Offentlig tjenestepensjon – regjeringen ønsket en annen løsning

 

I et innlegg i Bergens Tidende 9. januar stiller Kenneth Grip spørsmål ved hvorfor regjeringen i tariffoppgjøret i 2009 ønsket å legge om tjenestepensjonsordningen i offentlig sektor slik at også offentlig ansatte hadde fått en fleksibel pensjonsordning der alle opptjeningsår bidrar til høyere pensjon.

Pensjonsreformen som ble innført 1. januar i år er den største velferdsreformen siden folketrygden ble innført i 1967. Reformen skal sikre at vi også i de neste 50-100 årene har gode og forutsigbare pensjoner.

Et sentralt element i pensjonsreformen er at folketrygdens alderspensjon blir fleksibel. Nå kan alle, gitt visse minstekrav om pensjonsopptjening, velge å ta ut pensjon fra 62 år eller å utsette uttaket og få høyere pensjon senere. Ikke minst blir det mulig å kombinere arbeid og pensjon, uten at pensjonen avkortes. Fleksibiliteten vil bidra til at flere står lenger i arbeid, og gir fordeler både for den enkelte og samfunnet.

Dette gjelder imidlertid ikke for ansatte i stat og kommune. Resultatet av tariffoppgjøret i 2009 var at hovedtrekkene i dagens ordning ble videreført, men at det ble innført levealdersjustering og ny regulering som i folketrygden. Offentlig tjenestepensjon kan dermed fremdeles ikke tas ut før ved 67 år, og AFP i offentlig sektor videreføres som en ren tidligpensjonsordning fra 62 til 67 år. Avkortingsreglene for offentlig ansatte blir altså som nå, mens de som jobber i privat sektor kan kombinere arbeid og pensjon fritt.

I privat sektor er pensjonsregelverket tilpasset slik at også privat tjenestepensjon og privat AFP fra 1. januar kan tas ut fleksibelt. Offentlig ansatte sitter dermed igjen med en pensjonsordning som er langt mindre fleksibel enn i privat sektor. Premieringen av de som står i arbeid er også klart mindre. Blant annet vil de som etter 30 år har full opptjening, ikke få økt pensjon ved å arbeide lenger, med mindre sluttlønnen øker.

Grip stiller også spørsmål ved om ikke de som ikke klarer å stå til pensjonsalderen ville kommet dårlig ut med regjeringens modell. På dette punktet la regjeringen opp til å videreføre dagens ordning, der personer som blir uføre får pensjonsopptjening fram til den ordinære pensjonsalderen. Vår løsning ville for øvrig også ha styrket pensjonsopptjeningen for ulønnet omsorgsarbeid, samt ved etter- og videreutdanning.

Regjeringen respekterer avtalen om offentlig tjenestepensjon fra 2009, men er åpen for å drøfte spørsmålet på nytt dersom arbeidstakerorganisasjonene skulle ønske det.