Arbeidstid og helse

Stortingsrepresentant Kjell Ingolf Ropstad (KrF) tar i et innlegg i DN 12. juli nok en gang til orde for en mer fleksibel regulering av arbeidstid i arbeidsmiljøloven. Robstad ønsker at mer av arbeidstiden skal kunne avtales direkte mellom arbeidstaker og arbeidsgiver. Han legger her til grunn at det er en maktbalanse i forholdet mellom de to partene, og slik er det selvfølgelig ikke alltid.

Vi vet at mange arbeidstakere utsettes for press om å jobbe mer, og til andre tider, enn det som er ønskelig ut fra deres helse- og familiesituasjon. Arbeidsmiljøloven er en viktig folkehelselov. Dens bestemmelser om arbeidstid er der for å ivareta hensynet til arbeidstakernes helse og velferd. Jeg ønsker at arbeidstakerne skal ha arbeidstidsordninger som gjør det mulig for dem å stå i arbeid til pensjonsalderen.

Dagens arbeidstidsbestemmelser inneholder i hovedsak fire ordninger hvor det kan avtales ganske omfattende unntak. Den enkelte arbeidstaker har i dag en viss adgang til å avtale begrensede unntak direkte med arbeidsgiveren. Arbeidsgivere og tillitsvalgte lokalt i tariffbundne virksomheter kan avtale noe større unntak. For det tredje, har arbeidsgivere og fagforeninger med innstillingsrett, dvs. over 10 000 medlemmer, en adgang til å avtale vide unntak. For det fjerde, kan Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet dessuten gi dispensasjoner fra flere bestemmelser, og det er gjort visse unntak for noen sektorer i egne forskrifter. Videre er det slik at 19 av 20 søknader om utvidede arbeidstidsordninger godkjennes av de sentrale fagforeningene. Innenfor rammene av disse avtalene kan det inngås omfattende avtaler tilpasset behovene i den enkelte virksomhet.

Dagens arbeidsmiljølov gir med andre ord gode muligheter for å avtale fleksible arbeidstidsordninger, samtidig som den bidrar til at maktforholdet mellom arbeidsgiver og arbeidstaker balanseres.

Ropstads ønske om at arbeidstaker og arbeidsgiver fritt skal kunne avtale store avvik fra arbeidstidsbestemmelsene seg imellom bryter med et grunnleggende hensyn bak bestemmelsene, nemlig hensynet til arbeidstakernes helse, velferd og familieliv.