Arbeid gir velferd – Arbeiderpartiet trengs i kommunene

Tale av arbeidsminister Hanne Bjurstrøm 1. mai 2011, Vestfold (Stokke, Larvik & Tønsberg). 

Kontrolleres mot framføring

 

Kjære venner – Gratulerer med dagen! Og tusen takk for at dere har invitert meg.

I dag markerer vi kampen for demokrati, velferd og rettigheter for arbeidsfolk i alle verdens land. Vi kan gjøre dette i et fredelig Norge.

Vi kan feire 1. mai for 121. gang - og i et velferdssamfunn frembrakt av arbeiderbevegelsens tålmodige kamp for et trygt og solidarisk samfunn for alle.

 

Støtt 1. mai-aksjonen 

Bare et par timers flyreise herfra kjemper folk med sine liv som innsats for det vi tar som selvsagt. Siden det første opprøret i Tunisia har kravene om frihet og demokrati feid over Midt-Østen og Nord-Afrika. Diktaturer og tyrannier vakler. I Libya og Syria ser vi hva desperate ledere er i stand til å gjøre for å forsvare sine privilegier.

Og tenk for en tragedie: Libya har enorme oljeressurser. Det bor ikke flere mennesker i Libya enn i Norge. Likevel er Libya et fattig, underutviklet land. Det får meg til å tenke på en strofe fra Nordahl Grieg:

Edelt er mennesket, jorden er rik.

Finnes det nød og sult, skyldes det svik.

Det er nettopp sviket de arabiske folkene reiser seg mot. Regimene som tilraner seg landets ressurser og gjør det til sin private eiendom.

De styrtrike elitene som ikke ser at menneskenes og samfunnets utvikling krever at godene deles – og at folk trenger innflytelse over egne liv. At demokrati må utvikles så alle kan få sin stemme hørt. At ungdom kan få utdannelse og arbeid. At kvinner kan oppleve likeverd og samme muligheter som menn.

Men midt oppi dette store dramaet, skal vi ikke glemme de fire millionene palestinere som fortsatt lever som flyktninger. Spredt utover hele Midt-Østen. 62 år på flukt.

Første mai er arbeiderbevegelsens internasjonale solidaritetsdag. Det betyr å ta i et tak for folk som ikke har de rettigheter og trygge levekår vi tar som selvsagt. Det handler om å bry seg om andre og det handler om å hjelpe. Derfor er det så viktig og riktig at årets 1. mai-aksjon går nettopp til palestinske flytninger. Norsk Folkehjelp er til stede i Gaza, på Vestbredden og i flyktningleirene i Libanon.

Norsk Folkehjelp arbeider for å gi palestinerne en bedre hverdag og støtte i deres kamp for rettferdighet og selvbestemmelse.

Så støtt opp om Folkehjelpens 1. mai-aksjon i år!

 

Arbeid til alle

1. mai er også en dag hvor vi markerer de historiske linjene. Stein på stein har arbeidsfolk i Norge bygget et samfunn hvor alle skal ha like gode muligheter. Solidariske felleskapsordninger er kjempet frem. Det er fellesskapsordningene som er selve grunnmuren for den enkeltes trygghet og for den friheten vi kan oppleve.

Vi har klart å ta hele landet i bruk. Vi har utviklet en måte å skape, dele og leve på som gjør Norge til et godt land å leve i for de aller fleste av oss.

Den norske samfunnsmodellen er en suksess. Ja, suksessen er så stor at vi nå opplever at høyresiden kommer springende etter. De vil ha sin del av eierskapet til velferdsmodellen.

Selvsagt er ikke den norske samfunnsmodellen bare arbeiderbevegelsens fortjeneste. Den er bygget på en bred historisk allianse mellom arbeiderbevegelsen og andre folkelige organisasjoner. Og den er bygget på en arbeidsdeling mellom politikere i demokratiske organer og tusenvis av tillitsmenn og -kvinner i en sterk fagbevegelse.

Men mye viktigere enn diskusjonen om hvem som eier velferdsstaten, er det å holde fast ved selve fundamentet for et godt velferdssamfunn, nemlig arbeidet.

Arbeid til Alle er vår eldste parole. Men den blir aldri utdatert. Og det er fordi arbeid betyr to ting:

Arbeid betyr verdiskapning – og vi trenger å hele folket i arbeid for å skape grunnlaget for velferd og rettferdig fordeling av godene.

