Sammen for et godt arbeidsmiljø - stortingsmeldingen om arbeidsforhold, arbeidsmiljø og sikkerhet

 

 

Konferansen er en markering av verdensdagen for helse og sikkerhet på arbeidsplassen. Det er svært viktig med slike konferanser. Takk for at dere går sammen og arrangerer dette.

 

Bare i EU-området døde 5 580 personer i arbeidsulykker i løpet av ett år i følge den siste oversikten fra EU. På verdensbasis anslår vi at tallet er i overkant av 2 millioner. Dette er alvorlig og uakseptabelt. Mange land har en presset økonomi, og vi ser i finanskrisens kjølvann at folk i ren desperasjon godtar uanstendige arbeidsvilkår og forhold – og at dette blir utnyttet kynisk.

 

Dette gjør dagen i dag og ILOs strategi for et anstendig arbeidsliv viktigere enn noensinne. På norsk side gjør vi vårt ytterste for å følge opp alle internasjonale forpliktelser, samtidig som vi erkjenner at selv om vi er gode på mye, har også vi vårt å stri med. I 2010 hadde vi 46 arbeidsskadedødsfall i Norge. Det er 46 for mange.

 

Vi klarer nok aldri helt å unngå ulykker, men vi vet at vi gjennom aktivt partssamarbeid på alle nivåer, godt lovarbeid og sterke tilsynsordninger reduserer muligheten for at det går galt. Det er akkurat dette ILO vil at vi skal jobbe med i dag.  De oppfordrer oss til å se menneskene bak statistikken.  De oppfordrer oss til å tenke globalt og handle nasjonalt.

 

Bak hvert arbeidsdødsfall ligger det en historie som preger familier og lokalsamfunn.  Uavhengig av hvem som kunne gjort noe bedre - arbeidsgiver, arbeidstager eller andre. Er det viktig at vi i etterkant av ulykker finner årsakene. Det eneste som er verre enn en ny arbeidsulykke - er at samme type ulykke gjentar seg selv. 

 

Et godt arbeidsmiljø er samtidig mye mer enn et rent spørsmål om sikkerhet. I Norge har vi gjennom mange år fått på plass en av verdens mest fremtidsrettede arbeidsmiljølov basert på dialog på arbeidsplassen og en utvikling av den enkelte arbeidstaker. Arbeidsmiljøloven er vår viktigste folkehelselov. Vi er opptatt av alle sider av arbeidsmiljøet både det fysiske, kjemiske, organisatoriske og det psykososiale.  Folk skal ha et godt arbeidsmiljø - der de selv kan sette noen av premissene for sin egen arbeidshverdag. Systemet har derfor en innebygd fleksibilitet med rom for unntak.  Samtidig skal reglene være strenge fordi de også skal ivareta folks helse. Man skal ikke kjøre lastebil når man er trøtt, selv om man ønsker det aldri så mye.  Lovverk skal  beskytte sjåføren, men også de som kommer i en møtende bil!

 

Selv om vi har høy beredskap på arbeidsmiljø i Norge må vi ikke hvile på laurbærene, og være blinde for morgendagens utfordringer. Regjeringen legger derfor i løpet av våren frem en stortingsmelding om arbeidsforholdene i norsk arbeidsliv. Det er første gang det legges frem en stortingsmelding om dette i Norge.  

 

Til grunn for meldingen ligger det faktum at et trygt arbeidsmiljø også er et produktivt arbeidsmiljø. Og et produktivt arbeidsmiljø legger grunnlaget for verdiskaping – og positive arbeidstakere.

 

I arbeidsmiljømeldingen er regjeringen opptatt av at alle som kan og vil arbeide, skal kunne gjøre det. Arbeid til alle handler om mer enn å holde arbeidsledigheten nede. Det handler om å skape et arbeidsliv der det er plass til flere, og hvor færre faller ut og må leve på offentlige stønader. Arbeidsmiljøet på hver enkelt arbeidsplass har avgjørende betydning for om vi skal lykkes med dette.

 

Hver dag går 2, 6 millioner mennesker som går på jobb i Norge. Vårt arbeidsliv rommer et enormt mangfold i arbeidsinnhold, kultur og struktur. Hvordan dette egentlig fungerer og innvirker på folks helse er det selvsagt vanskelig å beskrive med sikkerhet. Men aldri er det gjort en så omfattende kartlegging og dokumentasjon av arbeidsmiljøtilstanden i norsk arbeidsliv som vi her gjør. Dette bygger på gode innspill fra partene i arbeidslivet, tilsynene, norsk og internasjonal forskning.

