Arbeidslivsmeldingen – om arbeidsmiljø, arbeidsforhold og sikkerhet i norsk arbeidsliv

Tale av arbeidsminister Hanne Bjurstrøm på IndustriEnergis HMS-konferanse, Sola 7. september 2011.

 

Arbeidet er grunnlaget for velferden vår. Et arbeidsliv med plass til alle forutsetter at arbeidsforhold og arbeidsmiljø medvirker til god helse og arbeidsevne for den enkelte gjennom hele yrkeslivet. For innvandrere som kommer til Norge er arbeidslivet den viktigste arenaen for integrering. Arbeidslivet må derfor være anstendig og ryddig!

For halvannen uke siden la regjeringen fram den første stortingsmeldingen om arbeidsforhold, arbeidsmiljø og sikkerhet i Norge. Den har fått tittelen ”Felles ansvar for et godt og anstendig arbeidsliv”.

I meldingen staker Regjeringen ut kursen for arbeidslivspolitikken i årene som kommer. Meldingen er imidlertid ikke et ”sluttdokument”  for Regjeringens politikk på dette området. Utfordringene knyttet til bemanningsbransjen og sosial dumping blant annet, vil bli fulgt opp særskilt.

Meldingen understreker hvor viktig det er med et godt og anstendig arbeidsliv for samfunnsutviklingen i bred forstand.

Den norske velferdsmodellen forutsetter at vi har et arbeidsliv som er preget av partssamarbeid, respekt, medbestemmelse, utjevning og anstendige arbeidsvilkår. Dette trekket ved det norske arbeidslivet utgjør et enormt konkurransefortrinn for norske bedrifter og er en viktig årsak til at det går så godt i Norge.

Arbeidsvilkårene er svært sentrale for deltakelsen i arbeidslivet. Det er en viktig sammenheng mellom arbeidsvilkårene og risikoen for å falle ut av arbeidslivet. Og motsatt - tilrettelegging på arbeidsplassen er en forutsetning for at syke og uføre skal komme inn og bli værende i arbeidslivet. Dette er helt sentralt. I vår har vi lagt frem uføremeldinga, og snart legger vi frem sysselsettingsstrategien for personer med nedsatt funksjonsevne. En velferdspolitikk som er frakoblet arbeidslivspolitikken fremmer ikke et inkluderende arbeidsliv. Tvert imot, - det fremmer flere på trygd.

Et viktig formål med stortingsmeldingen har vært å videreutvikle det faktabaserte og analytiske grunnlaget for arbeidsmiljøpolitikken. Særlig den offentlige debatten er preget av politisk, - og ikke faktabasert synsing.

Arbeidslivsmeldingen inneholder en overordnet beskrivelse av tilstanden i arbeidslivet. I arbeidet med tilstanden fikk vi viktige og gode innspill fra partene i arbeidslivet, tilsynene og flere forskningsmiljøer.

 

Først litt om tilstanden:

Det er 2, 6 millioner som går på jobb i Norge. De aller fleste har gode arbeidsvilkår, vi har høy sysselsetting og lav ledighet.

I løpet av de siste 15-20 årene er en stadig færre andel av arbeidstakerne utsatt for negative arbeidsmiljøbelastninger på de fleste områder.

Arbeidslivet er A4 for de fleste. Det er de færreste som jobber i det såkalte grenseløse arbeidslivet. Norsk arbeidsliv er i hovedsak meget velorganisert. De aller fleste er fast ansatt, har skriftlig arbeidsavtale, 2 av 3 jobber vanlig dagtid og har ikke fleksitid, og et flertall av arbeidstakerne er organiserte og omfattet av tariffavtale.

Norsk arbeidsliv har lavt konfliktnivå og det er nesten fravær av lokale tariffstridige streiker. Knapt noen næring i privat sektor har høyere tariffavtaledekning enn oljeutvinning og industri (70 prosent av arbeidstakerne).

Partssamarbeidet er en grunnplanke i den norske samfunnsmodellen. Derfor ønsker regjeringen å arbeide for økt organisasjonsgrad og mer medbestemmelse i arbeidslivet.

Partssamarbeidet er også helt sentralt for å løse de store hovedutfordringene i arbeidslivet.

Bildet er altså veldig bra, med to viktige unntak:

1. Mange useriøse virksomheter i enkelte bransjer
2. Høyt sykefravær i deler av arbeidslivet

I tillegg kommer faren for at useriøsitet og sosial dumping skal bre om seg i det norske arbeidslivet og svekke den utjevnende arbeidslivsmodellen vår og grunnlaget for et effektivt næringsliv.

Dette er store tunge utfordringer. De er heller ikke nye, og Regjeringen har hatt en særlig innsats på disse områdene i lengre tid.

Men utviklingen viser at det er nødvendig med økt og kontinuerlig innsats for å komme disse forholdene til livs.

