Arbeidsmiljøkonferansen Innlandet

 

Den 26. august la Regjeringen fram en historisk Stortingsmelding om arbeidsforhold, arbeidsmiljø og sikkerhet i Norge. Arbeidslivsmeldingen har fått tittelen ”Felles ansvar for et godt og anstendig arbeidsliv”. Med denne meldingen ønsker vi å understreke hvor viktig det er med et godt og anstendig arbeidsliv for samfunnsutviklingen i bred forstand.

I meldingen staker Regjeringen ut kursen for arbeidslivspolitikken i årene som kommer. Jeg vil understreke at meldingen slett ikke er et ”sluttdokument”. Vi skal jobbe videre med mange av spørsmålene.

Vi ser mange utfordringer i arbeidslivet, blant annet knyttet til bemanningsbransjen og sosial dumping, noe som vil bli fulgt opp særskilt framover.

Det er en viktig sammenheng mellom arbeidsvilkårene og risikoen for å falle ut av arbeidslivet. Og motsatt, tilrettelegging på arbeidsplassen er en forutsetning for at syke og uføre skal komme inn og bli værende i arbeidslivet. I vår har vi lagt fram uføremeldingen. Snart legger vi fram jobbstrategien for personer med nedsatt funksjonsevne under 30 år. En velferdspolitikk som er frakoblet arbeidslivspolitikken fremmer ikke et inkluderende arbeidsliv. Tvert imot, det fremmer flere på trygd. Dette vil bli et viktig tema for fremtidens arbeidsliv.

Et viktig formål med stortingsmeldingen har vært å videreutvikle det faktabaserte og analytiske grunnlaget for arbeidsmiljøpolitikken. Særlig den offentlige debatten er preget av politisk, og ikke faktabasert synsing.

  

Tilstanden i norsk arbeidsliv

• Det er 2, 6 millioner som går på jobb i Norge. De aller fleste har gode arbeidsvilkår. Vi har høy sysselsetting og lav ledighet. I motsetning til nesten hele Europa.

• I løpet av de siste 15-20 årene er en stadig færre andel av arbeidstakerne utsatt for negative arbeidsmiljøbelastninger på de fleste områder.

• Arbeidslivet i Norge kjennetegnes av et stadig større mangfold og variasjon i arbeids- og organisasjonsformer. En arbeidsmiljøpolitikk for framtida må ta høyde for dette mangfoldet, og i større grad legge vekt på bransjespesifikke virkemidler. Samtidig må politikken reflektere at det store flertallet av arbeidstakerne må forholde seg til såkalte tradisjonelle arbeidsmiljøutfordringer.

• Tilstandsbeskrivelsen viser at de aller fleste jobber under gode og forsvarlige arbeidsforhold. Det såkalte grenseløse arbeidslivet omfatter en liten andel av arbeidstakerne.

• Arbeidslivet er A4 for de fleste. Norsk arbeidsliv er først og fremst et velordnet og organisert arbeidsliv med høy produktivitet og omstillingsevne:

• Andelen midlertidig ansatte er stabil, og relativt lav i historisk og internasjonalt perspektiv, i underkant av 10 prosent.

• 9 av 10 arbeidstakere har skriftlig arbeidskontrakt

• 7 av 10 arbeidstakere er omfattet av tariffavtale

• Organisasjonsgraden er høy i et internasjonalt perspektiv, og den øker med utdanningsnivå - særlig i privat sektor. Det er de som har lavest utdanning og som står i de mest usikre arbeidsforholdene, som har lavest sannsynlighet for å organisere seg.

• 2 av 3 arbeidstakere jobber vanlig dagtid og andelen er rimelig stabil. (Bare 1 av 3 har fleksitid)

• Utleid arbeidskraft utgjør under 2 prosent av de sysselsatte.

• De fleste sier arbeidstiden er godt tilpasset familielivet og sosiale forpliktelser.

• Høy grad av mulighet til å påvirke egen arbeidshverdag.

• Høy grad av sosial støtte fra nærmeste leder og kolleger.

• Høy grad av muligheter for betalt faglig utvikling.

• Arbeidstakerne er godt informert om helse- og risikoforhold i arbeidslivet.