 

Inntrykket i meldingen er kanskje ikke så overraskende, men like fullt gledelig: 9 av 10 sier at de er fornøyd med jobben sin, de fleste har arbeidskontrakt og har trygghet i arbeidshverdagen. Det å være fornøyd med jobben er viktig for å kunne gjøre en best mulig jobb, for å være motivert og for å prestere. Arbeidstiden er godt tilpasset familielivet og de fleste mener at de i stor grad selv kan påvirke sin egen arbeidshverdag.  Og særlig viktig, en mindre del av arbeidstakerne er utsatt for negative arbeidsmiljøbelastninger i dag enn for 20 år siden.  Norge skårer meget høyt i EUs internasjonale arbeidsmiljøundersøkelse.

 

Disse resultatene kommer ikke av seg selv. Gjennom et langvarig samarbeid mellom partene har vi utviklet en arbeidsmiljølovgivning og et systematisk arbeid med helse, miljø og sikkerhet på den enkelte arbeidsplass. Likevel kan vi alltid bli bedre, og vi må aldri ta for gitt det vi har oppnådd. Vi møter stadig nye utfordringer, som må møtes med nye virkemidler. Arbeidsmiljøloven skal være et godt rammeverk også 10-15 år framover i tid, og også bidra til å skape gode konkurransevilkår for norske virksomheter.

 

I meldingen vil vi gripe fatt i to tydelige utfordringer for å sikre gode arbeidsforhold og et godt arbeidsmiljø for alle.

 

Først, det er dessverre fortsatt slik i deler av norsk arbeidsliv - at arbeidstakere jobber under arbeidsforhold som ikke er i overensstemmelse med loven.  Sosial dumping er en del av dette. Vi ser også at noen bransjer preges mer enn andre av useriøse aktører og dårlige arbeidsforhold. Det gjelder blant annet i renholdsbransjen, hotell- og restaurantbransjen, transportbransjen og byggebransjen.  

 

Utenlandske arbeidstakere har ofte mindre muligheter til å stille krav til arbeidsgiver, og har dårligere kjennskap til standardene som skal gjelde her i landet. Dermed risikerer de å arbeide lange dager under helse- og sikkerhetsforhold med stor risiko for skader og ulykker. De har oftere uklare arbeidskontrakter eller mangler arebidskontrakt, og har klart dårligere lønns- og arbeidsvilkår. Dette er for det første svært alvorlig for dem det gjelder. I tillegg undergraver en slik praksis seriøse aktørers mulighet til å drive skikkelig. 

 

Siden vi ser så tydelig at enkelte bransjer skiller seg ut med dårlige arbeidsforhold – mener vi det er riktig å målrette vårt arbeid. Det skjer best i samarbeid med partene i den enkelte bransje. Vi er derfor i gang med å etablere treparts bransjeprogrammer. Renholdsbransjen er første mann ut. Tanken bak programmet er å bruke partenes kompetanse på hva som er problemene - og hva som kan være gode tiltak i de enkelte bransjer. Rammen for bransjeprogrammene kan være arbeidsforhold, medbestemmelse, arbeidsmiljø og sikkerhet i bred forstand. Utformingen og organiseringen av de konkrete bransjeprogrammene vil måtte tilpasses hver bransje. Det avgjørende er at partene har eierskap til programmene for å lykkes.

 

Det er det viktig for meg å nyansere dette bildet– mange arbeider under dårlige forhold uten å være arbeidsinnvandrere. Vi har etter hvert fått på plass mange gode verktøy i kampen mot sosial dumping. Jeg er også opptatt av å sikre gode og trygge vilkår for det mindretallet i norsk arbeidsliv som er overrepresentert i jobber med høy arbeidsmiljøbelastning, useriøse vilkår og høy ulykkesrisiko. Et felles kjennetegn er at de ofte har lav utdanning, liten yrkeserfaring og er uorganiserte. Mange er innvandrere. En slik segmentering av arbeidslivet er veldig uheldig - der de fleste jobber under forsvarlige forhold, mens et lite mindretall jobber under elendige forhold.

 

Samarbeidet med partene i arbeidslivet om oppfølging av IA-avtalen står sentralt i regjeringens satsing på å øke deltagelsen i arbeidslivet. Avtalen bygger på det partene vet virker: tett oppfølging av den sykemeldte fra arbeidsgiver, sykemelder og Arbeids- og velferdsetaten og betre tilrettelegging for økt jobbnærvær. I tillegg understreker avtalen i større grad verdien av forebyggende innsats og systematisk HMS-arbeid i bedriftene.

 

Det er mange tema som drøftes i meldingen: Oppfølging av medbestemmelsesutvalget, arbeidstid, tiltak for å styrke tilsynene og HMS-arbeidet i virksomhetene og dokumentasjons- og forskningsbehov. Etter snart 20 års erfaring med internkontrollregimet på land, er det på tide å se på behovet for å styrke sanksjonsmulighetene der problemene vedvarer.

