Hva vil arbeidslivsmeldingen bety for petroleumsvirksomheten?

 

Jeg takker for invitasjonen til denne årskonferansen. Dette er en viktig arena for meg som øverste sikkerhetsmyndighet for petroleumssektoren. Både for å få formidlet regjeringens politikk, dele de bekymringer og utfordringer vi ser på området og ikke minst for å få tilbakemeldinger fra dere.

Regjeringen har nylig lagt fram historiens første stortingsmelding om arbeidsforhold, arbeidsmiljø og sikkerhet i Norge. Med Arbeidslivsmeldingen ønsker Regjeringen å understreke hvor viktig det er med et godt og anstendig arbeidsliv for samfunnsutviklingen i bred forstand, samtidig som vi staker ut kursen for arbeidslivspolitikken i årene som kommer.

Meldingen er ikke det endelige produktet fra denne regjeringen. Vi har aktiviteter gående på andre områder også hvor vi ønsker å oppnå forbedringer, for eksempel innenfor sosial dumping og i forhold til vikar og bemanningsbransjen. Dette jobbes det videre med parallelt med oppfølging av meldingen.

Den norske velferdsmodellen forutsetter et arbeidsliv som er preget av partssamarbeid, respekt, medbestemmelse, utjevning og anstendige arbeidsvilkår. Dette trekket ved det norske arbeidslivet utgjør et viktig konkurransefortrinn for norske bedrifter og er en viktig årsak til at det går så godt i Norge.  

Meldingen har en tilstandsrapport som er forankret hos partene og den viser oss at det aller meste går bra. Sannheten er at de fleste har en A4-jobb. 2 av 3 har ikke fleksitid, og like mange har vanlig dagjobb.  

Samtidig viser tilstandsrapporten at vi har store utfordringer i enkelte bransjer fortsatt finner mange useriøse virksomheter og sosial dumping. Regjeringen har hatt en særlig innsats på dette området i lengre tid. Vi har blant annet iverksatt to handlingsplaner mot sosial dumping.  

For det andre, deler av arbeidslivet har fortsatt et høyt sykefravær og overgang til uføretrygding. For mange arbeidstakere opplever manglende oppfølging og tilrettelegging når de ikke kan gi 100 pst i jobben.

Et tredje, og stadig viktigere, tema er de kontinuerlige endringene som skjer i bedrifts- og næringsstrukturen i Norge, og de utfordringer dette medfører for de ansatte. Norsk arbeidsliv er i stadig endring, ikke minst når det gjelder måter å organisere virksomheten på. Variasjonene er store, fra den tradisjonelle arbeidsplassen med én arbeidsgiver med full oversikt over og kontroll med alle sider ved arbeidsplassen, til mer kompliserte selskaps- og virksomhetsstrukturer med mange underleverandører. Dette opplever dere også i petroleumssektoren! Det er en stor utfordring for våre verne- og velferdsbestemmelser. Utfordringen fremover blir å sikre vårt gode arbeidsmiljø i et arbeidsliv i stadig endring.

I stortingsmeldingen gir vi signaler om hvordan vi ønsker å få til en fortsatt positiv utvikling i arbeidslivet. Vi bygger videre på det vi har gode erfaringer med og som vi ser at nytter. Bransjeretting, medvirkning og partssamarbeid er viktige stikkord i denne sammenheng. Vi vil gå gjennom hele håndhevingsregimet i arbeidsmiljøsektoren og se på hvilke virkemidler som kan tas i bruk for å motvirke arbeidsmiljøkriminalitet. Det vil derfor blant annet bli sendt ut et høringsbrev hvor vi foreslår av Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet skal få myndighet til å utstede overtredelsesgebyr.

I 2002 og 2006 ble det skrevet særskilte meldinger om HMS i petroleumsvirksomheten. omfatter både  petroleumsvirksomheten og landbasert arbeidsliv. Dette er ikke et utrykk for en nedprioritering av petroleumsvirksomheten. Tvert i mot legger dette bedre til rette for læring på tvers av ulike næringer. Blant annet gjør dette det lettere å sørge for at det vi er gode på i petroleumsvirksomheten benyttes i landbasert arbeidsliv, og omvendt.

