Brev til en kreftpasient

 

Kjære Arild T. Aukrust. Det gjør sterkt inntrykk å lese i Dagbladet 10. mars om det du har vært gjennom i forbindelse med behandlingen av din kreftsykdom. Å leve i flere år med nesten umenneskelig press, usikkerhet og belastninger avtvinger respekt.

Kreftsykdom er vanskelig for alle som rammes. Det er tungt for venner og familie, men først og fremst for den som er syk. Mange må legge om livet og omstille seg til sviktende helse, midlertidig eller varig tap av arbeid og karriere, utsatt økonomi og usikker framtid. Derfor er det også viktig med en velferdsstat som har gode støtteordninger når du blir syk og som har et helsevesen som tilbyr ny og oppdatert behandling.

Regjeringen har styrket sykehusenes budsjetter, noe som gjør det mulig å investere i ny teknologi. Tilbudet om PET/CT diagnostikk bygges nå gradvis ut. Vi har pekt på tre områder hvor norsk kreftbehandling kan bli enda bedre. Vi må sikre bedre kontinuitet i utredningsforløp og i informasjonsflyt, legge til rette for  raskere diagnostikk, og ikke minst  videre overvåkning av de komplikasjoner kreftpasienter møter i sine sykdomsforløp.

Sykehusene jobber nå for å forbedre arbeidet på disse områdene. Vi vil også vurdere om det skal stilles krav om tidsforløp for kreftbehandling for å sikre at pasientene ikke må vente unødig på utredning og behandling. Et av kvalitetsmålene sykehusene nå skal måles på er tiden fra henvisning til behandling for kreftsykdom.

Det er ikke vanskelig å forstå at man i en periode med alvorlig sykdom ikke har overskudd til andre bekymringer, og at det derfor kan oppleves som en tilleggsbelastning å få brev fra NAV om at man nærmer seg maksimal sykepengeperiode på 52 uker. Både reglene om maksimal sykepengeperiode og andre ytelser i Folketrygden er generelt utformet, og gjelder likt for alle uavhengig av diagnose og personlige behov. Slik må det nok dessverre også være. Vi må ha en klar grense for hvor lenge folk kan gå på sykepenger. Individuell vurdering av behovet for sykepenger er vanskelig.

For deg og andre i lignende situasjoner er det derfor viktig å være trygg på at selv om sykepengeperioden er over, skal ingen bli stående på bar bakke og uten inntekt. Det skjer gjennom en periode på arbeidsavklaringspenger, og deretter uføretrygd dersom helsesituasjonen gjør det umulig å gå tilbake i arbeid. Velferdsordningene, inkludert sykepengeordningen, er laget for å treffe de fleste som trenger hjelp innenfor de økonomiske rammene vi har til rådighet. Vi klarer da også å hjelpe de fleste gjennom ordningene vi har, men noen få vil måtte basere seg på egne forsikringer og arbeidsplassbaserte ordninger for å kunne leve nøyaktig på samme økonomiske nivå som tidligere etter en periode på ett år.

Vi takker for innlegget ditt. Det gjorde inntrykk og vi vil ha det med oss når vi videreutvikler våre velferdsordninger.