Morgendagens arbeidsliv

 

Kjære alle sammen. Takk for invitasjonen!

Samfunnsengasjerte, unge mennesker er noe av det viktigste landet har. Derfor er det bra at dere arrangerer slike konferanser som dette, og at så mange møter opp.

Tema for denne konferansen er utdanning og arbeid – hvordan utdanningen samsvarer med arbeidsmarkets behov, hvordan unge er beredt til å møte arbeidslivet og hva som må til for å bedre situasjonen.

 

Vikarbyrådirektivet

 

Jeg vil gjerne starte med å si litt om vikarbyrådirektivet som nå er ”på” i alle kanaler, og som engasjerer og forarger mange.

De som jobber i vikarbyråer er stort sett unge folk – ca. halvparten av dem er under 30 år og mange har høyere utdanning. En del kombinerer utdanning med jobb i vikarbyrå.

I dag skjer innleie i alle bransjer. Det er ikke mulig å si noe entydig om arbeidsvilkårene og arbeidsmiljøet til de som jobber i vikarbyråer. Men i noen bransjer har vi sett eksempler på at utleide arbeidstakere utnyttes. Jeg har derfor bedt Arbeidstilsynet om å intensivere tilsynet med bemanningsbransjen. Direktivet er viktig fordi det skal bidra til at utleide arbeidstakere skal ha like gode vilkår når det gjelder arbeidstid, ferie og lønn som de som er ansatt i innleiebedriften. Jeg anerkjenner like fullt at vi får debatt om direktivet og at fagbevegelsen er opptatt av trygge, forutsigbare og faste ansettelser.

Jeg tror likevel ikke at direktivet vil stå i veien for det. (Jeg håper også de snaut 50 000 som jobber i bemanningsbransjen får like gode muligheter til å organisere seg som andre arbeidstakere i norsk arbeidsliv.) Det er mulig at de om lag 50 000 vikarene er en utfordring å rekruttere, men de må også ha et sted å gå til.  For mange er dette et første møte med arbeidslivet.

Direktivet ble hilst velkommen av den europeiske fagbevegelsen, og jeg har stor tro på at direktivet vil skape ryddigere forhold i denne bransjen. Husk at det aktuelle alternativet til innleie i praksis ikke vil være fast ansettelse -  men en midlertidig ansettelse. Bedrifter har bare lov å leie inn når de har et midlertidig arbeidskraftbehov! Så konsekvensen av å stramme mer inn på muligheten til innleie som en del i fagbevegelsen ønsker, vil føre til flere midlertidige ansettelser, ikke færre. Og det vil være behov for midlertidig arbeidskraft så lenge folk blir syke, drar på ferie, går i fødselspermisjon osv. Det kan vi ikke lukke øynene for.

 

Den økonomiske situasjonen – kontrasten mellom Norge og Europa

 

Dere har bedt meg om å snakke om morgendagens arbeidsliv. Å reflektere litt over utfordringer til unge i arbeidslivet kan være et godt utgangspunkt.

Dere er en ungdomsgenerasjon som daglig hører om den økonomiske krisen i Europa og i USA, og hva den fører med seg av massearbeidsledighet, sosiale forskjeller og uro. Den økonomiske krisen har rammet ungdommen spesielt hardt. Ca. 7,5 millioner mellom 19 og 25 år står utenfor jobb og utdanning i EU-området.

Spania er ett av landene i Europa som har størst problemer med ungdomsledighet. De siste tallene fra Eurostat viser at nesten halvparten av spanske ungdommer under 25 år som er i arbeidsstyrken er ledige! Mange er usikre på framtiden, om de noen gang vil komme inn i arbeidslivet, og om de må forlate hjemlandet for å få en jobb.  En hel generasjon i dette landet møter store velferdsmessige utfordringer. De siste ukene har det vært store demonstrasjoner i Spania mot kutt i utdanningsbudsjettene. Financial Times rapporterte denne uka om skoler i Spania som ikke har penger til å betale strømregningen.

Høy ungdomsledighet er imidlertid ikke bare et sør-europeisk fenomen. I Sverige og Storbritannia går nesten 1 av 4 ungdommer under 25 i arbeidsstyrken ledige.

Den økonomiske krisen i Europa merkes også av unge med utdanning. En undersøkelse blant 310 000 europeiske økonomi- og realfagsstudenter viser at over halvparten frykter for sin fremtidige yrkeskarrière. I Sør-Europa er pessimismen nesten total:

Mer enn 99 prosent av greske studenter frykter for karrieren.