Regjeringens uttalte ambisjon er at norsk petroleumsvirksomhet skal være verdensledende innenfor HMS. Dette målet står fast.

Petroleumsvirksomheten i Norge har generelt et høyt sikkerhetsnivå. I et 10-års perspektiv er HMS-tilstanden på norsk sokkel forbedret og i all hovedsak god, bl.a. som følge av trepartssamarbeidet. Enkelte alvorlige hendelser og utviklingstrekk den senere tid gir likevel grunn til økt oppmerksomhet.

Det er særlig den betydelige økningen i antall brønnkontrollhendelser de siste to årene, sammen med en liten økning i antall gasslekkasjer etter 2007, som bidrar til den negative utviklingen. I 2010 var det videre en rekke alvorlige hendelser på norsk sokkel med potensial til å utvikle seg til storulykker. Dette er alvorlig! Et klart signal i meldingen er at denne utviklingen må snus.  Dette har jeg også tatt opp med næringen ved enhver anledning.

Petroleumsvirksomheten har tradisjonelt hatt et godt partssamarbeid og gode medvirkningsordninger. Men det er den enkelte virksomheten som er ansvarlig for at petroleumsvirksomheten til enhver tid drives på en forsvarlig måte. Hovedansvaret for å snu den negative utviklingen ligger derfor først og fremst hos næringen selv.

Petroleumstilsynet har derfor bedt næringen om å utarbeide en strategi for hvordan en positiv utvikling igjen skal oppnås.

Næringen har tatt denne utfordringen og kommet opp med en rekke tiltak for både brønnkontrollhendelser og gasslekkasjer. Petroleumstilsynet er nå i en dialog med næringen for å sikre at disse tiltakene blir tilstrekkelig detaljerte og forpliktende, samtidig som det etableres klare tidsfrister. Jeg har også forstått at arbeidstakerorganisasjonene er involvert i dette arbeidet, og det er bra.

Det er nå snart ett og et halvt år siden ulykken med Deepwater Horizon fant sted. Læring fra denne ulykken er fortsatt høyt på agendaen i bransjen. Petroleumstilsynet ga i juni i år ut en foreløpig rapport om tilsynets anbefalinger om tiltak etter ulykken, og næringen har også kommet med sine forslag til anbefalinger. Sammen med handlingsplanene mot brønnkontrollhendelser og gasslekkasjer, vil dette utgjøre sentrale premisser for læring og forbedring i norsk petroleumsvirksomhet de nærmeste årene.

Etter ulykken i Mexicogulfen er det internasjonalt rettet oppmerksomhet mot de ulike regimer for oppfølging av sikkerheten i petroleumsvirksomheten, også i EU. Norge blir sett på som en viktig diskusjonspart og bidragsyter i denne sammenheng. Selv om vi i Norge er enige om at vår HMS-tilnærming har klare fordeler, må vi imidlertid være åpne for at det er fordeler og ulemper ved alle modeller. Vi kan ikke være tilbakelente i dette spørsmålet, men må forsikre oss om at vi har et HMS-regime og en tilnærming som er tilpasset utfordringene i en særlig risikoutsatt næring.

Selv om det ikke lenger kan vises til en vedvarende forbedring i risikoen for storulykker, er det flere positive utviklingstrekk å vise til. Blant annet viser indikatoren for helikopterhendelser og kollisjonsrisiko med skip en forbedring, og det har vært en betydelig reduksjon i antall personskader på flyttbare innretninger.

Siden den forrige stortingsmeldingen ble lagt frem i 2006, har det vært to dødsfall i petroleumsvirksomheten til havs. Dette er to dødsfall for mye. Når det gjelder alvorlige personskader, er det for både sokkel og landbasert virksomhet ca 0,8 skader pr million arbeidstimer.