Men arbeid er også deltakelse og mening – at vi som mennesker har gode og trygge liv i felleskap med andre.

I vinter forsøkte NHO og høyresiden å lage en fortelling om det de kalte den store marsjen ut av arbeidslivet i Norge. Regjeringen ble beskyldt for å skjule arbeidsledighet med uførepensjon. De forsøkte å lage et skremmebilde, hvor velferdssamfunnet trues av at for få arbeider.

Faktum er akkurat det motsatte: I denne stund er Norge ferd med å bli det samfunn i historien hvor flest mennesker forsørger seg selv gjennom lønnet arbeid. Arbeidsledigheten er på vei ned.

Det er når vi klarer å få flest mulig i arbeid (og ikke lavest mulig skatt på store formuer), at vi legger fundamentet for en god velferdsstat i fremtiden.

I de siste seks årene er det skapt 250 tusen nye jobber i Norge. Det er 50 tusen flere i arbeid for hvert år den rød-grønne regjeringen har hatt ansvaret.

Her i Vestfold er det skapt hele 6900 flere arbeidsplasser siden 2005. Over 5000 av dem er i privat sektor. De siste månedene har etterspørselen etter arbeidskraft økt mer i Vestfold enn i resten av landet. Arbeidsledigheten går ned. Sykefraværet er også lavere her enn i landet ellers.

Denne veksten i arbeidsplasser sier mye om skaperkraften som ligger hos norske gründere og småbedrifter. Og den viser at vi har et næringsliv med stor omstillingsevne og gode bedrifter som klarer seg godt på den globale markedsplassen.

Men først og fremst så viser veksten i arbeidsplasser at regjeringens politikk for arbeid og verdiskapning virker.

I andre land har borgerlige regjeringer møtt finanskrisen med å redusere velferdsutgifter og kutte i offentlig sektor. Vi har gjort akkurat det motsatte. Med en aktiv motkonjunkturpolitikk og offentlige investeringer har vi skapt nye jobber.

Høyresiden ynder å fremstile seg som det næringsvennlige alternativet. De påstår at skattelette og privatisering av velferd er veien inn i fremtiden. En slik politikk vil – og det vet vi av dyrkjøpt historisk erfaring – overopphete økonomien: Det betyr at rentene stiger. Og når rentene stiger så øker folks boligutgifter. Det betyr at kommunene får dårligere råd, og mindre penger igjen til å dekke folks behov for velferdsgoder. Det betyr at bedrifter må betale renter i stedet for å kunne investere i ny produksjon. Skattelette betyr kutt i offentlig sektor. Det betyr at våre eksportbedrifter taper konkurransekraft.

Høyresidens forelskelse i skattelette har aldri gitt den store veksten i jobber som de påstår. Sist gang de borgerlige prøvde seg, i 2001-05, ble det bare skapt en tidel så mange jobber som det som er skapt under den rødgrønne regjeringen.

Høyresiden påstår at skattelette til de rikeste skaper jobber. All erfaring viser at det faktisk er mye enklere: Skattelette til de rikeste leder ikke til noe annet enn at de rike blir rikere.

 

Et anstendig arbeidsliv

Arbeid for alle er vårt viktigste mål. Men like viktig er forholdene det arbeides under.

Gjennom solidarisk lønnspolitikk har vi fått et arbeidsmarket hvor deltakelse i arbeid verner mot fattigdom. Selv de laveste tarifflønningene gjør at folk kan leve et rimelig godt liv. Og vi har en Arbeidsmiljølov som gir ansatte gode rettigheter.

Vi kan ikke ta dette arbeidslivet for gitt! Det er ingen naturlover som garanterer at folk får en lønn de kan leve av.

I vinter er arbeidsmiljøloven satt under press. Høyresiden prøver å trekke oppmerksomheten bort fra Adecco-skandalen. De liker ikke eksempler på hva som skjer når omsorg blandes med markedskrefter og sosial dumping.

De skal ha oss til å tro at det er Arbeidsmiljøloven som er problemet: At loven må liberaliseres. Det blir som å bekjempe råkjøring med å fjerne fartsgrensene.

Arbeidsmiljøloven er ryggraden i et anstendig arbeidsliv. Loven er slett ingen tvangstrøye! Loven gir store muligheter for tilpasninger til lokale behov.

