Innlegg holdt av arbeidsminister Hanne Bjurstrøm på FFO-kongressen 26. november 2011.

 

Situasjonen på det norske arbeidsmarkedet er i dag sett fra landene rundt oss misunnelseverdig. Men noen grupper sliter, og personer med nedsatt funksjonsevne er en av dem.

Vi har gjennom mange år med IA-arbeid hatt som mål å øke sysselsettingen blant personer med nedsatt funksjonsevne. Det har ikke skjedd. Vi må spørre oss kritisk om vår samlede innsats har vært målrettet og god nok.

Sysselsettingsnivået blant personer med nedsatt funksjonsevne har holdt seg relativt stabil over mange år og nivået ligger lavere enn i land som Sverige og Danmark. Gode konjunkturer har heller ikke påvirket dette nivået. I 2. kvartal 2011 var det ifølge Statistisk sentralbyrå 78 000 ikke-sysselsatte funksjonshemmede som ønsket arbeid. 22 000 av dem var under 30 år.

Det blir flere som mottar helserelaterte ytelser.

Dette er personer som ofte har mangelfull utdanning og som står med lite eller ingen arbeidserfaring. Problemene oppstår ofte når utdanningen avsluttes og man skal over i arbeidslivet.

Økningen i tallet på unge uføre skjer ikke bare i Norge. Dette er en utvikling vi ser i mange land. Det finnes ingen enkel forklaring på hvorfor det skjer, og det finnes ingen enkle løsninger på hvordan vi kan snu denne utviklingen.

Jobbstrategien er ett av regjeringens forsøk på å snu denne utviklingen og bidra til at det skal bli lettere for unge med nedsatt funksjonsevne å komme i jobb raskt etter avsluttet utdanning.

Jobbstrategien er utformet i et nært samarbeid med både partene i arbeidslivet og funksjonshemmedes organisasjoner. Vi har mottatt nyttige innspill fra to paneler hvor representanter fra brukere og norsk arbeidsliv har deltatt.

Det blir viktig å understreke at jobbstrategien baserer seg på stor bredde i bruken av virkemidler. Vi er derfor avhengig av bidrag og aktiv innsats fra ulike sektorområder som helse, utdanning, bolig, hjelpemidler mv. slik også utvalget av temaer på denne konferansen reflekterer.

Svaret på utfordringene er en vifte av reformer – og hvor en egen Jobbstrategi for personer med nedsatt funksjonsevne er ett av svarene.

Jobbstrategien må ses i sammenheng med den nye uføreordningen som skal bidra til at flere med redusert og variabel arbeidsevne kan delta i arbeidslivet. Strategien er også nært knyttet til IA-avtalen for 2010-2013 hvor det blir rettet økt oppmerksomhet mot delmål 2 i avtalen.

Jobbstrategien er tett knyttet opp til arbeidet for et bedre arbeidsmiljø. Regjeringen har akkurat lagt fram arbeidslivsmeldingen der vi staker ut kursen for arbeidslivspolitikken i årene som kommer. Meldingen understreker hvor viktig det er med et godt arbeidsmiljø for samfunnsutviklingen i bred forstand. Arbeidsvilkårene er svært sentrale for deltakelsen i arbeidslivet. Det er en viktig sammenheng mellom arbeidsvilkårene og risikoen for å falle ut av arbeidslivet. Og motsatt er tilrettelegging på arbeidsplassen en forutsetning for at syke og uføre skal komme inn og bli værende i arbeidslivet.

Strategien legger opp til stor bredde i bruk av virkemidler på ulike departementers områder. I budsjettet for 2012 foreslår regjeringen på det arbeidsmarkedspolitiske området ulike former for økonomiske støtteordninger som finansiering av tiltaksplasser, økonomisk støtte til oppfølging og tilrettelegging av arbeidsplassen og bedre oppfølging og veiledning fra NAV.

Strategien er basert på en langsiktig og målrettet innsats. Det vil ta tid å oppnå resultater. Vi sitter ikke med fasiten til hvordan dette skal gjøres. Det gjør ingen.

  

Kamp mot barrierer i arbeids- og samfunnsliv

Det er mange og sammensatte grunner til at yrkesdeltakelse blant personer med nedsatt funksjonsevne er stabilt lav, og at det spesielt blant unge blir flere som mottar uførepensjon. Gjennom jobbstrategien velger regjeringen å rette innsatsen mot fire barrierer som kan gjøre det vanskelig for personer med nedsatt funksjonsevne å komme i arbeid. Dette er barrierer som både arbeidssøkerne og virksomhetene/arbeidsgiverne er opptatt av.

Diskrimineringsbarrieren. Personer med nedsatt funksjonsevne kan utsettes for diskriminerende holdninger og handlinger. Barrieren kan være ubegrunnede forestillinger om personer med nedsatt funksjonsevne, eller det kan skyldes at fysiske, miljømessige og teknologiske løsninger ikke tar hensyn til hele befolkningens behov. Til tross for at antidiskrimineringsregelverket er blitt styrket, har mange arbeidsgivere fortsatt motforestillinger mot å ansette arbeidssøkere med nedsatt funksjonsevne.

