Åpningsinnlegg nasjonal konferanse om trepartssamarbeidet og sosial dumping

SJEKKES MOT FREMFØRING!

Statsråd Hanne Bjurstrøms åpningsinnlegg – nasjonal konferanse om trepartssamarbeidet og sosial dumping, 21. september 2012

 

Kjære alle sammen,

Velkommen til konferanse om den norske modellen, treparts-samarbeidet og innsatsen for et ryddig og seriøst arbeidsliv. Det gode, norske trepartssamarbeidet er ganske unikt i europeisk sammenheng. Arbeidsgiver, arbeidstaker og myndigheter sitter rundt samme bord og blir enige om løsninger, stort sett.

Trepartssamarbeidet hviler ikke minst på de solide tillitsrelasjonene som er opparbeidet over flere generasjoner, og som bygger på ansvar og respekt for hverandres roller.

Fra jeg tiltrådte som arbeidsminister, har kampen mot useriøse aktører i arbeidslivet og sosial dumping hatt høyeste prioritet. Respekten for de avtalte spillereglene i arbeidslivet er en forutsetning for et godt og velfungerende arbeidsliv, men også en forutsetning for at vi kan ha et trepartssamarbeid som vi kjenner det i dag! Når useriøse arbeidsgivere i deler av arbeidslivet ikke respekterer spillereglene, er det ikke bare svært uheldig for den enkelte arbeidstaker. Det truer grunnplanken i det norske trepartssamarbeidet, og forskyver styrkeforholdet mellom arbeidstakerne og arbeidsgiverne.

Vår arbeidslivsmodell forutsetter sterke, autonome parter og en fagbevegelse med høy oppslutning. Det er ikke tilfeldig at useriøsitet er mest utbredt der organisasjonsgraden er lavest!

Hvis mange faller utenfor det organiserte arbeidslivet, kan trepartssamarbeidet stå i fare for å forvitre. Sosial dumping etablerer et A- og B-lag blant arbeidsfolk. Det skaper også uholdbare konkurransevilkår for de som driver seriøst.

Jeg er bekymret over at sosial dumping skal spre seg i norsk arbeidsliv. Vi må ta i mot alle arbeidsinnvandrere på en skikkelig måte! Vi har hele tiden sagt JA til arbeidsinnvandring og NEI til sosial dumping.

Regjeringen var raskt ute med handlingsplan 1 mot sosial dumping i 2006, og handlingsplan 2, som kom høsten 2008. Handlingsplanene har fått gode skussmål i FAFOs evaluering. De har vært bevisstgjørende, samlende, og har hatt en viktig pådriverfunksjon.

Som arbeidsminister er jeg svært opptatt av virkemidler som bygger opp under trepartssamarbeidet, som allmenngjorte tariffavtaler og treparts bransjeprogrammer. Allmenngjøringsordningen sikrer arbeidstakere som faller utenfor det organiserte arbeidslivet. Det er det organiserte arbeidslivet som er referansepunktet! Så langt tror jeg allmenngjorte tariffavtaler har gitt en bedre og mer treffsikker beskyttelse av arbeidstakernes lønns- og arbeidsvilkår enn en lovfestet minstelønn kunne ha gjort. Det er tre grunner til det. For det første fordi vi har autonome og sterke parter som selv sørger for den mest effektive lønnsdannelsen. For det andre at man ved allmenngjøring kun griper inn der det er behov. Og for det tredje, har erfaringer fra en del andre land vist - at minstelønn i praksis kan utgjøre et tak - en maksimumslønn som arbeidsgiverne kan lene seg til.

Så har jeg registrert at partene har ulike oppfatninger om hva som skal til for å få allmenngjort en tariff-avtale. Det tar jeg på alvor, og jeg ser frem til diskusjonene om dette i dag.

Det er helt avgjørende at arbeidsgiverne, fagbevegelsen og de enkelte tillitsvalgte føler ansvar og deltar aktivt i kampen mot sosial dumping. Et sterkt Arbeidstilsyn er nødvendig, men ikke tilstrekkelig. Arbeidstilsynet kan ikke kontrollere alle. Vi må også få de seriøse arbeidsgiverne mer med på laget.

Jeg ser fram til debattene vi skal ha senere i dag, og innleggene fra partene og forskerne. Jeg håper vi kommer ut med et styrket kunnskapsgrunnlag og mange gode innspill.

Takk for oppmerksomheten!