Den norske arbeidsmiljøstandarden er høy i internasjonalt perspektiv, og en stadig mindre andel av arbeidstakerne i Norge er eksponert for negative arbeidsmiljøfaktorer. Generelt er risikoeksponeringen i arbeidet lav.

Samtidig opplever enkelte yrkesgrupper en vesentlig høyere arbeidsmiljøbelastning enn andre arbeidstakere, og bare halvparten av norske arbeidstakere får HMS-opplæring.

Høye arbeidsmiljøbelastninger kan føre til helseskader, sykefravær og lavere produktivitet. Negativ arbeidsmiljøbelastning er derfor ikke bare et alvorlig problem for den enkelte, men også for samfunnet og virksomhetene.

 

To viktige unntak

Bildet over norsk arbeidsliv er altså veldig bra, med to viktige unntak:

1) Det er mange useriøse virksomheter i enkelte bransjer.

2) Det er høyt sykefravær i deler av arbeidslivet. (Dette temaet snakker jeg ikke mer om i dag).

Det er en fare for at useriøsitet og sosial dumping skal bre om seg i det norske arbeidslivet og svekke den utjevnende arbeidslivsmodellen vår og grunnlaget for et effektivt næringsliv.

Dette er store tunge utfordringer. De er heller ikke nye, og regjeringen har hatt en særlig innsats på disse områdene i lengre tid.

Regjeringens svar på disse utfordringene er:

• Forsterket medvirkning og partssamarbeid.

• Bransjeretting av vår innsats mot sosial dumping.

• Aktiv gjennomføring av IA-avtalen.

• Større ansvar, særlig for store og mellomstore arbeidsgivere, til å bidra til et seriøst arbeidsliv.

• Sterkere offentlige tilsyn.

• Satsing på mer kunnskap om arbeidslivsspørsmål og opplæring i HMS.

• Arbeid med særskilte HMS-utfordringer.

Stadig strengere og mer detaljert lovregulering av arbeidslivet er verken ønskelig eller nødvendig. Dagens lovverk er i hovedsak godt nok for å verne arbeidstakerne og sikre samfunnsmessige hensyn og virksomhetenes behov. Samtidig må virkemidlene tilpasses mangfoldet i organisasjons- og arbeidsformer i arbeidslivet. Det må settes inn tøffere reaksjoner mot arbeidsmiljøkriminalitet. Det er også en utfordring å sørge for at intensjonene i lovverket og i IA-avtalen blir fulgt opp i praksis på den enkelte arbeidsplass.

 

Hovedtiltakene

Stortingsmeldingen presenterer en rekke tiltak som svar på hovedutfordringene:

• Vi vil sette i gang en bred og helhetlig utredning om håndheving av alvorlige brudd på arbeidsmiljøregelverket. Dette gjelder alt fra påtalespørsmål til straffereaksjoner.

• Vi vil sende på høring et forslag der det vurderes å innføre administrative gebyrer for brudd på arbeidsmiljøregelverket.

• I tillegg vil vi utarbeide et høringsnotat der det blir vurdert å innføre et ”utvidet HMS-ansvar” i konsern- og franchiseforhold.

• Vi vil også vurdere å gi tilsynene en mer formell rolle i kartleggingen av om det er grunnlag for allmenngjøring av lønnsvilkårene i en bransje.

• Vi setter også i gang en rekke tiltak for å bedre registrering og statistikk for arbeidsulykker, arbeidsskadedødsfall og yrkessykdommer, der situasjonen i dag klart er utilfredsstillende.

• Sammen med partene i arbeidslivet vil vi foreslå å gjennomføre et informasjons- og opplæringsarbeid innenfor arbeidsmiljøområdet.

Regjeringen vil også framover ha en aktiv holdning til arbeidslivsområdet og vil løpende vurdere om det er behov for nye tiltak, også tiltak som ikke er tatt opp i Stortingsmeldingen.

For eksempel er det nedsatt en partssammensatt gruppe for å se på tiltak mot useriøsitet og sosial dumping i tilknyting til offentlig sektor i etterkant av Adecco-saka, som vil bli fulgt opp. Det er videre aktuelt å foreslå tiltak for å sikre en mer seriøs bemanningsbransje, som delvis kan ses i sammenheng med vurderingene som nå blir gjennomført når det gjelder vikarbyrådirektivet.

