Aldersgrenser kan settes til side

I Klassekampen 22. februar er Arne Byrkjeflot opprørt over at Høyesterett har funnet at en tariffavtalt aldersgrense på 60 år for helikopter­piloter er for lav.

Arbeidstakerne vant derfor fram med sitt krav om å få fortsette i sine stillinger selv om de fylte 60 år.

Det er ikke nytt eller spesielt at tariffavtaler kan være i strid med norsk lov. Både dagens og tidligere arbeidsmiljølov har et utgangspunkt om at loven ikke uten videre kan fravikes ved avtale, heller ikke tariffavtale. Prinsippet er en konsekvens av at arbeidsmiljøloven er en vernelov for arbeidstakerne. Dette er et «nasjonalt prinsipp» og har slik sett ikke noe med EU å gjøre.

Byrkjeflot knytter høyesterettsdommen om aldersgrenser til et EU-direktiv om likebehandling i arbeidslivet, som han hevder Norge har implementert. Dette er ikke riktig. Direktivet er ikke en del av EØS-avtalen. Det Norge gjorde i 2004 var, på fritt grunnlag, å endre vår egen arbeidsmiljølov på dette punktet, slik at den var i harmoni med EU-direktivet, og for at våre diskrimineringsregler ikke skulle være svakere enn i EU.

Dette betyr blant annet at Efta-domstolen ikke har noen myndighet i disse spørs­målene; det er norske domstoler alene som avgjør tvistespørsmål om for eksempel en bedriftsfastsatt aldersgrense vil stå seg.

Dette grepet har fagbevegelsen vært enig i, og det har aldri vært tvil om at en tariffavtalt aldersgrense etter omstendighetene vil kunne bli satt til side på grunn av strid med aldersdiskrimineringsforbudet. Jeg tar til etterretning at Høyesterett i denne konkrete saken kom fram til at hensynene bak aldersgrensen ikke var tunge nok til å forsvare at arbeidstakerne skulle være nødt til å gå ved fylte 60 år.

Siden Norge ikke har innlemmet et direktiv, og Efta-domstolen ikke har noen myndighet, dreier for øvrig denne saken seg om noe helt annet enn vikarbyrådirektivet.