Pensjon i offentlig sektor

 

I Aftenposten den 26. oktober har statsadvokat Lasse Qvigstad reist spørsmål ved det rettslige grunnlaget for tilpasningen av offentlig tjenestepensjon til folketrygden og han hevder at han vil tape på å jobbe etter 67 år med det nye pensjonssystemet.

Det rettslige grunnlaget for endringene i pensjonssystemet er klart. Reglene for det nye pensjonssystemet er vedtatt av Stortinget, de går tydelig fram av lovene, og de økonomiske virkningene er omtalt i lovforarbeidene. Konsekvensene av reglene er også klart beskrevet i høringsnotatet som ble sendt fra Arbeidsdepartementet i november 2009.

Pensjonsreformen gir en mulighet, også for offentlig ansatte, til å ta ut fleksibel alderspensjon i folketrygden fra 62 år. Det medfører at man kan motta både lønn og alderspensjon fra folketrygden samtidig, inntil man tar ut tjenestepensjonen. Slik sett får man ”dobbelt opp” en periode. Men, man får da en noe lavere samlet årlig pensjon resten av livet, enn dem som for eksempel venter med å ta ut folketrygden til man er 70 år.

Offentlig ansatte som tar ut folketrygd og offentlig tjenestepensjon samtidig, kommer stort sett likt ut som før pensjonsreformen. De får som før minst 66 prosent av sluttlønn i pensjon livet ut. Pensjonsreformen er derfor ikke en innstramming av offentlig tjenestepensjon. Da ser jeg bort fra reglene om levealdersjustering, som også gjelder i privat sektor.

Det er et feil inntrykk at det ikke lønner seg økonomisk å jobbe i offentlig sektor etter fylte 67 år. Man får lønn, og lønn er høyere enn pensjon.

De som velger å vente med å ta ut alderspensjon fra folketrygden vil alltid tjene på dette. Dette vil også gjelde for de aller fleste som tar ut folketrygd før tjenestepensjonen. For øvrig kan man selv velge om man vil ta ut folketrygd før man tar ut tjenestepensjon.

Den fleksible pensjonsordningen som ble etablert i privat sektor fra 1.1.2011 innebærer at man fritt kan jobbe ved siden av pensjonen og få høyere årlig pensjon jo lenger man jobber. Erfaringene så langt er at mange i privat sektor benytter seg av denne nye valgfriheten. Det var nettopp en slik løsning regjeringen tilbød også offentlig sektor i lønnsoppgjøret i 2009. Dessverre takket arbeidstakernes organisasjoner nei den gang. Hadde de sagt ja, ville dette løst Lasse Qvigstads ”problem”.