Pensjonsreformen og offentlig tjenestepensjon

 

Pensjonsreformen – begrunnelse og status

Først vil jeg takke for invitasjonen og for en ny anledning til å snakke med dere i NTL om et veldig viktig område – offentlig tjenestepensjon.

John, du har utfordret meg til å si noe om hva som er de politiske utfordringene for offentlig tjenestepensjon med de omleggingene som er gjort i folketrygden og i private tjenestepensjoner. Det er aktuelt og viktig spørsmål. Det er ikke å legge skjul på at pensjonssystemet i offentlig sektor nå bygger på en annen logikk enn pensjonssystemet for øvrig. Jeg skal ikke legge skjul på at dette byr på en del ufordringer. Likevel  - vi har nå et pensjonssystem for offentlig ansatte som fungerer. Samtidig mener jeg at den omfattende pensjonsreformen vi nå har fått på plass, var helt nødvendig med tanke på hva som var og er utgangspunktet. Jeg tror det er klokt å spole litt tilbake – hvorfor er og var pensjonsreformen så viktig?

 

Utgangspunktet for pensjonsreformen

Bakgrunnen var at vi så at levealderen i befolkningen økte kraftig, og ville fortsette å øke! Den aldrende befolkningen får ikke bare konsekvenser for pensjon – men også for velferdsordninger og helseordninger.

Det ble færre yrkesaktive til å finansiere fremtidens pensjoner! Og dette har dere hørt mange ganger før.

I 1967 sto det nær fire yrkesaktive bak hver pensjonist. Dette forholdet er redusert til 2,6 i dag. Uten pensjonsreformen kunne det forventes bare 1,8 arbeidet bak hver pensjonist i 2050.

Pensjonsreformen var og er helt nødvendig for å sikre økonomisk og sosial bærekraft også i fremtiden!

Reformen fikk bred oppslutning: Det var to brede pensjonsforlik på Stortinget i 2005 og 2007. Fagbevegelsen har vært sitt ansvar bevisst, og fortjener mye honnør for det! Pensjonsreformen har vært gjennomført uten nevneverdig ”støy”. Det var en styrke i Norge. I Europa så vi brennende bildekk.

Vi har nå fått en ny alderspensjon i folketrygden som:

• er basert på enkle hovedprinsipper
• gir god økonomisk motivasjon til arbeid
• legger til rette for en fleksibel overgang mellom arbeid og pensjon
• og har en klar fordelingsprofil.

Mange viktige endringer trådte i kraft 1. januar 2011. 

Vi fikk fleksibelt uttak fra 62 år. Årlig pensjon blir høyere jo lenger man venter med å ta den ut.

ALLE som har vært i arbeid kan nå få alderspensjon før 67 år – og det er SVÆRT mange som har tilstrekkelig høy opptjening til at de kan ta ut pensjon allerede fra de fyller 62.

Det er flest kvinner som har for lav opptjening til å ta ut alderspensjon fra 62 år. I de nærmeste årene vil imidlertid denne gruppen bli stadig mindre.

Allerede i dag kan de aller fleste ta ut 50 pst. alderspensjon fra 63 år.

Det nye pensjonssystemet legger til rette for fleksibel avgang fra arbeidslivet – tilpasset den enkeltes behov, livssituasjon og ønsker.

Alderspensjonen kan tas ut helt eller gradert, og man kan fritt kombinere uttak av alderspensjon med fortsatt arbeid.

Vi ser at mange har valgt å ta ut pensjon tidlig, men mange fortsetter i jobb. 6 av 10 av de som har valgt å ta ut pensjon før 67 år er fortsatt i jobb. Det er tydelig at mange setter pris på jobbe ved siden av pensjonen.

Samtidig ser vi at yrkesaktiviteten blant eldre fortsetter å stige. Det er veldig bra og helt avgjørende.

Mange var opprinnelig skeptiske til forslagene om fleksibel alderspensjon. Jeg tror nå at de aller fleste ser at det er et godt system som både

• sikrer god pensjon fra 62 år
• gir økonomisk motivasjon for å stå i jobb etter 62 år, og
• gir gode muligheter til å kombinere jobb og pensjon.

Det andre viktige spørsmålet er levealdersjustering. I det nye pensjonssystemet er det også innført levealdersjustering av alderspensjonen. Dere vet godt at levealdersjusteringen innebærer at nye pensjonister må arbeide noe lenger for å oppnå samme pensjon som eldre årskull.

Mange har uttrykt bekymring for effektene av levealdersjusteringen. Levealdersjusteringen har imidlertid liten betydning for de første årskullene, og man må bare stå i jobb noen ekstra måneder for å kompensere for justeringen.

Men så er det slik at effektene blir større for yngre årskull. Det er poenget. Vi må ikke glemme at dagens 60-åringer ønsker – og tror at de kan – stå lenge i arbeid, ifølge flere undersøkelser.

Når det gjelder de yngre årskullene, må vi også huske på at de nye opptjeningsreglene i alderspensjonen vil gjøre det lettere å kompensere for effekten av levealdersjusteringen.

De nye opptjeningsreglene, som fases gradvis inn fra 1954-kullet, gir nemlig opptjening fra første krone, og alle år med inntekt teller med. Alle får derfor høyere pensjonsopptjening hvis de jobber lengre, mens dagens system ikke gir uttelling for mer enn 40 år.

