En mer fleksibel uføreordning

 

I år er det 50 år siden vår første lov om uføretrygd ble satt i kraft. Lovforslaget ble lagt fram av daværende sosialminister Gudmund Harlem. Før det hadde vi en ordning hvor ”blinde og vanføre” måtte til sosialkontoret og be om underhold. Den gang var samfunnet i stor grad avhengig av at familiene tok ansvar for omsorg og forsørgelse. Den nye loven var et stort framskritt fordi vi fikk en ordning med like rettigheter, som bidro til å ivareta de uføres verdighet og trygghet.

I dag behandler Stortinget et forslag om en ny og bedre uføreordning.  Andelen uføre sett i forhold til den yrkesaktive befolkningen har vært relativt stabil de siste årene. Men hvert år rammes 30 000 personer over 18 år av uførhet. Noen har medfødte lidelser, andre er utsatt for ulykker, men de fleste har ulike typer slitasje- og helseproblemer som gjør det vanskelig å fortsette i jobb som før.

Samfunnet skal ta vare på dem som ikke kan delta i arbeidslivet. Vi skal også legge til rette for at folk får muligheter og motivasjon til å prøve seg i arbeidslivet. Befolkningens helseproblemer har endret seg i løpet av et halvt århundre. Lidelser man før døde av, kan i dag være varige helseproblemer.  Mange sliter med psykiske problemer som før ikke ble godtatt som helselidelser. Produktivitetskravene i arbeidslivet gjør at noen ikke henger med for fullt. Til sammen betyr dette at mange flere er delvis uføre og delvis i stand til å arbeide litt eller i perioder. 

Den nye uføreordningen gjør det mye enklere å kombinere arbeid og trygd, og er en viktig byggestein i den nye pensjonsreformen.  Dagens uføresystem har lagt opp til at folk enten er helt friske eller helt arbeidsudyktige. Dette er en firkantet tenkemåte, og motiverer ikke folk til å prøve seg i arbeidslivet eller øke stillingsandelen.

Den nye ordningen gir folk mulighet til å forsøke seg i arbeid uten at de risikerer å miste  tryggheten som uførepensjonen gir. De nye reglene sikrer at den enkelte alltid vil øke sin samlede inntekt ved å arbeide mer. Tjener man mer i arbeid blir ikke trygden tatt bort som i dag, men redusert. Det blir heller ikke nødvendig å vente i ett år før man kan ha arbeidsinntekt ved siden av uføretrygden.

Uføretrygden skal også beregnes på en ny måte. Den skal i større grad gjenspeile inntekten man hadde før man ble ufør. Dette bidrar til et mer likeartet system for inntektssikring for alle i yrkesaktiv alder. Dagens uførepensjonister skal likevel beholde det de får i dag. De vil omfattes av nye skatteregler, men få økt brutto uføretrygd.

Uføre skal fortsatt få en god alderspensjon. De skal kunne gå over på alderspensjon ved 67 år og få en årlig opptjening til alderspensjon som om man fortsatt var i arbeid. Uføres alderspensjon skal stå i et rimelig forhold til arbeidsføres alderspensjon. Et rød-grønt flertall sikrer at det blir en viss skjerming av uføres alderspensjon for levealdersjustering.

Et bredt flertall på Stortinget står bak hovedtrekkene i forslaget om ny uføretrygd. Den nye ordningen skal virke fra 2015. Enigheten betyr en større forutsigbarhet for de som er uføre – og dermed trygghet for framtidig inntekt.