Livslang læring og karriereutvikling

  

1. Takk for invitasjonen

Tusen takk for invitasjonen til å åpne dette seminaret. Det er et viktig seminar fordi det nettopp understreker Regjeringens ”mantra” ARBEID. Arbeid er mantraet har regjeringen av to grunner:

1. Arbeidet er grunnleggende for verdiskapingen vår

1. Statsministeren sier; ”Det er ikke olje og gass vi lever av men vår felles arbeidsinnsats”
2. Arbeid forhindrer fattigdom. Det gir grunnlag for den enkelte til å forsørge seg og sin familie, og det største skillet mellom lavinntektsgrupper og andre går mellom dem som er i og dem som er utenfor arbeidslivet. Regjeringen mener at små økonomiske og sosiale forskjeller er et grunnleggende karaktertrekk ved et godt samfunn. Arbeid spiller nøkkelrollen i fordelingspolitikken.

 

2. Arbeidet har en egenverdi

• Arbeid gir enkeltmennesket mulighet for å realisere seg selv i felleskap med andre. Det gir sosial deltagelse og selvbekreftelse som mulige bonuser.

Arbeid settes på nye prøver framover. Med en demografisk utvikling som vi vet gir oss en aldrende befolkning. Er det naturlig for regjeringen å se helhetlig på hva som skal til for å få eldre til å arbeide mer og lenger.

Regjeringen ønsker å innfri på begge de to aksene som viser arbeidets betydning:

• arbeid for å øke verdiskapingen
• arbeid for at hvert enkelt menneske skal få bruke egne ressurser og delta i fellesskap.

Det krever at vi har flere tanker i hodet samtidig.

Vi må sikre at ordningene våre gjør at det lønner seg for den enkelte å arbeide lenger . Men, det må ikke bare være økonomisk motivert, det må være lystbetont å attraktivt. Det betyr at en pensjonsreform som legger opp til at det er mulig å arbeide lenger og ha et fleksibelt uttak av arbeid og pensjon er bra, men ikke nok. Vi må sikre et arbeidsliv som er velorganisert, som er skikkelig og som tar vare på mennesker som den viktigste kapital arbeidslivet forvalter.

Vi må sikre at ordningene våre gjør at det lønner seg for den enkelte å arbeide lenger . Men, det må ikke bare være økonomisk motivert, det må være lystbetont å attraktivt. Det betyr at en pensjonsreform som legger opp til at det er mulig å arbeide lenger og ha et fleksibelt uttak av arbeid og pensjon er bra, men ikke nok. Vi må sikre et arbeidsliv som er velorganisert, som er skikkelig og som tar vare på mennesker som den viktigste kapital arbeidslivet forvalter.  Derfor var pensjonsreformen et første skritt, derfor var et av de viktigste neste skrittene den meldinga Regjeringa la fram på mandag om felles ansvar for godt og anstendig arbeidsliv. Meldinga er den første i sitt slag som omhandler arbeidsforhold, arbeidsmiljø og sikkerhet i norsk arbeidsliv. Meldinga understreker partenes rolle og og betydning for at vi fortsatt skal ha et arbeidsliv preget av samarbeid, respekt, medbestemmelse, utjevning og anstendige arbeidsforhold og vilkår. 

Derfor la regjeringen fram en egen stortingsmelding på mandag om felles ansvar for godt og anstendig arbeidsliv. Meldinga er den første i sitt slag som omhandler arbeidsforhold, arbeidsmiljø og sikkerhet i norsk arbeidsliv. Meldinga understreker partenes rolle og og betydning for at vi fortsatt skal ha et arbeidsliv preget av samarbeid, respekt, medbestemmelse, utjevning og anstendige arbeidsforhold og vilkår.

Temaet dere skal diskutere er en viktig del av et slikt større bilde. Hvordan eldre arbeidstakere knyttet til spørsmålet: tidlig avgang eller livslang læring og karriereutvikling? Nærmere bestemt om hvordan arbeidslivets parter forholder seg til denne problemstillingen, både på politisk-strategisk nivå og i praksis.

Dette er en viktig problemstilling. Kompetansebehovene endrer seg løpende og det er derfor viktig med debatt om hvordan vi kan sikre god tilgang på relevant kompetanse. Flere av dere som er deltakere her, og de institusjoner og organisasjoner dere representerer, innehar en bit av den innsatsen som skal til. Dette er i høyeste grad en utfordring som krever både bredde i tilnærmingen og godt samarbeid på alle nivå.