Det har de senere årene vært utført et større forbedringsprosjekt for å redusere skader fra kjemikaliebruk. Det vil være en prioritert oppgave for Petroleumstilsynet å følge opp at kunnskapen som er opparbeidet i dette prosjektet faktisk blir tatt i bruk i på alle nivåer i bransjen.

Støyskader er også et betydelig problem i petroleumsvirksomheten, særlig for virksomheten på sokkelen.

Som jeg nevnte, står medvirkning og partssamarbeid sterkt i petroleumssektoren. Dette har vært en avgjørende forutsetning for å nå det høye sikkerhetsnivået som er i næringen. Det er svært viktig å bygge videre på de gode erfaringene på dette området. Godt samarbeid og god oppfølging på sentralt nivå, må også følges opp av tilsvarende samarbeid og oppfølging på virksomhetsnivå.

Et godt trepartssamarbeid, tillit og dialog mellom partene er også en viktig forutsetning for det regelverks- og HMS-regime vi har etablert i petroleumsvirksomheten. Et funksjonelt regelverk forutsetter en ansvarliggjøring av næringen og det forutsetter en god dialog og kommunikasjon mellom næringen og tilsynsmyndighetene.

Styringskomiteens beslutninger vil ofte få betydning for arbeidstakere som ikke er ansatt i selskapene i utvinningstillatelsen, men som arbeider i selskapene som utfører arbeid på feltet for den aktuelle lisensen.

Det er vanlig i norsk arbeidsliv at avtaleforhold mellom ulike virksomheter påvirker alle de berørte arbeidstakerne, slik at beslutninger som fattes i ett selskap også får betydning for ansatte i andre selskaper. Dette er således ikke særskilt for petroleumsnæringen.

Arbeidstakermedvirkning i styrende organer forutsetter et nært tilknytningsforhold til virksomheten. Det er derfor ikke naturlig at avtalekonstellasjoner mellom virksomheter gir grunnlag for lovfestet arbeidstakermedvirkning.

Jeg vil understreke at arbeidstakerne, både i selskapene som inngår i lisensen og i de som utfører arbeid for lisenshaverne, har rett til medvirkning og medbestemmelse i de selskapene de er ansatt. For eksempel gjennom retten til styrerepresentasjon og verneorganisasjonen.

Jeg har likevel bedt Petroleumstilsynet om å utfordre partene til på nytt å vurdere muligheten for nye, frivillige prøveordninger. Dette vil jeg følge opp ovenfor Petroleumstilsynet.

For å videreutvikle partssamarbeidet er det siden 2000 opprettet tre sentrale arenaer hvor partene og myndighetene i felleskap kan gripe tak i sikkerhetsutfordringer; ”Sikkerhetsforum” og ”Regelverksforum” som ledes av Petroleumstilsynet, og ”Samarbeid for Sikkerhet” hvor tilsynet er observatør.

Jeg har den siste tiden fått bekymringsmeldinger om at trepartssamarbeidet i petroleumsvirksomheten kan være under press, og at den ene parten ikke har vært like entusiastisk i samarbeidet. Dette er signaler jeg tar veldig alvorlig. Dårlig samarbeidsklima vil kunne ha betydning for sikkerhetsnivået i sektoren.

Hvis det skal være ett hovedbudskap fra meg i dette innlegget, er det følgende: at trepartssamarbeidet i petroleumsvirksomheten må sikres og videreutvikles. Det må ikke forvitre, men tas på største alvor og prioriteres fra alle aktørers side.

Nettopp derfor har jeg i det siste hatt møter med både LO og OLF om utfordringene i trepartssamarbeidet i. Jeg har i disse møtene understreket betydningen av et godt partssamarbeid, og jeg forventer at dette følges opp.

