Levelig arbeidstid

 

Matilde Fasting fra Civita, etterlyser i DN 7.9 mer fleksibilitet i lovbestemmelsene om arbeidstid. I følge Fasting er dagens regelverk for rigid og hindrer rekruttering til helse- og omsorgssektoren. Jeg etterlyser belegg for påstanden om manglende fleksibilitet og hennes løsning på det angivelige problemet. 

Norge har, i likhet med andre land, generelle bestemmelser om arbeidstid. Reglene skal ivareta flere hensyn, både til arbeidstakeres familieliv og helse gjennom et helt yrkesliv og til brukerne av tjenestene.

Samtidig må vi i vårt moderne arbeidsliv ha en viss adgang til å gjøre unntak fra de generelle arbeidstidsreglene. Derfor er det også en utstrakt adgang til å avtale slike unntak på lokalt plan og gjennom dispensasjon fra Arbeidstilsynet. De mer ekstreme arbeidstidsordningene, hvor man jobber svært lange perioder for deretter å ha sammenhengende friperioder, må etableres gjennom dispensasjon fra sentrale fagorganisasjoner. Ordninger med langturnus er etablert på en rekke områder i dag, bla. i barnevern- og rusinstitusjoner. På den måten imøtekommes pasientenes og brukernes behov for kontinuitet i omsorgen. Det er positivt.

En Fafo-undersøkelse viser at i 19 av 20 tilfeller ga de sentrale fagorganisasjonene dispensasjon til å etablere slike langturnuser. Dette viser at systemet ikke er rigid. Det norske forhandlingssystemet, hvor det sentrale organet har ansvaret for å avtale omfattende unntak, finner fornuftige og fleksible løsninger. 

Jeg er svært opptatt av rekrutteringen til helse- og omsorgsyrker. Disse må oppfattes som attraktive yrker, som kan kombineres med familieliv over tid og som man kan eldes i. En generell åpning for ekstremturnuser vil være å gamble med både rekrutteringen og kvinners helse.