Både utdanningspolitikken, arbeidsmarkedspolitikken og arbeidslivspolitikken er innrettet for å bidra til lengre yrkeskarrierer. Selv om vi i Norge har høy sysselsetting sammenliknet med andre land, også blant seniorer, vil det være behov for at vi framover holder den høy og helst øker den. Lengre yrkeskarrierer skal bidra til en fremtidig robust samfunnsøkonomi og er et mål i seg selv. Vi trenger arbeidskraften. Den demografiske utviklingen møtes bl.a gjennom det nye pensjonssystemet som skal motivere til å stå lenger i arbeid.

Utdanning og kompetanse er ett av flere elementer som kan bidra til dette. For noen seniorerer er det utviklingsmuligheter og ny kompetanse som er utslagsgivende for å velge å stå lenger i arbeid. For andre kan det være motsatt, nemlig at nye krav til kompetanse er årsaken til at man velger å forlate yrkeslivet.

Norge har opplevd en betydelig økning i behovet for utdannet arbeidskraft de siste ti-årene – samtidig som vi har hatt en betydelig økning i utdanningskapasiteten. Det er vel liten tvil om at etterspørsel etter utdannet arbeidskraft vil fortsette.

I den sammenheng vil jeg nevne at Norge i 2011-2012 deltar i hoved-undersøkelsen av OECDs Programme for International assessment of Adult Competencies (PIAAC). PIAAC er den mest omfattende internasjonale undersøkelsen av voksnes ferdigheter som noensinne er gjennomført. Hensikten med undersøkelsen er å måle ferdigheter og kompetanser av befolkninger i ulike land for å se om noe av dette kan forklare forskjeller i arbeidsmarkedsforhold, vekst og utvikling. Denne undersøkelsen finansieres fra norsk side av Kunnskapsdepartementet, Arbeidsdepartementet og Fornyings- og administrasjonsdepartementet. Nettopp fordi vi ser hvor sammensatte forholdene er og hvordan de spiller sammen på tvers av departementale arbeidsinndelinger,

 

2. Hva og hvem bidrar til livslang læring og lengre yrkeskarrierer?

Utdanning, arbeidsmarked og arbeidsliv

Utdanning er investering for fremtidig yrkeskarriere. Det tilsier at dess tidligere utdanningen tas, dess mer kaster den av seg.

De viktigste politiske satsingsområdene for livslang læring finner vi for det første innenfor utdanningspolitikken. Livslang læring er et viktig prinsipp i norsk utdanningspolitikk. Målet er at alle skal ha mulighet til å tilegne seg ny kunnskap og utvikle evnene sine gjennom hele livet. Livslang læring skal bidra til å øke den enkeltes livskvalitet og gi større verdiskaping og fleksibilitet i arbeidslivet.

Gjennom kompetansereformen har voksne fått rettigheter til opplæring på grunnskoleområdet og til videregående opplæring, samt rett til permisjon i utdanningstiden. Vi vet imidlertid at relativt få voksne har benyttet de mulighetene som ligger i denne reformen. Den er likevel viktig for de som har behov for slik opplæring. Det kan f.eks gjelde innvandrere.

Men vi vet også at læring i voksen alder i stor grad er knyttet til arbeidslivet – både gjennom utdanning og kurs/konferanser, men også, og ikke minst, som en del av det daglige arbeidet. Bedriftene selv står for mye av denne opplæringen.

Jeg leste akkurat i forrige uke en omtale av et større forskingsarbeid fra institutt for språk og kommunikasjonsstudier v/NTNU som understreket hvor tung kunnskap man har om at jobben er den beste læringsarenaen. undersøkelsen var knyttet til språkkunnskaper, men jeg tror nok det er omforent aksept av arbeidslivets betydning som kompetanse og læringsarena.

Det er begrenset hva staten kan og bør gjøre når det gjelder å regulere arbeidet med kompetanseutvikling på den enkelte arbeidsplass. Læring som er begrunnet i virksomhetens kompetansebehov er virksomhetens eget ansvar. Det betyr ikke at myndighete ikke bidrar. Det er satt igang flere viktige tiltak for bl.a å stimulere og legge til rette for samarbeid mellom utdanning, opplæring og arbeidsliv.

Jeg vil i denne sammenheng fremheve noen av de funkjoner og og oppgaver Vox ivaretar. For det første er det Program for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA). Gjennom BKA gis tilskudd til opplæring i lesing, skriving, regning og data for ansatte i private og offentlige virksomheter. Organisasjonenen i arbeidslivet kan også få BKA midler i samarbeid med en eller flere virksomheter.

