Folketrygdens utgifter

Utgifter til alderspensjon øker kraftig. Økningen skyldes blant annet at mange benytter den nye muligheten til å ta ut tidligpensjon. Utgiftene til alderspensjon over tid påvirkes i mindre grad av dette siden tidlig uttak gir en lavere årlig alderspensjon for den enkelte.

For 2013 foreslås det bevilget 162,2 milliarder kroner til alderspensjon, en økning i forhold til saldert budsjett 2012 på 16,2 milliarder kroner. Det forventes en økning både i antall alderspensjonister og i gjennomsnittlig pensjon. Eksklusiv reguleringen av folketrygdens grunnbeløp (G) øker utgiftene til alderspensjon med 11,5 milliarder kroner.

Spesielt øker antall alderspensjonister under 67 år. I budsjettet for 2012 ble det på usikkert grunnlag anslått at det ved utgangen av 2012 ville være om lag 48 000 tidligpensjonister. Dette anslaget ble økt til 63 000 i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2012. Anslaget er i budsjettet for 2013 redusert til 60 000 tidligpensjonister ved utgangen av 2012. Antall alderspensjonister under 67 år ved utgangen av 2013 er anslått til 73 000. Mange ser ut til å kombinere arbeid og pensjon. Av de under 67 år som mottar alderspensjon, var 65 prosent registrert som arbeidstakere ved utgangen av juni 2012.

Utgiftene til dagpenger ved arbeidsledighet er anslått til 11,3 milliarder kroner i 2013. Det er en nedgang fra saldert budsjett 2012 på 0,2 milliarder kroner. Forventet ledighet i 2012 er nå lavere enn lagt til grunn i saldert budsjett 2012. Justert for lønnsvekst synker dagpengeutgiftene med 0,7 milliarder kroner.

Utgiftene til sykepenger for arbeidstakere er anslått til 33,3 milliarder kroner i 2013, noe som er 0,2 milliarder kroner høyere enn i saldert budsjett 2012. I tillegg til sykefraværet påvirkes sykepengeutgiftene av sysselsettingsutviklingen og lønnsveksten. Justert for lønnsvekst synker sykepengeutgiftene i 2013 med 1 milliard kroner i forhold til saldert budsjett 2012. Det trygdefinansierte sykefraværet er redusert i forhold til forutsetningene i saldert budsjett 2012. I 2012 er det nå lagt til grunn en nedgang i det trygdefinansierte sykefraværet på 4 prosent. I 2013 er det lagt til grunn en vekst på 1 prosent i forhold til det gjennomsnittlige nivået for 2012. Selv om det gjennomsnittlige fraværet er forventet å øke noe i 2013, er utgiftene forventet å synke i forhold til saldert budsjett 2012. Dette skyldes at sykepengeutgiftene i saldert budsjett 2012 ble satt for høyt i forhold til hva sykefraværet nå anslås til i 2012.

Målet i avtalen om et mer inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) er en reduksjon i sykefraværet med 20 prosent fra 2. kvartal 2001. Sykefraværet er redusert med 14,2 prosent fra 2. kvartal 2001 til 2. kvartal 2012.

Arbeidsavklaringspenger (AAP) er i statsbudsjettet 2013 budsjettert med 36,2 milliarder kroner. Dette er en nedgang fra saldert budsjett 2012 på 1,7 milliarder kroner. I forhold til saldert budsjett 2012 forventes det en reduksjon i gjennomsnittlig antall mottakere og en økning i gjennomsnittlig utbetaling av AAP. Eksklusiv G-regulering synker utgiftene til AAP med nærmere 3 milliarder kroner.

Uføreytelser anslås å øke med om lag 2,6 milliarder kroner fra 58,7 milliarder kroner i saldert budsjett 2012 til 61,4 milliarder kroner i 2013. For 2013 forventes det en økning både i antall uførepensjonister og i gjennomsnittlig pensjon i forhold til saldert budsjett. Gjennomsnittlig antall mottakere anslås nå til 311 000 i 2012 og 312 700 i 2013. Som andel av befolkningen utgjør dette 9,6 prosent både i 2012 og 2013. Eksklusiv G-regulering stiger utgiftene til uførepensjon med om lag 0,4 milliarder kroner.