I Spania er tallet 84 prosent, i Portugal 85 prosent, mens nesten tre av fire italienere er bekymret for fremtiden i yrkeslivet.

Jeg tror at krisen gjør noe med unges tillit til politikere og samfunssystemet i disse landene… Det er alvorlig, for tillit er limet i et hvert velferdssamfunn.

Mange unge i Norge ser med alvor på det som skjer i Europa, og lurer på hvordan deres fremtid vil bli. Vil krisen påvirke oss?

Jeg vil derfor si litt om den økonomiske situasjonen i Norge slik den er nå.

Kontrasten til mange europeiske land er stor: I dag har Norge blant Europas laveste ledighet og høyeste sysselsetting. Arbeidsmarkedet er friskmeldt etter finanskrisa. I 2011 var det 50 000 flere som fikk jobb i Norge. Dette er det beste regjeringen kan gjøre for ungdommen! 

Siden 2008 har offentlig forvaltning hatt en jevn vekst på mellom 14  til 16 000 sysselsatte hvert år. Privat sektor hadde en nedgang i 2009 og i 2010, men i 2011 har sysselsettingen økt med litt over 20 000.

Situasjonen på arbeidsmarkedet kan likevel snu veldig fort. Norge merker den økonomiske uroen i Europa. Den europeiske gjeldskrisen kommer til å påvirke oss, men hvor mye er usikkert. Krona er nå veldig sterk, og det gjør det vanskelig for norsk eksportindustri.

Jeg vil derfor advare mot å tro at Norge klarer seg rimelig godt uansett hva som skjer rundt oss. Vi kan fort komme i en situasjon med økende arbeidsledighet – og vi må ha beredskap! Regjeringen følger utviklingen i Europa og USA nøye.

Det er ingen selvfølge at vi har et velfungerende arbeidsmarked. Det er også et resultat av politiske valg. På 90-tallet var ledigheten i Norge mye høyere enn i dag. Det viser at politikken betyr noe. Å holde orden i eget hus er den beste måten å forebygge framtidige økonomiske tilbakeslag.  Det gjør vi bl.a. gjennom å følge handlingsregelen i finanspolitikken, gjennom pengepolitikken og gode reguleringer og tilsynsordninger for finansinstitusjonene. Og ikke minst, og det vil jeg understreke, gjennom et tett samarbeid med partene i arbeidslivet.

 

Utdanning

Det er en klar sammenheng mellom utdanningsnivå og risikoen for å bli arbeidsledig. Framtidas arbeidsmarked vil stille høyere krav til både utdanning, kompetanse og fleksibilitet hos den enkelte. SSB har beregnet at etterspørselen etter faglært arbeidskraft på videregående nivå, og utdanning på høyere nivå vil øke fram mot 2030, mens behovet for arbeidskraft uten fullført videregående opplæring vil avta.

Det norske arbeidslivet er helt avhengig av å rekruttere fagarbeidere med høye kvalifikasjoner. I dag søker om lag halvparten av ungdomskullene seg til yrkesfagene, men det er et problem at mange slutter underveis og ikke fullfører fag- eller svennebrev.

Regjeringen har derfor satt som mål at flere unge skal gjennomføre videregående opplæring – fra 69 prosent til 75 prosent innen 2015.

Nye tall fra fylkene viser at mellom 7- og 800 flere elever går videre fra VG1 til VG2 opplæring i 2011 sammenliknet med 2010.

Å gjennomføre videregående opplæring betyr ikke bare mye for jobbsjansene til unge senere i livet. Forskning viser også at risikoen for å bli ufør i ung alder er mye lavere blant de som fullfører videregående opplæring enn de som ikke fullfører.

Jeg er bekymret for at mange yrkesskoleelever ikke får tilbud om lærekontrakt. Enten fordi det er mangel på læreplasser i området eller at elevene fremstår som lite attraktive for arbeidsgiverne.

Partene i arbeidslivet og Kunnskapsdepartementet diskuterer nå muligheten for en samfunnskontrakt for å oppnå at flere fullfører yrkesfaglig utdanning. Jeg håper at denne samfunnskontrakten vil bidra til at arbeidsgiverne vil tilby flere læreplasser. Jeg forstår også at dette vil være et tema dere skal diskutere senere på denne konferansen. 

