Behov for nye tanker i arbeidspolitikken

 

En av mine viktigste arbeidsoppgaver denne høsten er stortingsmeldingen om arbeidsforhold og arbeidsmiljø. Meldingen vil gi en samlet gjennomgang av arbeidsforholdene i Norge og legge grunnlaget for regjeringens politikk på arbeidslivsområdet i årene framover.

Vi bruker mye tid og krefter på jobben. De aller fleste av oss bruker mellom fem og ti timer hver dag. Og vi bruker mye av resten av tiden til å glede oss over, klage over eller tenke over det vi gjør på jobben. Arbeidsmiljøarbeid dreier seg om å legge til rette for at vi kan ha det bra på jobben, i bred forstand. Det dreier seg om å forebygge at folk ikke faller ut av arbeidslivet, og om å legge til rette for at de kan komme inn igjen dersom de skulle falle ut. For meg er det viktig at vi også klarer å skape et arbeidsliv for alle de som ikke kan jobbe hundre prosent i det såkalte A4-arbeidslivet. Vi må ha et arbeidsliv som tar vare på og omfatter alle som kan og ønsker å delta.

 

Useriøse aktører og ESA

De aller fleste arbeidstakerne har det bra på jobben. Arbeidsmiljøarbeidet i de fleste virksomheter er godt, og stort sett bedre enn i andre europeiske land. Samtidig har vi noen bransjer som er preget av useriøse aktører, med uklare kontraktsforhold, dårlig arbeidsmiljø og sosial dumping. Bransjene er ofte kjennetegnet av lav organisasjonsgrad.

Renhold er en bransje som skiller seg negativt ut når det gjelder arbeidsforhold. Denne sommeren har blant annet Dagbladet satt forholdene i bransjen på dagsorden, der omfattende bruk av underleverandører og svart arbeid har vært to av problemstillingene. Vi må bekjempe framveksten av useriøse aktører av hensyn til arbeidstakerne. Utenlandske arbeidere skal ikke ha dårligere arbeidsforhold enn sine norske kolleger. Men useriøse arbeidsgivere er også et problem ved at de utkonkurrerer de skikkelige arbeidsgiverne. Jeg har nå sammen med partene i arbeidslivet igangsatt en særlig offensiv i forhold til renholdsbransjen. Tidligere i år møtte jeg ledelsen i ESA vedrørende forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter. Forskriften er en oppfølging av ILO-konvensjon nr. 94 og innebærer at det ved offentlige anskaffelser skal settes krav om at leverandørene har arbeidsforhold i tråd med norsk lov. ESA mener at de norske reglene bryter med EØS-retten. For meg er det viktig at offentlige oppdragsgivere går foran som rollemodell og tar et særlig ansvar for å sikre ordnede lønns- og arbeidsvilkår, og vi kan derfor ikke bøye av for ESA i denne saken.

 

Arbeidsmiljø og sykefravær

Vi har viktige utfordringer også i andre deler av arbeidslivet. Høyt sykefravær, tidlig pensjonering og utstøting preger blant annet deler av offentlig sektor. Vi vet at arbeidsplassen kan være en avgjørende faktor. Skal vi lykkes med målet om et reelt inkluderende arbeidsliv og å få ned sykefraværet må vi gripe fatt i denne utfordringen. Selv om forskerne finner at forhold på arbeidsplassen bare forklarer en del av det samlede fraværet, er overgangen mellom sykefravær og varig utstøting tett knyttet til helsebelastende arbeid, slitasjeskader og dårlig arbeidsmiljø.

Det er viktig å plassere ansvaret der det hører hjemme. Ansvaret for et forsvarlig arbeidsmiljø ligger hos den enkelte arbeidsgiver. Slik skal og bør det være. Et systematisk HMS-arbeid forutsetter at arbeidsgiver går gjennom alle sider ved virksomheten og har et våkent øye for hva som kan gå galt, og det handler om å innarbeide gode rutiner og vaner.

Vi trenger lover som stiller krav og setter rammer, og vi må sørge for at lovene blir fulgt opp. Vi trenger et effektivt tilsyn som kan informere, motivere og kontrollere, men vi må også få til en systematisk oppfølgingskultur lokalt på den enkelte arbeidsplass

 

Videreutvikling av trepartssamarbeidet

Et sentralt spørsmål er hvordan tilsynsmyndighetene arbeider, og ikke minst samarbeider. Tre parter, to bransjer og ett mål, 3-2-1, er et prosjekt mellom Arbeidstilsynet, NAV og partene i arbeidslivet hvor målet er å forhindre sykefravær og utstøting i sykehjemsbransjen og kjøtt- og fjærfebransjen. Dette blir ikke en tradisjonell tilsynskampanje. I stedet skal Arbeidstilsynet sammen med NAV prøve ut nye arbeidsmåter knyttet til veiledning og forebyggende arbeid i virksomhetene. Vi trenger nye kreative tanker om samarbeid mellom myndigheter og partene.

Og da er jeg inne på en annen problemstilling, nemlig hvordan vi skal videreutvikle trepartssamarbeidet i norsk arbeidsliv. Trepartssamarbeidet er en grunnstein i norsk arbeidsliv. Hvordan vi kan styrke dette ytterligere er derfor et gjennomgående tema i meldingen.

 

Sikkerhet på sokkelen

Meldingen vil også inneholde en grundig omtale av sikkerheten i petroleumsvirksomheten. Samlet sett er sikkerheten i norsk petroleumsvirksomhet i dag god, men vi kan ikke slå oss til ro med det. Regjeringens uttalte forventning til petroleumsvirksomheten er at den skal være verdensledende på HMS. Jeg håper at målsettingen om et høyt HMS-nivå og hvordan man jobber med HMS i denne sektoren kan bidra til erfaringsutveksling og ringvirkninger inn mot virksomheter i fastlands- Norge.

Utfordringene er altså store. Det er ikke minst av den grunn viktig å slå fast at tilstanden i norsk arbeidsliv generelt er god. Vi har heller ingen holdepunkter for å si at det skjer en generell forverring av arbeidsforholdene i Norge.

Til slutt er det viktig for meg å understreke at arbeidslivspolitikken er et område som partene er en nødvendig del av. Organisasjonene representerer menneskene og virksomhetene det gjelder, og derfor er det naturlig å utforme rammene for arbeidslivet i samråd med partene. Vi må ha en felles innsats for å sikre et anstendig arbeidsliv for alle. Det gjelder også arbeidet med selve meldingen. Partene har allerede vært konsultert, og jeg ser for meg et aktivt samspill fram til meldingen skal presenteres til våren. Bare da kan vi få en god arbeidslivspolitikk med den oppslutningen som trengs for å sette den ut i livet.