For enkelt om sykefravær

 
 
I forrige uke presenterte Frischsenteret en rapport som gir holdepunkter for at arbeidsgivernes økonomiske incentiver har betydning for sykefraværet. I lys av dette hevdet DN på lederplass at det er åpenbart at både arbeidstagere og arbeidsgivere må få større økonomisk ansvar for sykefraværet. For arbeidstagerne betyr dette kutt i sykelønnsordningen. Dette blir for enkelt, DN.

Funnene i rapporten er ikke overraskende, og samsvarer i stor grad med innstillingen til ekspertgruppen oppnevnt av Arbeidsdepartementet, som kom ifjor. Dagens ordning er som kjent at arbeidsgiverne kun finansierer de første 16 sykedagene, da med 100 prosent.

Arbeidsgiverne betaler altså fullt ut for korttidsfraværet og ingenting for langtidsfraværet. Samtidig vet vi at det nettopp er langtidsfraværet som er inngangen til utstøting og uføretrygd. Arbeidsgiverne er helt avgjørende i sykefraværsarbeidet på den enkelte arbeidsplass, gjennom forebygging, oppfølging og tilrettelegging.

Regjeringen og partene i arbeidslivet diskuterte derfor arbeidsgivernes medfinansiering av sykefraværet grundig i forbindelse med fjorårets nye IA-avtale. Det var enighet om at å endre medfinansieringen i tråd med ekspertgruppens prinsipper, vil kunne styrke arbeidsgivers oppfølging og tilrettelegging.

Det viste seg dessverre at det ikke er forsvarlig å gjennomføre en endring av medfinansieringen med dagens ikt-systemer i Nav. Vi kan ikke ta sjansen på at folk ikke får dagpengene eller sykepengene sine. Først når arbeidet med NAVs ikt-modernisering er kommet lenger, vil det være mulig å si når en omlegging av medfinansieringen kan skje.

Det positive i dette bildet er at det virker som stadig flere synes at en godt utformet omlegging av arbeidsgivernes medfinansiering er fornuftig. Regjeringen vil derfor, i tråd med IA-avtalen, ta opp dette spørsmålet med hovedorganisasjonene når det blir aktuelt.

Mens det over tid kan ligge til rette for å endre arbeidsgivernes medfinansiering, er Soria Moria II klar på at sykelønnsordningen for arbeidstagerne ligger fast. Regjeringen har hele tiden sagt at det er andre måter å redusere sykefraværet på enn å ramme den enkelte.

De tidligere IA-avtalene var gode, men ble ikke fulgt godt nok opp. Det er derfor vedtatt en egen handlingsplan for oppfølgingen av den nye IA-avtalen.

Senest for to uker siden la Regjeringen frem en lovproposisjon med tidligere ?stoppunkter? i sykefraværsløpet og sanksjoner for å sikre en god oppfølgingskultur blant leger, arbeidsgivere og arbeidstagere. Til sommeren kommer det på plass veiledninger og tilbakerapporteringssystemer for fastlegenes sykemeldingspraksis, som jeg tror vil få stor betydning. De fylkesvise IA-rådene styrkes og aktiviseres. Partenes nye verktøy for tilrettelegging på arbeidsplassen vil snart være klare. Det er stor IA-aktivitet ute i virksomhetene.

At en omlegging av medfinansieringen ikke var mulig nå er beklagelig, men bør ses på som en ekstra spore til innsats for alle involverte aktører i anstrengelsene for å redusere sykefraværet og uføretrygdingen i Norge. Økonomiske incentiver vil uansett ikke alene kunne løse disse utfordringene.