Arbeidslivspolitikken - nye grep ?

Sjekkes mot framføring. 

Takk for invitasjonen.

Det er hyggelig og viktig for meg som ny arbeidsminister å få komme hit å lufte arbeidslivspolitikken med dere. Dere er en av de viktigste partene i min jobb. Som ny arbeidsminister skal jeg - sammen med dere - nå gå løs på noen av de viktigste utfordringene i norsk politikk framover.

Jeg er opptatt av å utvikle et godt og konstruktivt forhold til partene i arbeidslivet. Jeg er opptatt av å lytte og finne løsninger, men samtidig være klar på målene.

Denne våren ligger det store saker foran oss:

For det første: Verden er oppe i en finanskrise som har gitt økende ledighet også i Norge. Det er regjeringens mål at Norge skal komme igjennom konjunkturnedgangen med Europas laveste ledighet.

For det andre:  Vi har ikke klart å redusere sykefraværet som forutsatt i IA-avtalen. Fravære har tvert i mot økt med 10 prosent i siste kvartal 2009.

For det tredje:  Det pågår store reformer av velferdsstaten vår. For meg er det viktigste NAV-reformen og Pensjonsreformen

For det fjerde:  Vi står foran et lønnsoppgjør. Her vi likelønnspørsmålet stå sentralt for dere.

Regjeringens mål er å øke yrkesdeltakelsen. Bare da sikrer vi grunnlaget for fremtidens velferd.

Norge står overfor tre overordnede utfordringer:

1. Klima-trusselen: Dette er den aller største utfordringen verden står overfor. I 2050 skal Norge ha redusert CO2-utslippene per innbygger betydelig. Hva vil ikke dette gjøre med samfunnet – teknologi, kompetanse og omstilling.

2. Befolkningsutvikling - arbeidskraftmangel: Vi lever lenger og det blir flere eldre. Det blir færre yrkesaktive for hver pensjonist. Færre må forsørge flere. Vi kommer til å trenge flere ansatte i helse- og omsorgssektoren. Kampen om arbeidskraften bli hardere.

Sykepleierne blant dere kan se lyst på fremtiden. For vi trenger flere til å gå inn i dette yrket. Men offentlige ansatte bør også være opptatt av hvordan det står til i privat sektor. Det er hverandres arbeid vi lever av, som statsministeren sa det i sin nyttårstale. Høykonjunkturen har gitt gode skatteinntekter og romslige offentlige budsjetter. Fremover vil behovet for å sikre velferden vår på lang sikt måtte medføre betydelige innstramminger.

3. Den tredje hovedutfordringen er behovet for omstilling: Globaliseringen betyr sterkere konkurranse. Kravene til omstillingsevne og kompetanse hos arbeidstakerne og bedriftene øker. Omstillingsevne og kompetanse er særs viktig i et høykostland som Norge.

Internasjonale forhold har presser Norge til omstilling. Vi har hatt store endringer i næringsstrukturen så lenge vi har hatt en moderne økonomi.

Norge har et viktig fortrinn på den globale markedsplassen.

Vi har et arbeidsliv som kjennetegnes av samarbeid. Mellom arbeidsgivere og arbeidstakere, og mellom myndigheter og arbeidslivets parter.

Dette samarbeidet, som går tilbake til hovedavtalen i 1935, reduserer konfliktnivået og styrker nyskaping og kunnskapsutvikling. Trepartssamarbeidet er et viktig middel også for effektivitet og fleksibilitet.

Jeg tror vi har en tendens til å undervurdere verdien i den tilliten som ligger i et godt partssamarbeid, både lokalt og sentralt. Det handler om å ha en felles virkelighetsforståelse, og om å vilje og evne til å utvikle felles løsninger. I finanskrisen har vi sett hvordan ansatte og ledelse i mange bedrifter har gått sammen om å finne løsninger når omstilling og nedbemanning har vært nødvendig.

Myndighetenes bidrag ligger først og fremst gjennom gode velferdsordninger. Vi sier ofte at det private næringslivet er forutsetningen for en god offentlig sektor. Men vi kan like gjerne snu argumentet: En god og velfungerende velferdsstat er like mye en forutsetning for et effektivt næringsliv.

