Ny IA-avtale får sykefraværet ned

Lars-Erik Sletner i Bedriftsforbundet foreslår i VG 2. juni at arbeidsgivernes betaling for sykefravær i større grad skal gjelde langtidsfravær. Bedriftene må nok fortsatt regne med å betale for kortidsfravær, men ellers er tankegangen god.

I stor grad er det langtidsfraværet som er problemet, både for den enkelte og samfunnet. Da blir det feil når arbeidsgiverne i dag må betale 100 prosent sykelønn de første 16 dagene, og 0 prosent i resten av sykepengeperioden. Det motiverer arbeidsgiverne sterkt til innsats mot korttidsfraværet, som de kan spare mye penger på å forebygge og følge tett opp, men ingenting til innsats mot langtidsfraværet.

Derfor ble det da også prinsipiell enighet med partene i arbeidslivet om å endre denne modellen i forbindelse med den nye avtalen om inkluderende arbeidsliv fra 2010 (IA-avtalen). Det som gjenstår er å enes om den konkrete utformingen, og, kanskje mest krevende, å få sjøsatt modellen i praksis. En slik endring er nemlig datamessig mer komplisert enn man skulle tro, og innfasingen avhenger av den store IKT-moderniseringen i NAV.

Den nye IA-avtalen er mer effektiv enn den forrige. Sykefraværet gikk ned med hele 7,5 prosent i løpet av 2011. Målet i IA-avtalen er at sykefraværet skal ned med 20 prosent i forhold til nivået i 2001. Og fem fylker har nå lykkes med å redusere det legemeldte sykefraværet med mer enn 20 prosent fra 2001: Oslo, Finnmark, Vest-Agder, Telemark og Sør-Trøndelag. Dette skjer med dagens finansieringsmodell for arbeidsgiverne.

En finansieringsmodell som rettes mer mot langtids sykmeldte, vil stimulere arbeidsgiverne til enda bedre sykefraværsarbeid. Det vil også gjelde i de viktige småbedriftene, som Sletner er særlig opptatt av. Dette viser at IA-samarbeidet kan gi resultater som ellers er vanskelig å oppnå.