Arbeidstid som er bra for pasienter og ansatte

Innlegg av arbeidsminister Hanne Bjurstrøm i Dagens Næringsliv 10. mars 2010.

Høyre-leder Erna Solberg med flere hevder i mandagens DN at arbeidstakernes motvilje mot spesielle arbeidstidsordninger er skyld i en rekke uheldige forhold i helse- og omsorgssektoren. Medleverordningen er en spesiell arbeidstidsordning der arbeidstaker bor på barnevernsinstitusjonen/rusinstitusjon flere dager i strekk. Derfor er det laget en egen forskrift om denne ordningen.

Solberg reagerer på at arbeidstidsordninger, som den Biskopshavn bosenter praktiserer, må avtales med fagforeningen.  Den arbeidstidsordningen som praktiseres på Biskopshavn går langt ut over det arbeidsmiljøloven fastsetter som normalarbeidstid.

Hensynet til pasienter og brukere er sentralt. Det er disse tjenestene er til for, og vi må finne fram til arbeidstidsordninger som gir gode liv for pasientene. Dersom de i tillegg bidrar til mindre sykefravær og færre på ufrivillig deltid, er det selvsagt bra. Det er etablert mange slike alternative arbeidstidsordninger rundt om i landet som er tilpasset både brukere og arbeidstakere.

Det er altså ingen uenighet mellom regjeringen og Høyre i at det kan være behov for å avtale arbeidstidsordninger som går ut over arbeidsmiljølovens bestemmelser. Uenigheten består i på hvilken måte dette skal gjøres.

Høyre tar til orde for at de arbeidstidsordninger som er avtalt i Bergen bør kunne inngås uten avtale, dvs. at arbeidsgiver kan pålegge arbeidstiden. Dette ville være mulig dersom arbeidstidsreglene i loven var mer fleksible, mener Høyre.

Dagens regelverk er utformet for å balansere hensynet til pasienter og brukere på den ene siden og ansatte på den andre. For det er ikke nødvendigvis slik at lange vakter er helsefremmende. Tvert i mot vet vi at arbeidstidsordninger med spesielt lange vakter og mange lange vakter etter hverandre, kan ha negative helseeffekter. Sannsynligheten for feil øker og dermed også arbeidsulykker. Samtidig kan en slik organisering av arbeidstiden være vanskelig å kombinere med familieliv og andre omsorgsoppgaver. 

Det er altså mange gode argumenter for å regulere arbeidstiden, og det er bakgrunnen for at arbeidsmiljøloven har en fastsatt normalarbeidstid. Arbeidstidsordninger som går ut over lovens bestemmelser må avtales særskilt. Små avvik kan avtales med arbeidstaker direkte, noen avvik trenger avtale med lokale tillitsvalgte, mens de mest omseggripende avvikene fra lovens arbeidstidsbestemmelser må avtales med partene sentralt.

Sentrale parter sikrer en helhetlig vurdering av arbeidstidsavtalene. De sitter på en bredere kompetanse om mulige konsekvenser på kort og lang tid som er viktig å ha med seg i en slik beslutning. Vi har gode erfaringer i Norge for at partene i arbeidslivet opptrer ansvarlig, og jeg har tillit til at partene støtter opp om de vurderinger som gjøres lokalt av ansatte og deres tillitsvalgte.

Det er i dette lyset vi også må se at avtaler ikke kan gå på ubestemt tid. Arbeidstidsordninger vi her snakker om innebærer store avvik fra normalarbeidstiden. Da er det fornuftig at man har en løpende vurdering av konsekvensene, både for brukere og ansatte. Dersom alle er så fornøyd med arbeidstidsordningen i Bergen som Solberg beskriver, bør det være liten frykt for at ansatte vil gjøre om på avtalen.