Skal vi tilpasse vårt næringsliv til en globalisert økonomi må bedrifter legges ned og nye komme til. Arbeidskraften må vandre mellom jobber som dør og jobber som fødes.

Vår sosiale trygghet er basert på rettigheter som er like for alle, uavhengig av i hvilken bedrift eller bransje man jobber. Ny økonomisk forskning antyder at dette sosiale sikkerhetsnettet gjør at vi, så å si, tåler mer omstilling. Det gjør at folk kan skifte jobb uten å tape sosiale rettigheter.

Arbeidstakere som er trygge på at de blir behandlet ordentlig og som vet at velferdsstaten stiller opp hvis jobben forsvinner, er også mer villige til å akseptere omstilling.

Resultatene ser vi rundt oss: gode økonomiske tider med høy sysselsetting tross finanskrise, gode velferdsordninger og relativt små økonomiske forskjeller i Norge, som i våre nordiske naboland.

Samarbeidet mellom partene i arbeidslivet og myndighetene er fundamentet for den produksjonen som skal bære velferdssamfunnet både i privat og offentlig sektor.

Denne norske samarbeidstradisjonen er mitt utgangspunkt når vi nå skal inn i forhandlinger om ny IA-avtale. Forhandlingene starter i morgen.

Så langt har IA- samarbeidet ikke gitt de ønskede resultater på alle delmålene. Vi har klart å øke avgangsalderen, men vi har ikke kommet i mål når det gjelder rekruttering av personer med nedsatt funksjonsevne eller når det gjelder reduksjon av sykefraværet.

Partene i arbeidslivet er enige om at utviklingen i sykefraværet er uholdbar. Det er derfor nødvendig å få på plass nye virkemidler og få fokus på de virkemidler som allerede er tilgjengelig i dagens avtale.

Det er langtidsfraværet som bekymrer. Et høyt langtidsfravær fører for mange til uførepensjon og varig utestengning fra arbeidslivet. Dette er det store velferdspolitiske problemet, både for den enkelte og for samfunnet, ved tapt arbeidskraft og voksende trygdeutgifter.

Debatten om sykefravær er viktig. Det er høy temperatur og mange påstander som virvles opp. Vi må holde hodet kaldt, og senke skuldrene. Vi må få mer kunnskap om hva som er de bakenforliggende årsakene til det økende fraværet. Bare da kan vi finne de riktige løsningene.

Det er viktig for meg å si at ingen skal skamme seg for at de er syke, og at en debatt om arbeidsmoral ikke løser langtidsfraværet.

Svikt i NAV er selvsagt ikke årsaken til sykefraværet. Men et velfungerende NAV vil være et viktig bidrag. Det er derfor viktig å gripe fat i de problemene NAV har.

NAV er viktig for meg, men også for dere. Noen av dere er kanskje tillitsvalgte for ansatte i NAV. Alle vil, før eller senere, trenge NAV som brukere.

Som ny statsråd er jeg blitt møtt med svært ulike oppfatninger av hva som er situasjonen i NAV og hvilke følger reformarbeidet har for brukerne. Jeg har fire store bekymringer om NAV:

• Brukernes situasjon
• Forholdet mellom NAV-kontorene og forvaltningsenhetene
• NAV-ansattes arbeidssituasjon og kompetansebehov
• Tidsmessige IKT-systemer

Framover vil jeg bruke tid sammen med representanter for brukere og ansatte, KS og direktoratet for å lære av deres erfaringer .

Jeg har varslet at jeg gjennom en ekspertgruppe vil se på hva som er den mest hensiktsmessige arbeidsdelingen mellom NAV-kontorene og forvaltningsenhetene. En ekstern analyse skal foreligge innen tre måneder. Utgangspunktet for gruppens arbeid skal være Stortingets forutsetning om en brukernær forvaltning.

NAV-reformen innebærer at det skal arbeides på nye måter. Det krever mye av de ansatte. Mange rapporterer om økt arbeidspress og behov for opplæring og kompetanse før de settes til nye oppgaver. Sammen med Tora Aasland skal jeg se på hvordan arbeids- og velferdssektorens kompetansebehov i årene fremover skal kunne dekkes gjennom et adekvat utdanningstilbud på universitet og høyskoler. En utredning om de langsiktige kompetanseutfordringene er i gang.