Men loven sier at tilpasninger skal skje på de ansattes, ikke på arbeidsgiverens premisser. Et godt arbeidsliv krever at lønnstakerne har makt – og det er det arbeidsmiljøloven gir oss.

Norge er en del av et åpent europeisk arbeidsmarked – på godt og vondt! Det er bra at folk vil komme hit for å arbeide. Tusenvis av polske familier er løftet ut av fattigdom fordi de har hatt familiemedlemmer på arbeid i Norge. Initiativrike svenske har kommet til Norge, heller enn å gå på trygd under en borgelig regjering i Sverige. Og vi har fått arbeidskraft på området hvor vi har hatt mangel på folk.

Dette er gode sider ved et åpent arbeidsmarked. Men med denne åpenheten kommer også press på lønninger og arbeidsforhold. Mangel på arbeid i andre land presser folk inn i en sårbar situasjon. Man tvinges lett til å akseptere elendige arbeidsforhold og luselønninger. Kyniske arbeidsgivere kan berike seg på dette.

Derfor må vi sloss mot alle forsøk på å utnytte dette tilbudet av arbeid til å undergrave norske lønns- og arbeidsforhold. Dette gjelder like mye i offentlig som i privat sektor.

Mange av dere, håper jeg, vi komme inn i kommunestyret til høsten. Da må dere, sammen med oss i regjeringen, konsekvent sørge for at alle som leverer til offentlig sektor gjør det på lovlige og anstendige måter.

 

Økte ressurser til Arbeidstilsynet 

Fundamentet for et anstendig arbeidsliv er at lov og avtaleverk blir overholdt. Og vi må aldri fire på at det er arbeidsgiver som først og fremst har hovedansvaret for dette.

Men det er også slik i arbeidsmarkedet som på andre av livets området, at det er nødvendig med kontroll. Derfor er det viktig at Arbeidstilsynet har ressurser til å gjøre en god jobb.

Derfor kan jeg i dag offentliggjøre at Regjeringen har bestemt seg for å styrke Arbeidstilsynet med en ekstraordinær bevilgning på 10 millioner kroner.

Dette betyr at Arbeidstilsynet kan øke sitt arbeid inn mot offentlig sektor, uten at det blir mindre kontroll ovenfor andre deler av arbeidslivet.

Regjeringen kommer også snart med en Storingsmelding om arbeidsmiljøet. La meg gjøre det helt klart: Vi kommer ikke til å gi etter for kravene om fleksibilitet, liberalisering og deregulering – alle disse fine ordene som egentlig bare betyr en undergraving av rettigheter.

 

Kamp mot ufrivillig deltid 

Et anstendig arbeidsliv i et mer likestilt samfunn betyr også kamp mot ufrivillig deltid. Vi er langt fra målet om heltidsjobb for alle som ønsker det.

Ufrivillig deltid er bare en fin måte å si at folk er delvis arbeidsledige. Det betyr at folk som ønsker å arbeide mer, ikke får denne muligheten til å bidra i verdiskapningen.

Særlig blant kvinner i omsorgsyrkene ser vi at folk er ansatt i lave stillingsprosenter. Samtidig må mange av dem også arbeide ekstravakter, fordi arbeidsgiver driver med for lav grunnbemanning.

Dette skaper en usikker livssituasjon for den enkelte. Og like viktig, fremover trenger vi mange flere hender i omsorgssektoren – og da må dette være en attraktiv sektor for ungdom å gå inn i.

Derfor er det bra at Arbeiderpartiet på sitt landsmøte tok er krafttak for å få løst problemet med ufrivillig deltid. Folk som faktisk jobber full stilling, skal få dette som en skikkelig, ordinær heltidsstilling. Og har man arbeidet i deltidsstilling, skal man få fortrinnsrett til heltid om man ønsker det.

Spørsmålet om EUs tredje postdirektiv fikk også mye oppmerksomhet på Arbeiderpartiets landsmøte. Alle som har sett et Norgeskart forstår at markedskonkurranse på postombæring i norske utkantdistrikter ikke akkurat er en kjempeidé.

Hensynet til folk i utkantene, til de som driver næring i alle deler av landet, og hensynet til de postansattes rettigheter tilsa at Norge må sette ned foten for EU’s markedsliberalisering.

Arbeiderpartiet har sagt et klart nei til svekking av postansattes rettigheter. Vi er klinkende klare på at alle skal få post seks dager i uka og at enhetsportoen skal bestå.

