Pensjonsalder vil graderes

 

Sigurd Skirbekk tar i Klassekampen 2. juli til orde for ”gradert pensjonsalder”. Pensjonsreformen som trer i kraft til nyttår har til hensikt å løse nettopp de problemer som innsenderen tar opp.  Da erstattes 67-årsgrensen av en fleksibel pensjonsalder. Det betyr at du selv bestemmer når du vil ta ut pensjon etter fylte 62 år, om pensjonen skal tas ut helt eller delvis, og hvor mye du vil jobbe. Kombinasjonsmulighetene er mange. Dermed kan den enkelte finne den løsningen som best passer egen livssituasjon. Det er ansatte i privat sektor som vil dra nytte av disse endringene i pensjonssystemet. Organisasjonene i offentlig sektor sa i fjorårets lønnsoppgjør nei til denne muligheten til fritt å kombinere jobb og pensjon.

Jeg tror fleksibel pensjon er gode nyheter for mange. De fleste av oss er ikke 100 prosent arbeidsdyktige den ene dagen, og 100 prosent for gamle til å gå på jobb dagen etter. Mange seniorer har fortsatt lyst til å bidra. Et fleksibelt pensjonssystem gjør det mulig å få til smidigere overganger mellom arbeidsliv og pensjonisttilværelse.

Når vi gjennom pensjonssystemet belønner de som står noen ekstra år i arbeidslivet, må vi ikke glemme at valgfriheten ikke er like reell for alle. Vi har en oppgave foran oss i å bygge ned klasseskillene i helse og levealder, og ikke minst må vi forsterke innsatsen som sikrer alle et helsefremmende og forsvarlig arbeidsmiljø.

En annen, og like viktig grunn til at regjeringen er opptatt av å få flere til å jobbe lenger, er at samfunnet trenger seniorenes arbeidskraft. Derfor er vi opptatt av at det skal lønne seg å jobbe. Jo flere år i arbeid, jo større blir den årlige pensjonen. Det er en gulrot til seniorer som fortsatt har noe å gi, men gir også uttelling for de som går tidlig ut i arbeidslivet. I dag stopper pensjonsopptjeningen etter 40 år. I det nye systemet vi alle arbeidsår telle med.

Framover kommer vi ikke bare til å bli flere pensjonister, pensjonistene kommer også til å leve lenger. Dagens folketrygd tar ikke hensyn til dette. Alle ekstra år leves som pensjonist. Det er ikke lurt, fordi det er de som jobber som betaler for pensjonene. Blir det for mange pensjonister i forhold til sysselsatte, kan det velte hele folketrygden. En bedre løsning er å dele ekstra levetid mellom arbeid og pensjonstid. Alle får altså minst like mange gode pensjonistår som i dagens folketrygd, men vi må bruke litt av den ekstra levetiden på å jobbe. Med pensjonsreformen trygger vi pensjonene også for morgendagens pensjonister.