Arbeidet med å gjøre NAV til den organisasjon vi alle ønsker, må foregå på bred front. For meg er det viktig å videreføre det brede politiske eierskapet til reformens ambisjoner.

Jeg er opptatt av å gjøre NAV bedre. Nettopp derfor er det viktig for meg i mitt videre arbeid, å få frem det som ikke er så bra som det bør og skal være, og ikke minst bygge videre på det som er bra. Bare da kan vi lykkes.

NAV-reformen er mye, mye mer enn en stor og komplisert organisasjonsreform. Først og fremst er NAV en visjon om en velferdsstat som tar den det enkelte menneskes problemer på alvor

Nye store reformer står for tur. Arbeidsavklaringspenger skal erstatte tre tidligere ordninger.

Vi er enige om at dette er viktige reformer, og at det er riktig å sette dem i gang nå. Jeg er glad for at fagorganisasjonene på høringen om NAV i forrige uke var klare i sitt svar på dette, og at dere ga uttrykk for at reformene vil gjøre tilbudet til brukerne bedre og at det vil forenkle saksbehandlingen.

Pensjonsreformen trer i kraft i 2011. De aller fleste hovedpunktene er på plass, selv om mye praktisk arbeid gjenstår. Dessuten gjenstår gjennomgangen av uførepensjonsordningen. Pensjonsreformen skal sikre at vi har et pensjonssystem som vi har råd til å betale for også i fremtiden. Det skal skje ved at alle stimuleres til å arbeide litt lenger enn nå.

Pensjonsreformen innebærer at det blir mer lønnsomt å arbeide. Det skjer på tre måter. Ved innføring av allårsregelen. Ved at pensjonen blir høyere dersom du utsetter pensjoneringstidspunktet, og ved at det blir mer lønnsomt å kombinere arbeid og pensjon.

Levealderen øker. Det skal vi være glade for, men det er ikke gitt at alle ekstra leveår skal tas ut som pensjonist. Når levealderen øker, må vi jobbe litt lenger for å få samme pensjon.

Pensjonsreformen og NAV-reformen er de største velferdsreformene i nyere tid. Reformarbeidet har pågått i mange år og min oppgave framover blir å sørge for at reformen gjennomføres og videreutvikles på en god måte.

IA-avtale, NAV-reform og Pensjonsreform har alle som formål å holde flere i arbeid og færre i passivitet. Arbeid til alle har alltid vært en målsetting og rettesnor for Arbeiderpartiet. Bak slagordet ligger erkjennelsen om at arbeid gir inntekt og trygge levekår for den enkelte. Og det er den enkeltes arbeid som bygger vår felles velferd.

Min oppgave som arbeidsminister er å bidra til at alle som kan får mulighet til å delta i arbeidslivet, og at de som er utenfor arbeidslivet, i en kortere eller lengre periode, sikres et verdig liv.

Vi har et godt utgangspunkt i Norge. Vi ligger på topp både når det gjelder sysselsetting og produktivitet. Vi har kommet lettere ut av finanskrisen enn mange andre. I Spania er annenhver ungdom arbeidsledig.

Vi må skape grunnlag for et enda bedre arbeidsliv. Et arbeidsliv hvor alle kan nyttegjøre seg sitt potensiale: Som rekrutterer inn all uutnyttet arbeidskraft, som ikke støter ut de som er innenfor og som gjør at vi alle kan stå i et meningsfylt og verdiskapende arbeid så lenge som mulig.

Vi må ha en aktiv arbeidsmarkedspolitikk og en velferdspolitikk som understøtter denne politikken. Dette vil også bidra til å bekjempe fattigdom og redusere sosiale og økonomiske forskjeller.

Vi skal om ikke lenge inn i et nytt lønnsoppgjør. Der vet dere og jeg at likelønn blir et tema. Regjeringen støtter målet om likelønn mellom kvinner og menn. Som dere er godt kjent med har regjeringen i Soria Moria II erklæringen sagt seg innstilt på å gå i en dialog med arbeidslivets parter om likelønnsspørsmålet, under visse forutsetninger.