 

Et mer inkluderende arbeidsliv 

Kjære venner, mye er bra i Norge. Det er bra at vi har klart å få så mange i arbeid. Det er bra at arbeidet mot sosial dumping styrkes.

Men vi er ikke i mål. Vi har ikke arbeid for alle.

Fortsatt er det mange som ønsker å arbeide. Men det finnes ikke en jobb som passer. Folk som av ulike grunner har redusert arbeidsevne eller ikke nok kvalifikasjoner til å få en såkalt ordinær jobb.

Arbeidslivet skal ikke bare være velregulert og anstendig, det skal også være åpent og inkluderende for dem som i dag står utenfor.

Her har vi fortsatt mye ugjort. Vi må arbeide videre langs to spor. For det første må vi må bli bedre til å gi den enkelte som sliter med problemer god og bedre hjelp til å utvikle sine evner og kvalifikasjoner.

For det annet, vi må også være realister. Tiltak og mer kurs er ikke det eneste rette for alle. Derfor må vi også arbeide langs et annet spor, - en bredere arbeidslinje hvor vi også skaper flere av de tilpassede jobbene som gjør at alle kan få delta i arbeidets verdiskapning og sosiale felleskap – på sin egen måte. Det betyr at vi også må skape flere muligheter for å kombinere trygd og arbeid. Og det betyr at vi må bli bedre til å støtte de bedrifter som virkelig ønsker å ta et sosialt ansvar.

 

Godt valg! 

Jeg begynte med å snakke om kampen for demokrati i de arabiske landene. Der risikerer folk livet for rettigheter vi tar for gitt.

Ved forrige kommunevalg var det 1,4 millioner mennesker i Norge som ikke brukte stemmeretten. Det er 40 prosent av befolkningen. Her i Vestfold lå valgdeltakelsen under landsgjennomsnittet.

Den lave valgdeltakelsen er alvorlig. Det betyr at ikke alle stemmer blir hørt. Det betyr at ikke alle interesser og behov blir representert der viktige beslutninger fattes. Valgforskerne kan fortelle oss at det er venstresiden som taper på at folk velger sofaen i stedet for stemmeseddelen.

Derfor er det så viktig at vi gjør alt vi kan for å mobilisere flest mulig frem til valgurnene.

Høstens kommunevalg blir utrolig viktig. De kommunestyrene vi velger i september skal ha ansvaret for lokalsamfunnets utvikling fra 2011 til 2015: I denne perioden må vi forberede oss på de store utfordringene som kommer nå vi får flere eldre. Da skal generasjonen som har bygget velferdssamfunnet inn i livets siste fase. Da må fellesskapet stille opp med gode omsorgstjenester, slik at alle kan få en trygg og verdig alderdom. Samtidig må også skole og oppvekst styrkes.

Dette er store oppgaver. Det krever av vi velger kommunestyrer som vet at en trygg fremtid for alle krever hardt og møysommelig arbeid. Vi tror ikke på lettvinte markedsløsninger, privatisering og skatteletter. Og vi vil ikke ha et samfunn hvor tykkelsen på lommeboka bestemmer den enkeltes velferd i alderdommen.

Derfor er det så viktig at venstresiden gjør et godt valg. Jeg ønsker dere all lykke i den valgkampen vi nå skal inn i.

 

Felleskapsløsningene må styrkes 

Avslutningsvis: Skal vi komme stadig nærmere målet om et rettferdig, trygt og inkluderende samfunn, må felleskapsløsningene styrkes.

Dette har stått på arbeiderbevegelsens paroler i alle de 121 årene vi har markert 1. mai i Norge. Fantastiske fremskritt er gjort siden de første fagforeninger ble dannet. Men truslene mot velferd, rettigheter og trygghet har ikke forsvunnet.

Verden endrer seg og nye utfordringer må overvinnes. Fremtiden må skapes, både med det arbeidet som tillitsvalgte og fagorganisasjonene gjør i arbeidslivet, og med våre folkevalgte i de demokratiske organene.

Men det viktigste ligger fast – nemlig de verdiene vi vil basere et godt samfunn på: Friheten, mulighetene, solidariteten og samarbeid mellom likeverdige. Disse verdiene må det kjempes for hver dag

Vi må forsvare det tilkjempede, vi må endre det bestående, og vi må skape det nye!

Gratulerer med dagen – og tusen takk for oppmerksomheten.