Reges resonnement

 

Professor Mari Rege problematiserer i sin faste spalte i ”Ukeslutt” fredag 21.januar at jeg som arbeidsminister har uttalt at ’ingen velger et liv på trygd’.

Hennes egen forskning viser, hevder hun, at opp mot en tredel av nye uførepensjonister velger trygd, ofte inspirert av at andre får uførepensjon: Trygdebruk er smittsomt, som hun formulerer det.
           
Som ikke-forsker stiller jeg meg spørrende til om man kan trekke så tydelige konklusjoner om sammenhengen mellom helse og uførepensjon basert på undersøkelser som ikke har noe med personers helse å gjøre.

Ingen kan i dag velge uføretrygd. Dette er først legene og deretter NAVs ansvar. Det valget folk har er om de skal søke om støtte. Svært mange av de som til slutt får innvilget uførepensjon har forsøkt å komme tilbake i arbeid gjennom mange års behandling og arbeidstrening.

Inntil det fremmes sikker kunnskap som gir grunn til å tro noe annet, vil jeg fortsatt mene at når så mange mottar uførepensjon, er det først og fremst helsemessige forhold og hindringer for å skape et inkluderende arbeidsliv, som bør være vår største bekymring. Vi må også ha et kontinuerlig fokus på hvordan praksisen blant leger og i NAV kan bli bedre.

Den gode veien videre til et mer inkluderende arbeidsliv starter ikke med å sette i gang en misbruksdebatt. Den starter med å spørre hvorfor så mange opplever at det ikke er flere muligheter for å delta i arbeid, også når helsen er redusert.

Den starter med å få frem mer kunnskap om sammenhengen mellom folks helse og deres situasjon i arbeidsmarkedet. Og den starter med nytenkning om hvordan arbeid og trygd kan kombineres, slik at alle som vil og kan delta i arbeid og opplever økonomisk trygghet i kombinasjon med å være ønsket i arbeidslivet.