Regjeringen har bedt partene om å avklare om det er grunnlag for et særskilt likelønnsløft i offentlig sektor, samt utarbeide et forslag til hvilke grupper som skal omfattes. Det forutsettes at partene må komme til enighet om hvilke yrkesgrupper som skal prioriteres og det må være enighet mellom partene om at nye relative lønnsforhold ikke skal utløse kompensasjonskrav fra andre grupper. Partene må utforme nødvendige og tilstrekkelige mekanismer for å oppnå en varig utjamning Fra regjeringens side er det også en forutsetning at en slik utjamning skjer innenfor ansvarlige rammer i det enkelte lønnsoppgjør.

Tiltak for å utjevne lønnsforskjeller kan bare ha varig effekt dersom partene er enige om en slik prioritering og at det ikke skjer noen gjeninnhenting fra andre grupper senere.

Forsøk fra regjeringens side om å gi ekstra tillegg til enkelte grupper i offentlig sektor kan over tid føre til generelt høyere lønnsvekst hvis partene ikke er enige om en slik prioritering. Da er vi like langt i likelønnspørsmålet.

 

Skift/Turnus

Lønnsoppgjørene er som sagt partenes ansvar. Jeg vil likevel kort si litt om skift/turnus - som er en viktig sak for UNIO.

Som dere sikkert vet, vedtok Stortinget i fjor sommer en ny modell for arbeidstiden for arbeidstakere i tredelt skift- og turnusarbeid. De fleste arbeidstakere er imidlertid dekket av tariffavtaler der det er avtalt kortere arbeidstid enn det som følger av lovendringen for tredelt skift-turnus fra 1. januar 2010. Den videre prosessen her vil være gjenstand for forhandlinger i de respektive oppgjørene.

 

Offentlige tjenestepensjoner

Ved tariffoppgjøret i offentlig sektor våren 2009, ble det som kjent avtalt at gjeldende regler for tjenestepensjon (bruttoordningen)og AFP i offentlig sektor skal videreføres, men med nødvendige tilpasninger til den nye fleksible alderspensjonene i folketrygden fra 2011, og med de tilpasninger som følger av pensjonsforliket i Stortinget i mai 2005.

I forliket er det blant annet forutsatt at også offentlige tjenestepensjoner skal levealdersjusteres og omfattes av de nye reglene for regulering av pensjon under utbetaling.

Som dere også kjenner godt til sendte departementet, i samråd med FAD, ut et høringsnotat i november 2009 med forslag til nødvendige endringer i regelverket for tjenestepensjon og AFP i offentlig sektor som følge av avtalen fra i fjor vår.

Høringsfristen for dette notatet var fredag 15. januar 2010, altså i forrige uke. De fire hovedsammenslutningene i offentlig sektor (Unio, LO, YS og Akademikerne) har levert en felles høringsuttalelse der det framkommer en del innvendinger og synspunkter på forslagene i høringen.

Organisasjonene har særlig innvendinger knyttet til to av forslagene:

1. Hvordan levealdersjustering av offentlige tjenestepensjoner skal implementeres
2. Regulering av tjenestepensjon og avtalefestet pensjon (AFP)

Organisasjonenes synspunkter vil bli tatt med i det videre arbeidet Departementet har også mottatt en rekke høringsuttalelser fra andre høringsinstanser. Vi vil nå behandle alle høringsuttalelsene grundig på normal måte, og vi tar sikte på å fremme en lovproposisjon om denne saken for Stortinget i vårsesjonen.

Jeg startet med å si noe om utfordringene i dagens og morgendagens arbeidsliv. Om klimautfordringene, omstillingskrav som følge av økt globalisering og om arbeidskraftmangelen som følge av en aldrende befolkning. Om finanskrisen som vi har kommet relativt god ut av – så langt, og behovet for et mer inkluderende arbeidsliv.

Norge har altså på mange måter et bedre grunnlag enn de fleste andre land til å takle utfordringene. Økonomisk, men vel så viktig, gjennom vår organisering av arbeidslivet.

Jeg er som fersk arbeidsminister opptatt å ivareta og videreføre samarbeidet med partene i arbeidslivet. Jeg ser fram til videre dialog og samarbeid med dere, og håper på et konstruktivt samarbeid. To ting kan jeg love: For det første: Vi vil nok ikke alltid være enige i alle saker. For det andre: At jeg vil lytte til det dere har å si. Takk for meg.