En plass i arbeidslivet

Ingrid Thunem skriver i Klassekampen 10. mai at hennes største drøm er å komme i jobb etter endte studier. Det er en høyst legitim drøm. Vi har ikke gode nok resultater å vise til når det gjelder å få funksjonshemmede i arbeid. Derfor har  regjeringen iverksatt en egen satsing og jobbstrategi for unge funksjonshemmede i 2012.

Funksjonshemmede er ikke en ensartet gruppe. Noen trenger fysisk tilrettelegging, mens andre kan ha behov for litt ekstra oppfølgning. Andre igjen har smerter eller sykdom som gir variabel arbeidsevne. Men de har det til felles at nesten alle har noe å bidra med i arbeidslivet.

Thunem løfter fram et viktig poeng når hun skriver at det for dagens arbeidsgivere ikke er fristende nok å ta inn funksjonshemmede. Jeg deler denne betraktningen. Skal vi få arbeidsgivere til å åpne portene for flere med funksjonsnedsettelser, må også disse få støtte og bistand. Derfor er de ”gode” arbeidsgiverne også en viktig målgruppe for den satsingen regjeringen nå gjør på dette området.

Vi har i forbindelse med strategien innført et tilretteleggingstilskudd og en tilretteleggingsgaranti overfor arbeidsgiver, vi har opprettet egne tiltaksplasser og vi har ordninger med lønnstilskudd, for å nevne noe.

NAV spiller en sentral rolle når strategien nå settes ut i livet. Forleden møtte jeg de nytilsatte NAV-medarbeidere som skal være jobbstrategiens fotsoldater. De er nå på plass i alle fylker. Vi vet at rekruttering handler mye om å få rett person på rett plass. En viktig oppgave for NAV er å koble funksjonshemmede og arbeidsgivere.

I Norge har vi høy sysselsetting. På tross av høy etterspørsel etter arbeidskraft, og mange gode forsøk fra de funksjonshemmedes side, sliter denne gruppen med å få innpass. Dette viser at dette er en kompleks utfordring som ikke kan løses med enkle grep.

Jobbstrategien er en historisk satsing fra regjeringens side. Det er likevel ingen garanti for å lykkes. Vi er avhengig av at alle krefter drar sammen. Partene i arbeidslivet må spille på lag, NAV må fungere godt og arbeidsgivere må åpne opp sine dører.