Konjunkturbestemt sykefravær?

 

Sykefraværet går opp, og sykefraværet går ned, skriver Solveig Osborg Ose i DN 5. oktober. I innlegget går hun langt i å hevde at det er konjunktursvingningene på arbeidsmarkedet som avgjør hvilket nivå sykefraværet til enhver tid har.

Hvis Oses beskrivelse hadde vært fullt ut dekkende, ville den naturlige konklusjonen være at både myndigheter, arbeidsgivere og arbeidstagere burde slutte å bruke energi på sykefraværsarbeid. Sykefraværet blir jo likevel som det blir, ut fra den til enhver tid rådende konjunktursituasjonen.

Ose har rett i at konjunkturene har en innvirkning på sykefraværet. Men dette er ikke hele forklaringen. Det tror heller ikke partene i arbeidslivet, som sammen med myndighetene har satset på et omfattende IA-arbeid for å redusere sykefraværet. Nedgangen vi nå ser i sykefraværet er markert, og å forklare hele endringen med at den nærmest følger automatisk av konjunktursituasjonen blir for enkelt.

Partene som står bak IA-avtalen tror arbeid mot sykefravær nytter. Derfor inngikk vi tidligere i år en ny IA-avtale, og derfor har regjeringen senest i statsbudsjettet som ble lagt fram denne uka satset nye 153 millioner kroner på tiltak som blant annet skal gi raskere og bedre oppfølging av de sykmeldte. Det er også viktig å holde oppmerksomheten rundt sykefraværet oppe, og vi vil derfor i tillegg til andre informasjonstiltak arrangere en årlig nasjonal IA-konferanse.

Å redusere sykefraværet krever at vi satser på mange ulike tiltak, og jeg hilser all debatt om hva som kan virke velkommen.