Mange unge har søkt eller er i ferd med å søke seg til videregående opplæring og høyere utdanning på denne tida av året. I Norge er undervisningen på videregående skole gratis. Høyere utdanning er også i stor grad gratis, og med gode låne- og stipendordninger for finansiering av lærebøker og livsopphold. Vi ønsker det slik  – for vi vil at flest mulig skal få en sjanse til å ta en utdanning.  Men mitt råd til unge er likevel at de bør tenke grundig igjennom mulighetene i arbeidsmarkedet før de starter på en lengre utdanning.

 

Arbeidslivsmeldingen

De fleste av dere er unge tillitsvalgte i arbeidslivet.

Jeg hadde gleden av følge LOs sommerpatrulje i fjor. Jeg ble veldig imponert over det LOs sommerpatrulje gjør. Det er viktig for meg at unge mennesker ikke får en dårlig erfaring med å være i jobb. Da LOs sommerpatrulje startet for 27 år siden, avslørte 50 prosent av bedriftsbesøkene feil eller mangler. I dag er tallet nede i 16 prosent. Når vi ser hvordan tallene har bedret seg de siste årene, tror jeg at det som patruljen gjør har en god og forebyggende effekt. 

I august la regjeringen fram arbeidslivsmeldinga hvor vi drøfter nye utfordringer i dagens arbeidsliv. Meldinga ligger nå til behandling i Stortinget.  Meldinga har en bred tilstandsbeskrivelse av norsk arbeidsliv. Den viser, ikke overraskende, at arbeidsforholdene i Norge er bra for de aller fleste. Vi skårer høyt i internasjonale arbeidsmiljøundersøkelser og en stadig færre andel arbeidstakere eksponeres for negative arbeidsmiljøbelastninger på de fleste områder. De aller fleste har fast arbeidskontrakt og er ikke redde for å miste jobben. I internasjonalt og historisk perspektiv har vi få midlertidig ansatte, og utviklingen er stabil. Arbeidstakerne rapporterer at arbeidstiden er godt tilpasset familielivet og sosiale forpliktelser, og de fleste opplever høy grad av mulighet til å påvirke egen arbeidshverdag. Norge er blant de landene hvor flest sysselsatte oppgir at de har mulighet til betalt faglig utvikling.

Men så er det likevel enkelte bransjer som preges av mange useriøse virksomheter og sosial dumping – for eksempel i renholdsbransjen, byggebransjen, transportbransjen og restaurant-bransjen. Vi har derfor startet opp treparts bransjeprogrammer for å forsterke arbeidsmiljøarbeidet og arbeidet for anstendige og seriøse arbeidsforhold. Bransjeprogram bygger på erkjennelsen av at myndighetenes tilsyn og kontroll må suppleres med et nært samarbeid mellom partene. Det første bransjeprogrammet er nå etablert i renholdsbransjen, og snart vil vi ha et nytt på plass i restaurantbransjen.

Andre deler av arbeidslivet er preget av høyt langstidssykefravær. Det tar vi på stort alvor. De foreslåtte tiltakene i meldingen er derfor et svar på de to hovedutfordringene.

I meldinga er vi også opptatt av å synliggjøre at partssamarbeidet har stor verdi både for samfunnet, arbeidsforholdene og for medbestemmelsen til den enkelte arbeidstakeren. Arbeidsmiljøloven er i dag i stor grad fundert på samarbeidet mellom arbeidstakere, arbeidsgivere og myndighetene. Den baserer seg nettopp på at partene i fellesskap skal finne løsningen på et problem, men på en slik måte at arbeidsgiverne har ansvaret for at virksomheten driver lovlig. Et effektivt partssamarbeid med høy legitimitet forutsetter imidlertid oppslutning om organisasjonene. Dette er en utfordring til dere.

Organisasjonsgraden i Norge ligger på et middels høyt nivå sammenliknet med andre vestlige land. Men organisasjonsgraden blant arbeidstakerne i Norge har falt fra 57 prosent i 1990 til 52 prosent i 2009. Det bør bli flere! Regjeringen vil arbeide for økt  organisasjons-grad, og har doblet skattefradraget for fagforeningskontingent fra 2005 til i dag.

Selv om norsk arbeidsliv har lang tradisjon for et velfungerende og institusjonalisert partssamarbeid, gjelder det ikke alle deler av arbeidslivet. Samarbeidsarenaene er ofte svake i bransjer preget av sosial dumping og uforsvarlige arbeidsforhold.