For det andre er det samordingen og koordineringen som skjer på karriereveiledningsfeltet. Som virkemiddel skal karriereveiledning bidra til å nå utdannings- og arbeidsmarkedspolitiske mål. Som flere av dere vet er det etablert partnerskap for karriereveiledning i alle fylker – dette for å styrke den regionale koordineringen av karriereveiledning. Dette omfatter samordning av karriereveiledning mellom fylkeskommune, kommuner, NAV, skoler, universitet og høyskoler, samt involvering av partene i arbeidslivet og lokalt næringsliv. I 2010 ble det også etablert en nasjonal enhet for karriereveiledning. En av oppgavene til denne enheten er å være en pådriver for at karriereutvikling har et livslang læring-perspektiv og omfatter unge og voksne i og utenfor utdanning og arbeidsliv.

Den norske velferdsmodellen er kjent for det avtalebaserte samarbeidet mellom partene i arbeidslivet. Partenes samarbeid gjennom IA-avtalen skal som kjent bidra til at yrkeskarrierer forlenges. Den problemstillingen rapporten tar opp, og den utfordringen som gis til organisasjonene, oppfatter jeg i stor grad å tilhøre dette samarbeidet og den oppfølgingen alle har forpliktet seg til.

I den sammenheng er det naturlig å ha fokus på Senter for seniorpolitikk. SSP sett fra myndighetenes side, er viktig for å spre kompetanse om seniorer og om hvordan man kan arbeide for at seniorer skal velge å stå lenger i arbeid. Dette gjelder ikke minst hvordan virksomheter kan innrette sin egen seniorpolitikk for å motivere til lenger yrkesdeltakelse. Her er det kompetanse å hente for alle parter.

Vi skal heller ikke glemme Arbeidslivssentrene i NAV. Disse sentrene skal bistå virksomhetene i arbeidet med IA-avtalens delmål – også med målet om forlenget yrkeskarriere.

I rapporten dere skal diskutere ligger det litt implisitt at fokus er på eldre som er i arbeidslivet. Her har den enkelte og arbeidgiver hovedansvaret. Myndighetene har et særlig ansvar for de som står utenfor arbeidslivet og som ønsker seg inn. I arbeidsmarkedspolitikken er det like viktig å være oppatt av de eldre som står utenfor og vil inn, og som muligens må kvalifiseres inn i arbeidslivet. Selv om de kvalifiserende tiltakene og ordningene i arbeidsmarkedspolitikken er aldersnøytrale er de i denne sammenhengen av betydning. Flere av disse tiltakene kan også benyttes for å hindre utstøting av personer som står i fare for å falle ut av arbeidslivet eller er i en usikker sysselsettingssituasjon og har behov for kvalifisering.

Innsatsen til arbeidsmarkedsmyndighetene omfatter omskolering av mange som av helsemessige årsaker må endre yrke. Både gjennom ordinær skole og arbeidsmarkedsopplæringen. Dette er mest aktuelt for aldergruppen 30 – 50 år og eldre. Dette er en betydelig del av den samlede voksenopplæringen.

 

3. Avslutning og utfordring til seminaret

Med noen forbehold er det til syvende og sist den enkelte arbeidstaker som avgjør tidspunkt for pensjonering. Omgivelsene til den enkelte, myndighetene, arbeidsgiver og fagforeningen kan stimulere og forsøke å påvirke denne beslutningen. Vi skal ikke glemme at mange eldre har helsemessige problemer. Det skal derfor være en mulighet for å gå ut av arbeidslivet på en verdig måte for dem som har behov for det.

Det er mange gode eksempler på at samarbeid i den enkelte bedrift gir resultater i form av lange yrkeskarrierer. Investering i analyse av virksomhetens behov og muligheter gir ofte resultater. En liten ”teaser” fra meg i den sammenheng er å oppfordre til å gå inn på SSP sine hjemmesider og lese hva de får til i omsorgstjenesten i Larvik kommune sitt prosjekt TOPP. Der utdanner de sine ansatte som sier at de ikke ser bort fra at de kommer til å jobbe til de er 70!

Jeg tror den viktigste oppfordringen og utfordringen jeg kan gi dere til dette seminaret er å tenke konkret og praktisk på om og hvordan samarbeidet mellom partene kan innrettes for å få etablert en målrettet seniorpolitikk i den enkelte virksomhet og hvordan de kompetansegivende virksomhetene som SSP, Vox og Arbeidslivssentrene kan blir brukt på en god måte i dette arbeidet.

Jeg takker dere for initiativet til dette seminaret og ønsker dere lykke med innsatsen i det som er felles nasjonale bestrebelser for lange, lærende og gode arbeidsliv!