 

Regjeringens svar på utfordringene er:

• Forsterket medvirkning og partssamarbeid
• Bransjeretting av innsatsen
• Aktiv gjennomføring av IA-avtalen
• Større ansvar, særlig for store og mellomstore arbeidsgivere, til å bidra til et seriøst arbeidsliv
• Sterkere offentlige tilsyn
• Mer kunnskap om arbeidslivsspørsmål og HMS
• Fortsatt stor oppmerksomhet mot sosial dumping
• Arbeid med særskilte HMS-utfordringer, som nattarbeid og kjemikalieeksponering

Videre er det nødvendig med et krafttak mot ufrivillig deltid og for mer heltid. Virkemidler for dette lanseres i meldingen.

Stadig strengere regulering av arbeidslivet er verken ønskelig eller nødvendig. Dagens lovverk er i hovedsak godt nok for å verne arbeidstakerne og sikre samfunnsmessige hensyn. Omgripende lovregulering bidrar til å gjøre arbeidslivet mindre fleksibelt og konkurransedyktig. Samtidig må virkemidlene tilpasses mangfoldet i organisasjons- og arbeidsformer i arbeidslivet, og det må settes inn tøffere reaksjoner mot arbeidsmiljøkriminalitet.

Den store utfordringen er å sørge for at intensjonene i lovverket og i IA-avtalen blir fulgt opp i praksis på den enkelte arbeidsplass.

Meldingen presenterer en rekke tiltak som svar på hovedutfordringene.

 

De viktigste tiltakene er:

Vi vil sette i gang en bred og helhetlig utreding om håndheving av alvorlige brudd på arbeidsmiljøregelverket. Dette gjelder alt fra påtalespørsmål til straffereaksjoner.

Vi vil sende på høring et forslag der det vurderes å innføre administrative gebyrer for brudd på arbeidsmiljøregelverket.

Vi vil også sende på høring et  forslag om å gi Arbeidstilsynet tilsynskompetanse etter forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter (ILO 94)

I tillegg vil vi utarbeide et høringsnotat der det blir vurdert å innføre et ”utvidet HMS-ansvar” i konsern- og franchiseforhold

Vi vil også vurdere å gi tilsynene en mer formell rolle i kartleggingen av om det er grunnlag for allmenngjøring av lønnsvilkårene i en bransje

Vi setter også i gang en rekke tiltak for å bedre registrering og statistikk for arbeidsulykker, arbeidsskadedødsfall og yrkessykdommer, der situasjonen i dag klart er utilfredsstillende.

Sammen med partene i arbeidslivet vil vi foreslå å gjennomføre et informasjons- og opplæringsarbeid innenfor arbeidsmiljøområdet.

  

Petroleumsvirksomheten

Mange av dere jobber i petroleumsvirksomheten.

Regjeringens uttalte ambisjon er at norsk petroleumsvirksomhet skal være verdensledende innenfor HMS. Dette målet står fast.

Petroleumsvirksomheten i Norge har generelt et høyt sikkerhetsnivå. I et 10-års perspektiv er HMS-tilstanden på norsk sokkel forbedret og i all hovedsak god, bl.a. som følge av et særskilt trepartssamarbeid. Enkelte alvorlige hendelser og utviklingstrekk den senere tid gir likevel grunn til økt oppmerksomhet.

Det er særlig den betydelige økningen i antall brønnkontrollhendelser de siste to årene, sammen med en mindre økning i antall gasslekkasjer etter 2007, som bidrar til negativ utvikling. Risikobildet må også ses i sammenheng med at det i 2010 har vært en rekke alvorlige hendelser på norsk sokkel med potensial til å utvikle seg til storulykker.

Dette er alvorlig! Et klart signal i meldingen er at denne utviklingen må snus.

Petroleumsvirksomheten har tradisjonelt hatt et godt partssamarbeid og gode medvirkningsordninger. Det  må likevel understrekes at det er den enkelte virksomheten som er ansvarlig for at petroleumsvirksomheten til enhver tid drives på en forsvarlig måte. Hovedansvaret for å snu den negative utviklingen ligger derfor først og fremst hos næringen selv.

Petroleumstilsynet har derfor bedt  petroleumsnæringen om å utarbeide en strategi  for hvordan en positiv utvikling igjen skal oppnås.

Næringen har tatt denne utfordringen og kommet opp med en rekke handlingspunkter for både brønnkontrollhendelser og gasslekkasjer. Petroleumstilsynet er nå i en dialog med næringen for å sikre at disse handlingspunktene blir tilstrekkelig detaljerte og forpliktende, samtidig som det etableres klare tidsfrister.

