Folketrygdens utgifter

Utgiftene til alderspensjon øker kraftig. Antall alderspensjonister har vokst de siste årene, noe som har sammenheng med både at det er blitt flere eldre og med innføringen av muligheten for tidligpensjon i 2011. Utgiftene til alderspensjon over tid påvirkes i liten grad av hvor mange som tar ut tidligpensjon fordi regelverket er nøytralt utformet, det vil si at tidlig uttak gir en lavere årlig pensjon for den enkelte.  I tillegg har den reelle gjennomsnittlige pensjonsutbetalingen økt.

For 2014 foreslås det bevilget 176 milliarder kroner til alderspensjon, en økning i forhold til Saldert budsjett 2013 på 13,8 milliarder kroner. Det forventes en økning både i antall alderspensjonister og i gjennomsnittlig pensjon. Eksklusiv reguleringen av folketrygdens grunnbeløp (G) øker utgiftene til alderspensjon med 8,5 milliarder kroner.

Den sterke veksten i antall alderspensjonister under 67 år etter innføringen av fleksibelt uttak av alderspensjon mellom 62 og 75 år i 2011, har vært avtakende siden 2. kvartal 2012. Veksten antas å bli noe svakere også framover. For 2013 legges det nå til grunn gjennomsnittlig 64 500 alderspensjonister under 67 år. Det er 3 400 færre enn i Saldert budsjett 2013. For 2014 legges det til grunn gjennomsnittlig 74 400 alderspensjonister under 67 år.

Selv om mange tar ut alderspensjon, fortsetter yrkesaktiviteten å øke i aldersgruppen over 62 år, og mange kombinerer arbeid og uttak av alderspensjon. Av nær 65 000 pensjonsmottakere under 67 år var 64 prosent registrert som arbeidstakere ved utgangen av juni 2013.

Utgiftene til dagpenger ved arbeidsledighet er anslått til 10,8 milliarder kroner i 2014, som er en økning på 0,8 milliarder fra Revidert nasjonalbudsjett 2013. Økningen skyldes i hovedsak økt ledighetsanslag og økt gjennomsnittlig utbetaling som følge av lønnsvekst i 2013.  Det antas at andelen av de registrerte ledige som mottar dagpenger øker noe fra 2013 til 2014.

Utgiftene til sykepenger for arbeidstakere er anslått til 38,5 milliarder kroner i 2014. Det er en økning fra Saldert budsjett 2013 på 860,5 millioner kroner, eller 2,3 prosent. I Saldert budsjett 2013 ble det lagt til grunn 1 prosent vekst i det trygdefinansierte sykefraværet per sysselsatt fra 2012 til 2013. På bakgrunn av utviklingen i første halvår 2013 opprettholdes dette anslaget. Fra 2013 til 2014 legges det til grunn nullvekst i fraværet per sysselsatt. Sykepengeutgiftene påvirkes også av endringer i sysselsettingen og sykepengegrunnlaget (lønnsnivået for sykmeldte).

Målet i avtalen om et mer inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) er blant annet å redusere det totale sykefraværet med minst 20 prosent fra nivået i 2. kvartal 2001. Det sesongkorrigerte sykefraværet i 2. kvartal 2013 var ifølge SSB på 6,5 prosent. Dette er 9,5 prosent lavere enn i 2. kvartal 2001, men fortsatt på et høyere nivå enn målet i IA-avtalen.

Arbeidsavklaringspenger er i statsbudsjettet 2014 budsjettert med 34,1 milliarder kroner. Det er en reduksjon fra Saldert budsjett 2013 på 2,9 milliarder kroner, eller 7,8 prosent. Basert på utviklingen hittil i år forventes antall mottakere å falle til gjennomsnittlig 164 800 personer i 2013, mens det i 2014 ventes en ytterligere nedgang til gjennomsnittlig 153 900 mottakere. I mars 2014 utløper maksimal stønadsperiode for de som ble innvilget arbeidsavklaringspenger ved opprettelsen av ytelsen i mars 2010. Det er forventet at mange av disse vil ha avgang fra arbeidsavklaringspenger i 2014, og det er grunn til å vente at mange vil ha rett til uførepensjon.

Utgiftene til uføreytelser anslås til 64,2 milliarder kroner i 2014. Det er en økning fra Saldert budsjett 2013 på 2,8 milliarder kroner, eller 4,5 prosent. Gjennomsnittlig antall mottakere anslås til 308 000 i 2013 og 315 400 i 2014. Veksten i antall mottakere fra 2013 til 2014 følger hovedsakelig av økt tilgang fra arbeidsavklaringspenger.