak med færre enn 10 ansatte.
Kontaktperson for ytterligere opplysninger: Utvalgets leder Ådne Cappelen, Statistisk sentralbyrå, tlf. 488 82 950 eller e-post: adne.cappelen@ssb.no