Det er nå snart 1 ½ år siden ulykken med Deepwater Horizon fant sted. Læring fra denne ulykken er fortsatt høyt på agendaen i bransjen. Petroleumstilsynet ga i juni i år ut en foreløpig rapport om tilsynets anbefalinger om tiltak etter ulykken. Sammen med handlingsplanene mot brønnkontrollhendelser og gasslekkasjer vil dette utgjøre sentrale premisser for læring og forbedring i norsk petroleumsvirksomhet de nærmeste årene.

Samtidig er det heldigvis flere positive utviklingstrekk når det gjelder HMS i petroleumsvirksomheten. Blant annet viser indikatoren for helikopterhendelser og kollisjonsrisiko med skip en forbedring, og det har vært en betydelig reduksjon i antall personskader på flyttbare innretninger.

Siden den forrige meldingen om HMS i petroleumsnæringen ble lagt frem i 2006 har det vært to dødsfall i petroleumsvirksomheten til havs – dette er to dødsfall for mye. På landanleggene skjedde det siste dødsfallet i 2005.

Når det gjelder alvorlige personskader er det for både sokkel og land ca 0,8 skader pr million arbeidstimer. I virksomheten til havs kan vi se en fallende tendens siden 2005, mens det for landanleggene ikke har vært mulig å spore en generell forbedring. Det er imidlertid store forskjeller mellom de ulike landanleggene, og dette signaliserer at det er et forbedringspotensial som kan hentes ut her.

De siste årene har det vært gjennomført et større forbedringsprosjekt for å redusere skader fra kjemikaliebruk. Det vil være en prioritert oppgave for Petroleumstilsynet å følge opp at kunnskapen som er opparbeidet i dette prosjektet faktisk blir tatt i bruk i virksomhetene. Her forventer vi en klar forbedring.

Støyskader er også et betydelig problem i petroleumsvirksomheten, særlig for virksomheten på sokkelen. Problemet er større på gamle enn nye innretninger. I 2010 ble det rapportert 605 støyrelaterte skader som nesten er en dobling fra året før. Dette er en betydelig økning som i hovedsak antas å skyldes bedre innrapportering fra entreprenøransatte. Tallet er uansett for høyt, og næringen har satt i gang et prosjekt for å redusere støyskader.

Som jeg nevnte står medvirkning og partssamarbeid sterkt i petroleumssektoren. Dette har vært en avgjørende forutsetning for å nå det høye sikkerhetsnivået som er i næringen. Dette er et fortrinn for norsk petroleumsvirksomhet og det er svært viktig å bygge videre på de gode erfaringene på dette området.  God samarbeid og god oppfølging på sentralt nivå må også følges opp av tilsvarende samarbeid og oppfølging på virksomhetsnivå. 
Ja, hvis det skal være ett hovedbuskap fra meg i dette innlegget, er det at trepartssamarbeidet i petroleumsvirksomheten må sikres og videreutvikles. Det må ikke forvitre, men tas på største alvor og prioriteres fra alle aktørers side.

Når det gjelder medvirkning på den enkelte arbeidsplassen vet vi at det er visse utfordringer. Komplekse og sammensatte kontraktskjeder og samarbeidsformer kan føre til at medvirkningsordningene ikke fungerer etter hensikten i alle deler av næringen. Petroleumstilsynet har derfor tatt initiativ til en gjennomgang av regelverk og praktisering på dette området. Arbeidsforskningsinstituttet skal gjennomføre prosjektet og næringen skal bidra med problemstillinger gjennom en referansegruppe.

Myndighetene har også mottatt signaler om at de anbefalingen om ”beste praksis” som utarbeides i partsarenaen Samarbeid for Sikkerhet (SfS) i varierende grad blir fulgt opp av selskapene. Disse anbefalingen er et verdifullt bidrag til bedre HMS-nivå i virksomhetene, og jeg vil be Petroleumstilsynet om å se nærmere på hvordan aktørene i næringen følger opp disse anbefalingene.

Vi må erkjenne at petroleumsvirksomheten alltid vil være en næring med potensial for storulykker. Det er derfor viktig å være sikker på at tilsynsmetoder og reguleringsfilosofi er tilpasset utfordringene i næringen. Blant annet har endringene i aktørbildet med mange nye og til dels små aktører, som i større grad benytter seg av underentreprenører, stilt nye krav til myndighetene. Vi har også vært gjennom en periode hvor ikke alle piler har pekt i riktig retning når det gjelder sikkerhetsnivået samtidig som det har vært alvorlige ulykker internasjonalt og hendelser på norsk sokkel om kunne resultert i alvorlige ulykker.

Regjeringen vil derfor sette i gang en bred gjennomgang av tilsynsstrategi og HMS-regelverk i petroleumsvirksomheten. En slik gjennomgang kan eventuelt bekrefte at dagens ordninger er gode og hensiktsmessige, eller peke på at det er behov for større eller mindre endringer. Målet er at HMS-regimet skal være innrettet slik at vi kan møte fremtidens utfordringer på sikkerhetsområdet på en god måte.