 

Nærmere om heltid og deltid

Mange av dere jobber i helsesektoren. Dette er en sektor som har hatt flere store omstillinger de senere årene. En annen utfordring er arbeidstakere som jobber ufrivillig deltid.

De fleste arbeidstakere som jobber deltid ønsker det selv, for eksempel for å kunne tilpasse arbeidsmengden til andre forpliktelser og ønsker i hverdagen, eller til egen arbeidsevne og sykdom. Mange deltidsansatte ønsker imidlertid å jobbe mer uten at de får anledning til det. Dette er en form for arbeidsledighet og alvorlig for den enkelte arbeidstaker.

Den store økningen i ufrivillig deltid under Bondevik II-regjeringen er reversert under den rødgrønne regjeringen, selv om det etter finanskrisa har vært en viss økning igjen.

Ufrivillig deltid er et framtredende problem i visse sektorer og yrkesgrupper. Samtidig finnes det eksempler på at arbeidsgivere i samarbeid med arbeidstakerne har funnet fram til arbeidstidsordninger og bemanningsløsninger som reduserer uønsket og unødvendig deltid.

Regjeringen har i budsjettet for 2011 en særskilt treårs satsing for å fremme prosjekter som reduserer uønsket og unødvendig deltid. Det er bevilget 25 mill. kroner i 2011. Det vil være aktuelt å gi tilskudd til bl.a. forsøk med endret organisering av arbeidet, kunnskapsspredning om gode forsøk og tilskudd til etter- og videreutdanning. Det er opprettet en rådgivende, partsammensatt arbeidsgruppe for arbeidet med fordeling av midlene.

Helseministeren har videre overfor de regionale helseforetakene krevd at helseforetakene, i samarbeid med arbeidstakerorganisasjonene, reduserer andelen deltid med minst 20 prosent i løpet av 2011. Andelen deltid skal rapporteres månedlig og i en årlig melding.

Denne regjeringen har også endret arbeidsmiljøloven slik at arbeidstiden for skift og turnusarbeidere er likestilt. Dette reduserer problemet med å dekke helgevaktene, som er en viktig årsak til deltid.

Det er et mål for regjeringen at ufrivillig deltid blir redusert og at flere som ønsker det får arbeide heltid. I meldingen presenteres en rekke tiltak for å oppnå dette. Samtidig må det forutsettes at også partene prioriterer arbeid og tiltak for å redusere ufrivillig deltid.

Regjeringen vil sende på høring et forslag til drøftingsplikt for bruk av deltidsstillinger. En drøftingsplikt vil innebære en plikt for arbeidsgiver, i samarbeid med de tillitsvalgte, å systematisk og regelmessig sette bruk av deltidsstillinger på dagsordenen.

Det varsles videre i meldingen at regjeringen vil utrede spørsmålet om rett til økt stillingsandel som følge av jevnlig bruk av merarbeid. Det vil si at den deltidsansatte i praksis og over tid arbeider mer enn stillingsprosenten tilsier.

Vi følger også nøye med på hvordan bestemmelsen fra 2006 om fortrinnsrett for deltidsansatte til utvidet stilling, framfor at nye skal ansettes, fungerer. Ordningen er vurdert av det samme utvalget som så på likestilling av skift og turnusordninger. Deres konklusjon var at bestemmelsen hadde positiv effekt. Jeg har likevel varslet en ny gjennomgang, med sikte på å vurdere om reguleringen fungerer tilfredsstillende. Dersom det viser seg at den ikke gjør det, må vi vurdere andre tiltak deriblant også endringer i loven. Regjeringen er opptatt av at fortrinnsretten skal være reell, og vil i evalueringen ha særlig oppmerksomhet rettet mot at bestemmelsen om vesentlig ulempe for virksomheten ikke blir brukt usaklig av arbeidsgiver.

 

Arbeidstidsbestemmelsene

Det har i den siste tiden blitt hevdet at arbeidstidsreglene gir for lite rom for tilpasning til både offentlige og private virksomheters behov. Dette gjelder særlig hvorvidt det bør bli lettere for virksomheter å bruke arbeidstidsordninger der lange arbeidsøkter i en periode avløses av lengre sammenhengende friperioder.