 

Meldingen gir også en beskrivelse av arbeidsforholdende til ikke-vestlige innvandrere og arbeidsinnvandrere, kombinert med en status for arbeidet med sosial dumping.  Det er viktig at vi ikke får et delt arbeidsliv hvor innvandrere og arbeidsinnvandrere er systematisk overrepresentert i yrker og bransjer med større arbeidsmiljøbelastning, ulykkesrisiko og dårligere arbeidsforhold enn resten av befolkningen. 

 

Meldingen tar også for seg sammenhengen mellom arbeid, sykdom og helse. Dette er et komplisert arbeid, men skal vi arbeide effektivt med å redusere og forebygge helseskader i arbeidslivet er det behov for et solid dokumentasjonssystem og et forskningsbasert kunnskapsgrunnlag. Deler av arbeidshelse- og arbeidsmiljøforskningen er ikke tilstrekkelig fulgt opp innenfor rammen til Norge Forskningsråd de siste årene. Kunnskap gir oss informasjon om omfang, sektorer, utsatte yrker eller grupper er viktig for å kunne drive forebyggende arbeid.

 

Jeg vil også fremheve at stortingsmeldingen har et eget kapittel om HMS i petroleumsvirksomheten. Ambisjonen er at at HMS-nivået for petroleumsvirksomheten skal være verdensledende. Som mange av dere vet har vi et langvarig og systematisk arbeid på gang på dette området. Et godt regelverk, aktive tilsynsmakter og et godt partsamarbeid preger også dette feltet, men som vi har sett av alvorlige internasjonale og nasjonale hendelser de siste årene er dette et arbeid der vi må være årvåkne.

 

 I meldingen kommer vi med en rekke prioriterte områder. Våre hovedlinjer er:

• Fremme partssamarbeid nasjonalt, regionalt/lokalt og på den enkelte arbeidsplassen
• Bransjeretting av innsatsen – for å ta opp kampen mot useriøsitet og sosial dumping.
• Aktiv gjennomføring av alle ledd i IA-avtalen
• Sterkere offentlige tilsyn
• Fokus på styrking av kunnskapsgrunnlaget, og mer kunnskap hos alle aktører om arbeidslivsspørsmål
• Mer oppmerksomhet rundt utviklingen på arbeidsmarkedet med fokus på sosial dumping.
• Sikre at tiltakene vi har satt i verk er effektive.

 

Balansen mellom jobb og fritid er en viktig utfordring. Mange møter krav om at man skal være tilgjengelig utenom arbeidstid og må arbeide når man egentlig har fri. Norge ligger på topp i Europa når det gjelder andelen arbeidstakere som blir kontaktet av arbeidsgiver utenom arbeidstid et par ganger i måneden eller mer . For mange kan det være slitsomt å få kravene i arbeidslivet og familielivet til å fungere.  Samtidig er det heller ikke slik at et flertall av norske arbeidstakere i dag jobber i et såkalt ”grenseløst” arbeidsliv med fleksitid, prosjektorganisering og bonuslønn. Ved tusen-årskiftet trodde man at nesten alle hadde hjemmekontor og teamorganisering i 2010.  Slik ble det ikke, og jeg tviler på at det vil skje i 2020.

 

Derfor må ikke en debatt om de mange brudd på arbeidsmiljøloven som er avdekket i det siste – Adecco ect.  blir en debatt om arbeidsmiljøloven som sådan men en debatt om de forholdene som er avdekket.

 

Det er også viktig for meg å fremheve at Arbeidsmiljøloven er mye mer enn en viktig folkehelselov: Den regulerer medbestemmelse, innflytelse og makt mellom de ansatte og bedriften.

 

Jeg håper vi i dag - og i tiden fremmover - kommer til å holde denne viktige debatten gående i media, på konferanser og over norske frokostbord. Min teori er at jo mer fokus på ulovligheter i norsk arbeidsliv - jo mindre spillerom for useriøse aktører. Mitt ønske er at den kommende meldingen vil bidra til at debatten - og fokus på arbeidsmiljø og sikkerhet holder seg i lang tid fremmover. Det vil være til det beste for oss alle. 

 

Til slutt vil jeg igjen takke LO, NHO, STAMI, Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet for dette flotte initiativet. Det at vi er samlet her viser oss det beste ved den norske modellen. Gjennom gpartssamarbeid har vi skapt arebidsforhold i Norge som tåler sammenlikning med hvilket som helst land i verden. Vi er likevel på ingen måte i mål - og må bygge videre på det vi kan best. Myndigheter, arbeidslivets parter og dyktige forskningsmiljøer må fortsette arbeidet ”sammen for et godt arbeidsmiljø”.  

 

Takk for oppmerksomheten.