 

Arbeidstid

En betydelig andel av IndustriEnergis medlemmer jobber utenom vanlig dagtid.

Det har i den siste tiden blitt hevdet at arbeidstidsreglene gir for lite rom for tilpasning til både offentlige og private virksomheters behov. Dette gjelder særlig hvorvidt det bør bli lettere for virksomheter  å bruke arbeidstidsordninger der lange arbeidsøkter i en periode avløses av lengre sammenhengende friperioder. I helse- og omsorgssektoren har debatten dreid seg om muligheten for å etablere langturnusordninger for å dekke brukeres behov og redusere ufrivillig deltid. For  Industri Energi er problemstillingen aktuell i forhold til arbeidstidsordninger som brukes ved pendling til store anlegg, såkalte innarbeidings- eller rotasjonsordninger. 

Spørsmål om arbeidstid berører mange hensyn. Virksomheter skal kunne drive godt og lønnsomt. Institusjoner skal også kunne ivareta brukernes interesser. Samtidig skal arbeidstakere ha gode arbeidstidsordninger som gjør det mulig å kombinere arbeid med familie, som ivaretar deres helse og velferd og som gjør det mulig å stå i arbeid til pensjonsalder. Ønsker om lange arbeidsøkter og mange lange økter etter hverandre må dessuten balanseres mot økt risiko for feil og arbeidsulykker og at arbeidstakerne dermed utsetter seg selv og andre for fare. Det finnes også klare EU-regler vi må forholde oss til når det gjelder hvile. Og ikke minst: arbeidstid handler også om verdivalg og hva slags samfunn vi ønsker.

Arbeidsmiljøloven  gir allerede gode muligheter for å etablere arbeidstidsordninger tilpasset lokale eller spesielle behov. Det kan skje enten ved avtale på lokalt nivå, ved  dispensasjon fra Arbeidstilsynet eller dersom ordningen er meget spesiell, gjennom avtale med de store organisasjonene.

Dagens system gir arbeidstakerne innflytelse over et område som har stor betydning og som bidrar til å gi ordningene legitimitet. Samtidig sikrer avtaleinngåelse på sentralt nivå balanse i styrkeforholdet mellom partene. Dette gir større sikkerhet for at helse og velferd og mer langsiktige hensyn blir ivaretatt.

Fafos rapport om ”Arbeidstidsordninger som fraviker arbeidsmiljøloven” viser også tydelig at forbundene sentralt håndterer ansvaret på en effektiv og ryddig måte og at det er få avslag på søknader. 19 av 20 dispensasjonssøknader innvilges av de sentrale organisasjonene.

Stortingsmeldingen drøfter dagens system for etablering av arbeidstidsordninger som avviker fra de alminnelige arbeidstidsreglene. Arbeidstid henger nøye sammen med lønn. Ubekvem arbeidstid, skiftarbeid og lange arbeidsdager er tradisjonelt kompensert gjennom kortere arbeidstid eller ulike tillegg. Arbeidsmiljøloven gir også uttrykk for et ønsket velferdsnivå, og det er i utgangspunktet ikke urimelig at det kreves kompensasjon for å etablere avvikende ordninger.

I meldingen foreslår vi derfor ikke endringer i eksisterende arbeidstidsreguleringer. Dagens lovgiving gir adgang til utstrakt fleksibilitet, og store avvik fra de alminnelige bestemmelsene kan avtales. Så store avvik krever likevel en ”sikkerhetsventil” for å hindre for store belastninger på den enkelte ansatte. Denne ligger nå hos de sentrale fagforenimger. Dette er er ”rød klut” for alle de som ikke ønsker en sterk fagbevegelse, og det er i realiteten dette denne debatten dreier seg om; hvorvidt man ser fagbevegelsen som en viktig, nødvendig og ansvarlig medspiller i utviklingen av den norske velferdsmodellen. Det gjør denne Regjeringen!

Regjeringen vil følge utviklingen i de sentrale partenes avtalepraksis nøye. Blant annet vurderer jeg å stille krav om partene etablerer offentlig statistikk som viser hvilke avtaler som blir og som ikke blir inngått.

 

Avslutning

For første gang har vi lagt frem en bred melding om arbeidsmiljø, arbeidsforhold og sikkerhet i norsk arbeidsliv, og jeg ser frem til Stortingets drøfting om grunnleggende forhold og utfordringer i arbeidslivet. Petroleumsvirksomheten har en viktig plass i meldingen. Regjeringen vil også fremover ha en aktiv holdning til arbeidslivsområdet, og vil løpende vurdere behovet for nye tiltak.

Jeg ønsker lykke til med konferansen og takk for oppmerksomheten!