Historisk arkiv

Logiske pensjonsregler

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgjevar: Arbeidsdepartementet

Innlegg av arbeidsminister Hanne Bjurstrøm i Dagens Næringsliv 24. november 2011.

Innlegg av arbeidsminister Hanne Bjurstrøm i Dagens Næringsliv 24. november 2011.

 

I DN 17. november hevder Axel West Pedersen at regjeringen har skapt en pensjonsfelle for offentlig ansatte. Det er ikke tilfellet.

Som West Pedersen påpeker tilbød regjeringen i 2009 offentlig ansatte en ordning med fleksibel tjenestepensjon allerede fra 62 år. Det ville gitt denne gruppen de samme fordelene som ansatte i privat sektor nå har fått, altså at man kan kombinere pensjon og arbeidsinntekt fritt uten avkorting.

Organisasjonene i offentlig sektor ønsket ikke dette, og valgte å beholde den såkalte bruttoordningen, som garanterer 66 prosent samlet pensjon. Tjenestepensjonen ”fyller opp” det som mangler i folketrygdens alderspensjon, slik at samlet pensjon blir 66 prosent av sluttlønnen. Forutsetningen for å oppnå garantien er at folketrygd og tjenestepensjon tas ut samtidig og på det tidspunkt man slutter i arbeid.

Offentlig ansatte får altså 66 prosent samlet pensjon når de slutter å jobbe, dersom de har lang nok opptjening. Så lenge de jobber, får de lønn – og lønn er normalt høyere enn pensjonen. Offentlig ansatte taper derfor ikke økonomisk på å fortsette i jobb. Å arbeide til man fyller 70 gir mer penger i lommeboka enn dersom man forlater arbeidslivet tidligere.

West Pedersen mener dagens regler ikke er gunstige nok. Hans forslag innebærer at offentlig ansatte som jobber lenge, en periode ville kunne ta ut pensjon fra folketrygden i tillegg til full lønn og likevel være sikret 66 prosent samlet pensjon når de slutter å jobbe. Alternativt kunne de vente med å ta ut pensjon fra folketrygden og få mer enn 66 prosent samlet pensjon. Jeg kan ikke se at det er noen logisk konsekvens av den avtalen som ble inngått i 2009 at offentlig ansatte skal kunne få mer enn 66 prosent pensjon, snarere tvert imot.

De ansattes organisasjoner ville i 2009 videreføre bruttosystemet, og fikk det som de ville. Konsekvensen av det var at offentlig ansatte inntil videre bare i begrenset grad kan dra nytte av den nye fleksibiliteten i folketrygden, og at de ikke kan jobbe fritt ved siden av pensjonen uten avkorting.