Folketrygdens utgifter

Utgifter til dagpenger ved arbeidsledighet går ned, men utgifter til alderspensjon viser en kraftig økning. Økningen skyldes blant annet at mange benytter den nye muligheten til å ta ut tidligpensjon og kombinere dette med arbeid. Økte utgifter som følge av flere tidligpensjonister på kort sikt vil i utgangspunktet ikke påvirke folketrygdens utgifter over tid.

For 2012 foreslås det bevilget 146 milliarder kroner til alderspensjon, en økning i forhold til saldert budsjett 2011 på 17,8 milliarder kroner. Det forventes en økning både i antall alderspensjonister og i gjennomsnittlig pensjon.

Spesielt øker antall pensjonister under 67 år. I budsjettet for 2011 ble det på usikkert grunnlag anslått at det ved utgangen av 2011 ville være om lag 19 000 tidligpensjonister. Dette anslaget ble økt til 28 000 i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2011. I budsjett 2012 er anslaget økt ytterligere til 35 000 ved utgangen av 2011.

Utviklingen i antall tidligpensjonister i 2011 vil også ha betydning for budsjettanslagene for 2012 og årene fremover. Tidlig uttak av alderspensjon gir lavere årlig pensjon for den enkelte.

Utgiftene til dagpenger er anslått til 11,5 milliarder kroner i 2012. Det er en nedgang fra saldert budsjett 2011 på 1,4 milliarder kroner. Forventet ledighet i 2011 er nå lavere enn lagt til grunn i saldert budsjett 2011. Til grunn for forslaget til dagpengebevilgning for 2012 ligger blant annet at ledigheten vil holde seg uendret fra 2011 til 2012.

Utgiftene til sykepenger for arbeidstakere er anslått til 33,1 milliarder kroner i 2012, noe som er drøyt 1,1 milliarder kroner høyere enn i saldert budsjett 2011.  I 2011 er det lagt til grunn en nedgang i det trygdefinansierte sykefraværet på 2 prosent og i  2012 en nullvekst. I tillegg til sykefraværet, påvirkes sykepengeutgiftene av sysselsettingsutviklingen og lønnsveksten.

Målet i avtalen om et mer inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) er en reduksjon i sykefraværet med 20 prosent fra 2001-nivået. Sykefraværet er redusert med 7,1 prosent fra 2. kvartal 2001 til 2. kvartal 2011. I tillegg til ny IA-avtale er det undertegnet en egen protokoll med en rekke tiltak for raskere og tettere oppfølgning av sykmeldte. Til grunn for tiltakene ligger en enighet om at sykdom ikke nødvendigvis innebærer at man må være 100 prosent sykmeldt og at sykmeldte i større grad bør være i arbeid eller aktivitet på arbeidsplassen. For å oppnå bedre oppfølging i virksomhetene og lavere sykefravær, styrkes kravene om tidligere og tettere oppfølging av sykmeldte arbeidstakere. Samtidig er det innført nye og forsterkede reaksjoner overfor de som ikke følger opp sitt ansvar i sykefraværsarbeidet. Arbeidsgiver og sykmelder kan ilegges gebyrer ved manglende overholdelse av pliktene i sykefraværsarbeidet. Endringer i arbeidsmiljøloven og folketrygdloven ble iverksatt fra 1. juli 2011.

Arbeidsavklaringspenger (AAP) er i statsbudsjettet 2012 budsjettert med 37,9 milliarder kroner. Dette er en økning fra saldert budsjett 2011 på 1,1 milliarder kroner. I forhold til saldert budsjett 2011 forventes det en reduksjon i gjennomsnittlig antall mottakere og en økning i gjennomsnittlig utbetaling av AAP.

Uføreytelser anslås å øke med om lag 2,6 milliarder kroner fra 56,1 milliarder kroner i saldert budsjett 2011 til 58,7 milliarder kroner i 2012. Det forventes en økning både i antall uførepensjonister og i gjennomsnittlig pensjon. Antall uførepensjonister forventes å øke med om lag 6600 fra utgangen av 2011 til utgangen av 2012. Det forventes at antallet uførepensjonister i 2012 øker noe raskere enn det endringer befolkingens størrelse og sammensetning isolert sett skulle tilsi.

  

Mer informasjon

• Statsbudsjettet 2012 – Arbeidsdepartementets samleside