Skattelette som universalmiddel

 

Stortingsrepresentant Laila Marie Reiertsen (Frp) har i DN 23. mars funnet løsningen mot sosial dumping: Gi husholdninger som har råd til hjelp i huset skattefradrag for utgifter til at andre (ofte innvandrende arbeidskraft fra fattigere land) kan stelle deres hus og passe deres barn. Argumentet er at om staten gjør dette arbeidet billigere, så kan den norske familien betale hushjelpen en høyere lønn.

Reiertsens argument hviler på en ganske tvilsom antagelse, nemlig at det i en situasjon med skattesubsidiering av kjøp av husholdningstjenester oppstår et sterkere motiv hos kjøperen til å ville betale en høyere pris for tjenesten enn det som er nødvendig. Er det noen grunn til å tro det? Er det ikke mer sannsynlig at skattefradraget bare vil gjøre den norske familien enda rikere, mens hushjelpen fortsatt får samme lønn?