Spørsmål om arbeidstid berører mange hensyn. Virksomheter skal kunne drive godt og lønnsomt. Institusjoner skal også kunne ivareta brukernes interesser. Samtidig skal arbeidstakere ha gode arbeidstidsordninger som gjør det mulig å kombinere arbeid med familie, som ivaretar deres helse og velferd og som gjør det mulig å stå i arbeid til pensjonsalder. Ønsker om lange arbeidsøkter og mange lange økter etter hverandre må dessuten balanseres mot økt risiko for feil og arbeidsulykker og at arbeidstakerne dermed utsetter seg selv og andre for fare. Det finnes også klare EU-regler vi må forholde oss til når det gjelder hvile. Og ikke minst: arbeidstid handler også om verdivalg og hva slags arbeidsliv og samfunn vi ønsker.

 

Unntak fra normalbestemmelsene

Arbeidsmiljøloven gir allerede gode muligheter for å etablere arbeidstidsordninger tilpasset lokale eller spesielle behov. Det kan skje enten ved avtale på lokalt nivå, ved dispensasjon fra Arbeidstilsynet eller dersom ordningen er meget spesiell, gjennom avtale med de store fagorganisasjonene med innstillingsrett.

Dagens system gir arbeidstakerne innflytelse over et område som har stor betydning og som bidrar til å gi ordningene legitimitet. Samtidig sikrer avtaleinngåelse på sentralt nivå balanse i styrkeforholdet mellom partene i arbeidslivet. Dette gir større sikkerhet for at helse og velferd og mer langsiktige hensyn blir ivaretatt. Dette er en del av vårt norske forhandlingssystem. Lokale fagorganisasjoner kan ikke ”avtale bort” sentrale bestemmelser uten samtykke fra sentralt hold.

Fafos rapport om ”Arbeidstidsordninger som fraviker arbeidsmiljøloven” viser også tydelig at forbundene sentralt håndterer ansvaret på en effektiv og ryddig måte og at det er få avslag på søknader. 19 av 20 dispensasjonssøknader innvilges av de sentrale organisasjonene.

Stortingsmeldingen drøfter dagens system for etablering av arbeidstidsordninger som avviker fra de alminnelige arbeidstidsreglene. Arbeidstid henger nøye sammen med lønn. Ubekvem arbeidstid, skiftarbeid og lange arbeidsdager er tradisjonelt kompensert gjennom kortere arbeidstid eller ulike tillegg. Arbeidsmiljøloven gir også uttrykk for et ønsket velferdsnivå, og det er i utgangspunktet ikke urimelig at det kreves kompensasjon for å etablere avvikende ordninger.

I meldingen foreslår vi derfor ikke endringer i eksisterende arbeidstidsreguleringer. Dagens lovgiving gir adgang til utstrakt fleksibilitet, og store avvik fra de alminnelige arbeidstidsbestemmelsene kan avtales. Store avvik krever likevel en ”sikkerhetsventil” for å hindre for store belastninger på den enkelte ansatte. Denne ”ventilen” er nå hos de sentrale forbundene. Dette er en ”rød klut” for alle de som ikke ønsker en sterk fagbevegelse. Det er i realiteten dette denne debatten dreier seg om; hvorvidt man ser fagbevegelsen som en viktig, nødvendig og ansvarlig medspiller i utviklingen av den norske velferdsmodellen. Det gjør denne Regjeringen!

Regjeringen vil følge utviklingen i de sentrale partenes avtalepraksis nøye. Blant annet vurderer jeg å stille krav om partene etablerer offentlig statistikk som viser hvilke avtaler som blir og som ikke blir inngått.

For første gang er det lagt fram en bred Stortingsmelding om arbeidsmiljø, arbeidsforhold og sikkerhet i norsk arbeidsliv. Det er jeg veldig fornøyd med. Regjeringen vil også framover ha en aktiv holdning til arbeidslivsområdet og vil løpende vurdere behovet for nye tiltak for å gjøre det norske arbeidslivet enda bedre.