Der det er vilje, er det vei

 

I DN 28. november skriver avdelingsdirektør i NHO Nina Melsom om hvor vanskelig det er å forstå forskriften om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter.

Forskriften skal sikre at ikke offentlige myndigheter presser prisene i anbudsprosesser slik at det går ut over kjernen i arbeidstagernes lønns- og arbeidsvilkår. De skal derfor kreve i kontrakten med oppdragstagerne at arbeidstagerne som utfører oppdraget, får vilkårene som følger av allmenngjøringsforskrifter eller som følger av landsomfattende tariffavtaler. Forskriften ble revidert og tydeliggjort 15. november i år.

Nettopp fordi det kunne være uklart hvilke vilkår en statlig eller kommunal oppdragsgiver skulle kreve, er det nå presisert både hvilken type vilkår som skal gjelde, og at dette skal være minstevilkårene i landsomfattende tariffavtaler eller det som følger av allmenngjøringsforskrifter. Dette er også et tema i den partssammensatte gruppen som arbeider med sosial dumping og andre regelbrudd i offentlig sektor, der Nina Melsom deltar på vegne av NHO.

Det Melsom har rett i, er at det fortsatt i enkelte tilfeller kan være problemstillinger knyttet til hvilken tariffavtale som skal anvendes. Her bør vi trolig sammen bidra til å kartlegge hvilke tariffavtaler som kan være aktuelle ved forskjellige typer oppdrag.

Når det gjelder forskriften og forholdet til EØS-retten, mener jeg at endringene imøtekommer flere av Esas innvendinger, og at det er mulig å stille denne typen krav innenfor rammene av EØS-retten. Jeg registrerer at NHO ikke er enig i dette. NHO har imidlertid ment at ganske mange av tiltakene myndighetene har innført for å hindre sosial dumping, er i strid med EØS-retten. Likevel har både allmenngjøringsordningen som sådan, påseplikten, innsynsrett for tillitsvalgte og solidaransvaret, blitt «frikjent» av Esa. La meg avslutningsvis understreke at det er viktig at også arbeidsgiverorganisasjonene aktivt støtter den innsatsen vi må gjøre i fellesskap for å hindre at sosial dumping brer om seg i det norske arbeidslivet. De seriøse bedriftene er blant dem som har mest å tape på en slik utvikling.