Vi vet også at unge arbeidstakere organiserer seg langt sjeldnere enn eldre arbeidstakere. 1 av 5 ungdommer i privat sektor er organiserte. I offentlig sektor er det 2 av 5. Men det er trolig ikke alderen i seg selv som er avgjørende for den lave organisasjonsgraden. Dersom vi ser nærmere på ansiennitet, om de er midlertidig ansatte, om de jobber heltid eller deltid, er effekten av alder liten. Unge har ofte en mye løsere tilknytning til arbeidslivet enn eldre. Her ligger trolig noe av forklaringen på den lave organisasjonsgraden blant unge.

Unge er også mye mer utsatt for arbeidsulykker enn eldre arbeidstakere. Jeg er derfor overbevist om at mange av hms-tiltakene vi foreslår i meldingen i stor grad vil komme unge arbeidstakere til gode.

 

Morgendagens arbeidsliv

Fra arbeidsgiverhold blir jeg gjerne møtt med at dagens arbeidsmiljølov ikke er tilpasset tjenestesamfunnet. Da vil jeg si til alle de som tror vi lever i et grenseløst arbeidsliv: vi er milevis unna et arbeidsliv uten sjef. Da vi gjennomgikk forskning og statistikk om arbeidslivet i Norge fant vi at overraskende mange jobbet A4  – innenfor de såkalte tradisjonelle strukturene. Her er et bilde på det:

• 2 av 3 jobber vanlig dagtid
• 2 av 3 har ikke fleksitid
• 7 av 10 jobber heltid
• 9 av 10 er fast ansatt
• Andel midlertidig ansatte har vært stabil de siste 10 årene
• Om lag 3 av 4 har ikke hjemmekontor
• 3 av 4 har ikke individuell avtale/kontrakt om lønns- og arbeidsvilkår
• 8 av 10 har fastlønn
• Bare 1 av 10 jobber utenfor arbeidsgivers lokaler
• Under 2 prosent av de sysselsatte er utleide arbeidstakere

Når det gjelder endringer, preges arbeidslivet av at stadig flere har kontakt med kunder og brukere, flere jobber med pc og må sette seg inn i ny teknologi, og mange  opplever en eller annen form for omstilling.

Dette er endringer som skaper nye utfordringer men også nye muligheter.

Nå vil mange hevde at dere, som representanter for generasjon Y, født mellom 1981-1995, er historiens første nettinnfødte og har teknologi som morsmål. Dette kan gi dere et fortrinn i et arbeidsmarked hvor vi ser at stadig mer foregår gjennom virtuelle kanaler.

 

 

Avslutning

Kjære unge LO-medlemmer.

Det er ikke tilfeldig at vi har et godt arbeidsliv i Norge i dag, eller at det skal forbli sånn i framtida. Hva slags arbeidsliv vi skal ha er også et resultat av politiske valg.  Kampen om virkemidlene i arbeidslivet  – slik vi ser det i debatten om arbeidstids-ordningene, stillingsvernet, medbestemmelsesordninger osv. handler derfor også om hva slags arbeidsliv vi ønsker i framtida.

Det er god dekning for å si at det norske arbeidslivet er et organisert arbeidsliv. Og nettopp styrken til det organiserte arbeidslivet tror jeg blir avgjørende for hva slags arbeidsliv vi får se framover. I dag er om lag halparten av norske arbeidstakere organisert – og ca. 7 av 10 arbeidstakere er dekket av tariffavtale. Tariffavtalene har vært en drivende kraft når det gjelder å få gode ordninger inn i lovverket. De første reglene om arbeidstid,  arbeidervernreglene og regler om betalt ferie ble først fastsatt i tariffavtale før vi fikk dette inn i lovverket. Permitteringslønnsloven og loven om allmenngjøring av tariffavtaler bygger også på tariffavtaler. Det sier noe om det organiserte arbeidslivets betydning.

Så må vi ikke glemme en viktig forutsetning for det organiserte arbeidslivet. Partssamarbeidet slik vi kjenner det, ville ikke ha eksistert uten de solide tillitsrelasjonene som er opparbeidet over tid mellom myndighetene og partene, og mellom arbeidstaker og arbeidsgiversiden. Den lave forekomsten av arbeidskamper og konflikter i norsk arbeidsliv sammenliknet med andre land er et bilde på nettopp dette.

Det er dere som skal overta forbundskontorene en dag. Det er vanskelig å spå om morgendagens arbeidsliv, men en ting er sikkert – vi vet fra andre land at et uorganisert arbeidsliv, uten en sterk og ansvarlig fagbevegelse, og uten et tillitsbasert partssamarbeid, ser veldig annerledes ut enn vårt arbeidsliv. 

Jeg ønsker dere lykke til med konferansen og takker for oppmerksomheten så langt!