Når det gjelder medvirkning på den enkelte arbeidsplassen, er det også utfordringer. Komplekse og sammensatte kontraktskjeder og virksomhetsformer kan føre til at medvirkningsordningene ikke fungerer etter hensikten i alle deler av næringen.

Petroleumstilsynet har derfor tatt initiativ til en gjennomgang av hvordan medvirkningsordningene fungerer ute i virksomhetene. Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) skal gjennomføre prosjektet.

Det har vært noe usikkerhet omkring arbeidsgiverorganisasjonenes deltakelse i dette prosjektet. Dette har vært noe av bakteppet for de møtene jeg har hatt med både LO og OLF. Jeg har nå fått forsikringer om at OLF, etter at mandatet for AFI-prosjektet er klargjort, igjen vil bidra i dette arbeidet. Det er jeg glad for. Dette er viktig for samarbeidsklimaet i næringen.

En konkret problemstilling, som har bidratt til å skape uro omkring samarbeidet på norsk sokkel, dreier seg om lugardeling. Dette er et vanskelig område hvor grenseflater mellom sikkerhet og velferd og kostnadseffektiv drift utfordres. Departementet sa nylig ja til lugardeling på Skarv for en periode. Jeg vet at dette ikke var særlig populært blant dere i salen.

Som minister med ansvar for sikkerheten på sokkelen er sikkerheten alltid viktigst for meg. Men når sikkerhetshensyn brytes mot kostnadseffektivitet er det også min jobb å se hvordan disse hensynene kan forenes på en forsvarlig måte. Det er også min jobb å sørge for at uklarheter i regelverket ikke medfører uønsket slitasje på samarbeidet på sokkelen. Dette vil igjen medføre en sikkerhetsrisiko.

For å oppnå en avklaring om lugardeling, vil det om kort tid gå ut et høringsbrev om dette fra departementet. Målsettingen er å skape forutsigbarhet og klare retningslinjer for når det kan være aktuelt med lugardeling. Dere blir trolig ikke ubetinget fornøyde med innholdet i dette høringsbrevet. Jeg har vært i dialog med både LO, Fellesforbundet, El og IT og Industri Energi om lugardeling og er kjent med deres standpunkter. Dette er en høring, og dere vil få anledning til å gi innspill til forslaget.

Vi må erkjenne at petroleumsvirksomheten alltid vil være en næring med potensial for storulykker. Det er derfor viktig å være sikker på at tilsynsmetoder og reguleringsfilosofi er tilpasset utfordringene i næringen. Blant annet har endringene i aktørbildet med mange nye og til dels små aktører, som i større grad benytter seg av underentreprenører, stilt nye krav til myndighetene.

Vi har derfor varslet i meldingen at regjeringen vil sette i gang en bred gjennomgang av tilsynsstrategi og HMS-regelverk i petroleumsvirksomheten. En slik gjennomgang kan eventuelt bekrefte at dagens ordninger er gode og hensiktsmessige, eller peke på at det er behov for større eller mindre endringer. Målet er at HMS-regimet skal være innrettet slik at vi kan møte gamle og nye utfordringer på sikkerhetsområdet på en god måte.

Jeg begynte med å si at den norske velfredsmodellen og det gode partssamarbeidet er næringslivets største konkurransefortrinn.  Dette er et viktig budskap til de partiene og arbeidsgiverne som ønsker en såkalt ”oppmyking” av arbeidsmiljøloven. De ønsker blant annet økt arbeidstid, uten overtidsbetaling, fjerning av innstillingsretten og angrep på stillingsvernet. Dette skaper rettferdig harme i fagbevegelsen, og er ikke bra for verdiskapingen i A/S Norge. Denne sammenhengen mellom vår arbeids- og velferdsmodellen og verdiskaping må høyresiden ta inn over seg.

Til slutt, vi må sammen, parti og fagbevegelse, fram til valget i 2013 få velgere til å forstå hva som eventuelt vil vente dem i møtet med Høyre og FrP ved makten.

Jeg ønsker lykke til med konferansen og takk for oppmerksomheten!