Historisk arkiv

Felles ansvar for arbeidslivet

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Arbeidsdepartementet

Kronikk av arbeidsminister Hanne Bjurstrøm i Tidsskriftet Arbeidsmiljø nr 4/2011.

 

For første gang i historien har regjeringen lagt fram en stortingsmelding om arbeidsforhold, arbeidsmiljø og sikkerhet i norsk arbeidsliv. Med meldingen ønsker vi både å gi en tilstandsbeskrivelse av norsk arbeidsliv og å invitere til drøfting av grunnleggende forhold og utfordringer.

Arbeidslivsmeldingen dokumenterer det vi har visst lenge, at de fleste av oss har det bra på jobben. Ni av ti sier de er tilfredse med arbeidssituasjonen, de har fast arbeidskontrakt og kjenner seg trygge på jobben. De fleste synes arbeidstiden er godt tilpasset familielivet, og mange opplever at de i høy grad kan påvirke egen arbeidshverdag.

Meldingen peker samtidig på to hovedutfordringer: For det første har vi enkelte bransjer, som renhold og hotell og restaurant, som er preget av uakseptable arbeidsforhold. For det andre har vi sektorer med høyt sykefravær og mange som blir uføretrygdet. Det gjelder blant annet helse- og omsorgssektoren.

Utfordringen framover er todelt: Vi skal sikre fortsatt gode arbeidsforhold for det store flertallet, og vi skal løfte opp mindretallet som arbeider under dårligere forhold.

Dagens lovverk er stort sett godt nok til å verne arbeidstakerne. Ett unntak er grov arbeidsmiljøkriminialitet. Arbeidstilsynet erfarer at gjentatte tilsyn og pålegg ikke alltid har tilstrekkelig effekt. For å bøte på dette, vil regjeringen foreslå å gi Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet hjemmel til å ilegge overtredelsesgebyr for brudd på arbeidsmiljøregelverket. Det vil bidra til å effektivisere håndhevingen av loven. I tillegg ønsker vi å sette i gang en bred og helhetlig utredning av oppfølgingen av alvorlige brudd på allmenngjøringsloven og arbeidsmiljøloven. Behovet for økte straffer vil være ett av temaene.

Et hovedtrekk ved norsk arbeidsliv er fleksibilitet. Som en liten, åpen økonomi er vi helt avhengig av omstillingsevne. Partene i arbeidslivet er selve grunnplanken i den norske arbeidslivssuksessen. Gjennom det tillitsforholdet som er skapt mellom partene er arbeidsgiver- og arbeidstakersiden i stand til å drøfte og forhandle seg fram til gode løsninger.

Derfor vil regjeringen styrke partssamarbeidet. Både det som skjer lokalt på den enkelte arbeidsplass, og trepartssamarbeidet sentralt mellom myndighetene og arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene. Pilotprosjektet vi nå har startet i renholdbransjen er en ny måte å tenke partssamarbeid på. Samarbeidet mellom myndighetene og partene vi har fått til her, er avgjørende for at vi får til effektive virkemidler for å bekjempe useriøsiteten i renholdsbransjen. Slikt bransjerettet partssamarbeid vil regjeringen utvikle videre.

Arbeidet mot sosial dumping har vært og vil fortsatt være en viktig satsing for regjeringen fremover. De to handlingsplanene mot sosial dumping som er iverksatt etter 2005 er nå under evaluering. Allmenngjøring av tariffavtaler har vist seg å være et godt tiltak mot sosial dumping. I disse dager trer allmenngjøring i renholdsbransjen i kraft. Det skal bli spennende å se hvilken effekt dette vil få. Av de ting vi vil vurdere, er å gi Arbeidstilsynet en mer formalisert rolle i kartleggingen av om det er grunnlag for allmenngjøring i nye bransjer.

Jeg er opptatt av at offentlig sektor må gå foran i kampen for anstendige arbeidsforhold. Regjeringen innførte allerede i 2008 en forskrift som fastslår at arbeidstakere som utfører arbeid for offentlig sektor skal ha akseptable lønns- og arbeidsvilkår. En Fafo-rapport avdekket nylig at også offentlig sektor bidrar til å sette arbeidsforholdene i renholdsbransjen under press fordi den er for ensidig opptatt av pris. Ett av tiltakene regjeringen vil vurdere er å gi Arbeidstilsynet myndighet til å føre tilsyn med offentlige oppdragsgivere.

Den viktigste innsatsen for å sikre forsvarlige arbeidsforhold og å forhindre skader og sykdom som følge av jobben, skjer på den enkelte arbeidsplass. Vi vet at systematisk HMS-arbeid over tid er det som virkelig teller. Likevel er det ofte her det skorter. Bedre HMS-opplæring og et opplærings- og informasjonsarbeid sammen med partene og Arbeidstilsynet er tiltak vi vurderer. Framveksten av konsern- og franciseorganisasjoner har skapt en ny utfordring med hensyn til HMS-ansvar. Andre enn arbeidsgiver kan ha betydelig innvirkning over virksomheten. Konsekvensen av dette er å se på hvordan HMS-ansvaret bør utvides i disse bedriftsstrukturene.

Ut fra medias dekning av arbeidslivsfeltet kan man få inntrykk av at de fleste av jobber i det grenseløse arbeidslivet, der alle er online 24/7 og flekser fritt mellom jobb og fritid. Det er ikke virkeligheten for flertallet av norske arbeidstakere. For de fleste av oss er arbeidslivet fortsatt temmelig A4. To av tre av oss har ikke fleksitid. Like mange jobber vanlig dagtid.

Kunnskap om forholdene i arbeidslivet er viktig av flere grunner. For Arbeidstilsynet er det for eksempel helt avgjørende å vite hvilke områder av arbeidslivet som er risikoutsatte, slik at de kan rette tilsynsinnsatsen der det er størst behov. I meldingen har vi for første gang foretatt en meget grundig, samlet gjennomgang av de ulike aktuelle melderutiner og kildene til dokumentasjon og statistikk over arbeidsskadedødsfall, arbeidsskader og yrkessykdommer og påpekt svakheter og mangler. Konklusjonen er at dagens nasjonale dokumentasjon og statistikk på området har for dårlig dekning og kvalitet. Regjeringen legger stor vekt på at situasjonen skal forbedres, og målet er at meldesystemene og statistikken skal komme opp på et tilfredsstillende nivå i løpet av en 3-5 års periode.

Jeg vil avslutte der jeg begynte, med å slå fast at de aller fleste har det bra på jobben. Dette har ikke kommet av seg selv. Det er et resultat av bevisst politikk, grunnleggende arbeidsmiljølovgivning, kombinert med bred involvering fra arbeidslivets parter. Trepartssamarbeidet er nøkkelen til den norske arbeidslivssuksessen. Videre framgang forutsetter at partene gis reell innflytelse på sentrale punkter. Uten dette vil samarbeidet forvitre over tid. Dette forutsetter igjen parter som er seg sitt ansvar bevisst. Det har vi lang tradisjon for i Norge. Lykkes vi med trepartssamarbeidet er grunnlaget også lagt for å lykkes med de utfordringene arbeidslivsmeldingen peker på.