Arbeid til alle – for alle

Innlegg av arbeidsminister Hanne Bjurstrøm i VG 7. oktober 2011.

 

Arbeid til alle og et inkluderende arbeidsliv er viktige målsetninger for Regjeringen. Om lag 80 000 av de ikke-sysselsatte funksjonshemmede sier at de ønsker en jobb. De siste tiårene har andelen yrkesaktive med funksjonsnedsettelser ligget stabilt på 45 prosent. Dette til tross for at det i perioder har vært stor etterspørsel etter arbeidskraft i samfunnet og uavhengig av hvilke partier som har styrt. Det er altså tid for å tenke nytt. Regjeringen legger derfor nå fram en ”Jobbstrategi for personer med nedsatt funksjonsevne”.

Jobbstrategien er en direkte oppfølging av målet i avtalen om inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) om å øke sysselsettingen blant personer med nedsatt funksjonsevne. Partene i arbeidslivet må ta et større ansvar for dette målet i IA-avtalen. Strategien inneholder framtidsrettede og langsiktige tiltak og økte bevilgninger. Den er spesielt rettet mot unge under 30 år med funksjonsnedsettelser. Det er viktig å satse på unge mennesker på terskelen av arbeidslivet.

Tiltakene i Jobbstrategien skal redusere ulike barrierer som gjør det vanskelig for personer med funksjonsnedsettelser å få jobb. Fire hovedbarrierer må bekjempes:

Diskrimineringsbarrieren skal reduseres ved universell uforming og økt tilgjengelighet. Diskriminerende holdninger og handlinger når personer med nedsatt funksjonsevne søker arbeid må bort. Flere med redusert arbeidsevne skal innkalles til jobbintervju.

Kostnadsbarrieren skal reduseres ved fysisk og praktisk tilrettelegging av arbeidsplassene. Regjeringen foreslår å bevilge 25 millioner kroner til et nytt forsøk som dekker arbeidsgiveres tilretteleggingsutgifter for arbeidssøkere med nedsatt arbeidsevne og 30 millioner kroner til et utvidet forsøk med praktisk avlastning ved hjelp av funksjonsassistenter på arbeidsplassene. Det vil også bli opprettet en ordning med mentorer for oppfølging ute på arbeidsplassene. Forsøket med støtte til arbeids- og utdanningsreiser for personer med nedsatt funksjonsevne videreføres med 30 millioner kroner.

Produktivitetsbarrieren skal reduseres ved at vi tar høyde for at personer i målgruppen kan ha nedsatt eller variabel arbeidsevne. Vi ser derfor på muligheten for økt bruk av lønnstilskudd. I 2012 styrkes den arbeidsrettede innsatsen for strategiens målgruppe med 500 tiltaksplasser. Samtidig trenger vi forbedringer i utdanningssystemet for å sikre flest mulig god kompetanse.

Informasjons- og holdningsbarrieren skal reduseres gjennom god og riktig informasjon. Manglende informasjon om tilgjengelige virkemidler skal ikke være en årsak til at funksjonshemmede ikke kommer i arbeid. Derfor skal det opprettes egne stillinger som skal lede og koordinere arbeidet med å iverksette Jobbstrategien i hvert fylke. For å skape god dialog med mulige arbeidsgivere, knytter vi også arbeidslivsveiledere til fylkenes arbeidslivssentra.

Jobbstrategien legger vekt på helheten i inkluderingsarbeidet. NAV alene verken kan eller skal gjøre jobben med å få flere i arbeid. Det er nødvendig med et godt samspill mellom den enkelte, arbeidsgivere, skoleverk og offentlige instanser for å lykkes med å øke yrkesaktiviteten blant personer med nedsatt funksjonsevne. Dette er viktig for den enkelte og for samfunnet som vil få tilgang til kompetent og sårt tiltrengt arbeidskraft.