Kostnadsbarrieren. Ved ansettelse av personer med nedsatt arbeidsevne vil mange arbeidsgivere anta at det er en risiko for at virksomheten kan påføres kostnader til tilrettelegging av arbeidsplassen og til oppfølging av den enkelte. Det kan være hjelpemidler den enkelte trenger for å kunne utføre sitt arbeid, og det kan være praktisk og fysisk tilrettelegging av arbeidssituasjon, opplæring og rådgivning av kolleger, kostnader ved transport til og fra arbeid osv.

Produktivitetsbarrieren. Selv med god tilrettelegging og tett oppfølging av individ og bedrift, vil mange arbeidsgivere vurdere det slik at det blant personer med nedsatt funksjonsevne vil være noen som har lavere arbeidsevne og produktivitet enn andre ansatte.

Virksomhetene kan derfor oppleve at de tar en økonomisk risiko dersom de må bære alle lønnskostnadene ved å ansette personer som antas å ha ustabil eller varig nedsatt arbeidsevne.

Informasjons- og holdningsbarrieren. Personer med nedsatt funksjonsevne blir altfor ofte oversett som verdifull arbeidskraft. Negative holdninger og mangel på informasjon kan utgjøre en barriere for arbeidssøkere med nedsatt funksjonsevne. Dette er barrierer som finnes i befolkningen som helhet, hos arbeidsgivere, kollegaer på arbeidsplassen mv.

Men også blant personer med nedsatt funksjonsevne kan det finnes holdninger og mangel på informasjon som utgjør en hindring for å komme i arbeid, for eksempel ved at de unnlater å registrere seg hos Arbeids- og velferdsetaten; noe som er en forutsetning for å få arbeidsrettet bistand.

Både for arbeidsgiver og for den enkelte arbeidssøker vil arbeidsinnsats og produktivitet kunne være en usikker faktor før man får prøvd ut arbeidsevnen i en konkret arbeidssituasjon. For bedriften vil en feilvurdering av arbeidsevnen kunne utgjøre en risiko for en framtidig utgift, og for den enkelte vil det være en sjanse for å bli påført et sosialt nederlag. Både bedrift og arbeidssøker trenger derfor ordninger som kan redusere denne risikoen eller usikkerheten.

  

Tiltak i 2012 for å redusere barrierene

Tiltak for å redusere diskrimineringsbarrieren
Regjeringen arbeider med forslag til ny diskrimineringslovgivning som oppfølging av Diskrimineringslovutvalgets innstilling.

Det arbeides med en revisjon av tjenestemannsloven som bl.a. omfatter regler for innkalling til intervju og eventuell ansettelse i statlig sektor.

Regjeringen foreslår:

• Å sette i verk et nytt forsøk med tilretteleggingstilskudd som omfatter arbeidssøkere med nedsatt arbeidsevne. Ordningen skal dekke dokumenterte utgifter ved tilrettelegging av arbeidsplassen. Ramme: 25 mill kroner
• Å styrke oppfølgingen på arbeidsplassen gjennom å etablere en ordning med mentorer og utvide et pågående forsøk med funksjonsassistanse. Rammen for funksjonsassistanseforsøket: 30 mill kroner.
• Videreføring av forsøk med arbeids- og utdanningsreiser. Ramme: 30 mill kroner.
• Å ta i bruk tilretteleggingsgarantier for at arbeidsgivere og arbeidssøkere skal få en fast kontaktperson i NAV og sikres trygghet mht. hva man kan forvente av økonomisk støtte og hjelpemidler.

 

Tiltak for å redusere produktivitetsbarrieren

• Bruk av lønnstilskudd ved ansettelse.
• Økt innsats for at flere skal fullføre videregående opplæring.

 

Tiltak for å redusere informasjons- og holdningsbarrieren
Regjeringen foreslår:

• Å avsette 500 tiltaksplasser til strategiens hovedmålgruppe.
• Å styrke Arbeids- og velferdsetatens arbeidslivssentre med 20 nye stillinger knyttet til arbeidet med jobbstrategien. Dette er personell som spesielt skal drive et utadrettet arbeid, bl.a. ved å bistå arbeidsgivere som ønsker å ansette eller ta inn på tiltak personer fra strategiens hovedmålgruppe.
• Å tilføre Arbeids- og velferdsetaten 20 prosjektleder- eller koordinatorstillinger som vil ha oppgaver bl.a. knyttet til informasjonsarbeid og fagutvikling internt i etaten. Dette for å sørge for at etaten styrker sin kompetanse og gjennomføringskraft om å få flere med nedsatt funksjonsevne i jobb.
• Å avsette 3 mill kroner til å drive informasjonsarbeid utad og fag- og kompetanseutvikling innad i Arbeids- og velferdsetaten.

 

Samarbeid og felles innsats

Arbeidet med jobbstrategien har skjedd i et nært samarbeid med både partene i arbeidslivet og funksjonshemmedes organisasjoner (jf. egne panel).

Gjennom partenes medvirkning har 30 mill kroner (knyttet til IA-arbeidet) gått inn i strategiens tiltakspakke for 2012. Midlene vil bli brukt til å finansiere bedre tilrettelegging for arbeidssøkere med nedsatt arbeidsevne, nye stillinger ved arbeidslivsentrene og informasjons- og kompetanseutviklingsarbeid.