Effekten av økt opptjening kommer i tillegg til at pensjonen øker jo senere man tar ut alderspensjonen. De nye opptjeningsreglene er etter min mening et mer rettferdig og  enklere system.

Den kraftige veksten i levealder gjør det nødvendig at vi står lenger i arbeid! Høyere levealder, bedre folkehelse og bedre arbeidsmiljø gjør en slik utvikling også fornuftig og ønskelig – for samfunnet, men ikke minst for den enkelte.

 

Ny regulering

I 2011 fikk vi også nye regler for årlig regulering av alderspensjon som er under utbetaling.

Alderspensjon skal nå reguleres ut fra  et gjennomsnitt av lønns- og prisveksten, altså noe lavere enn lønnsveksten.

Men alderspensjonister vil likevel få en god kjøpekraftsutvikling. Kjøpekraften til alderspensjonister økte med over 2 prosent per 1. mai 2011.

 

Offentlig tjenestepensjon – Regjeringens utgangspunkt

Så vil jeg si litt om hva Regjeringen ønsket for offentlig tjenestepensjon.

Regjeringen ønsket i 2009 et pensjonssystem i offentlig sektor tilpasset dagens – og ikke minst – framtidas yrkesliv.

Regjeringen ønsket ikke å svekke pensjonsordningene for offentlig ansatte. Den økonomiske rammen til offentlig tjenestepensjon skulle videreføres.

Regjeringen ønsket en løsning basert på de samme prinsippene som ny alderspensjon i folketrygden. Det vil si:

• offentlig tjenestepensjon som et samordningsfritt netto tillegg til alderspensjon fra folketrygden
• opptjening fra første krone
• høyere pensjon for alle år i arbeid 
• fleksibelt uttak
• og en pensjon som fritt kunne kombineres med arbeidsinntekt.

En slik løsning ville ha innebåret:

• et enklere system enn i dag
• fortsatt god pensjon til alle offentlige ansatte
• bedre tjenestepensjon til de med lavest lønn og som får lite igjen av dagens ordning
• bedre tjenestepensjon til mange som jobber deltid
• god økonomisk motivasjon til å stå lenger i arbeid
• at man kan jobbe ved siden av pensjonen
• bedre mobilitet mellom offentlig og privat sektor
• og at også offentlig tjenestepensjon bygger opp under målene bak pensjonsreformen.

Med et slikt system for offentlig tjenestepensjon så ville alle medlemmer få utbetalinger fra tjenestepensjonen – også de med lave deltidsbrøker – i motsetning til i dag. I et slikt system kunne man dermed fjerne dagens krav om minst 14 timers avtalt arbeidstid i uka for medlemskap i pensjonsordningen.

I tillegg ønsket Regjeringen en løsning der de som jobber i kommunene skulle få like god pensjonsopptjening for dem som benytter seg av permisjoner som det i dag gjelder i staten.

Men vi vet alle sammen at slik ble det som kjent ikke…

 

Offentlig tjenestepensjon – avtalen i 2009

Dere ønsket, sammen med de andre partene, å videreføre en bruttomodell, og Regjeringen imøtekom dette ønsket.

Regjeringen har fulgt opp avtalen med nødvendige lovforslag, som senere er vedtatt av Stortinget.

Fra 2011 har vi en offentlig tjenestepensjon som er tilpasset pensjonsreformen: Den blir levealdersjustert. Men offentlige ansatte kan kompensere for levealdersjusteringen ved å stå lenger i arbeid.

Bruttomodellen i offentlig sektor gjør at samlet pensjon ikke øker – selv om alderspensjonen fra folketrygden øker jo lenger man står i arbeid.

Og så har vi lagt opp til strenge regler for hvor mye den enkelte kan tjene ved siden av pensjonen.

Jeg ser at den økonomiske motivasjonen til å stå lenger i arbeid er dårligere enn i privat sektor, og det er ingen hemmelighet at Regjeringen ønsket en annen løsning, men Regjeringen kan leve med denne løsningen, fordi den fungerer.

Nå gjenstår det fortsatt noen tilpasninger av den offentlige tjenestepensjonen. Dette har vi nå startet arbeidet med:

• Det må lages regler for hvordan bruttomodellen skal tilpasses de nye opptjeningsreglene i folketrygdens alderspensjon, som gjelder for personer født i 1954 eller senere [blant annet samordningsregler].

• Og uførepensjon fra offentlige tjenestepensjonsordninger må tilpasses den nye uføretrygden fra folketrygden.

For å avslutte:

Når tilpasningene for de yngre årskullene er fullført, har vi fått reglene for offentlig tjenestepensjon på plass. Men vi har altså en del utfordringer, som jeg nevnte innledningsvis.

Resultatet vi har fått, er at dette pensjonssystemet bygger på en annen logikk enn pensjonssystemet for øvrig. Elementer i dette pensjonssystemet, som sluttlønn og 30 års opptjeningstid, motvirker faktisk delvis noen av de gode egenskapene i den nye folketrygden, som gir god pensjonsmessig uttelling for mange år i arbeid.

Mange ville fått en bedre pensjon med det systemet Regjeringen ønsket. Og altså – det lå ingen innsparing i forslagene fra Regjeringen.

Det er åpenbart svakere økonomisk motivasjon til å stå lenger i arbeid i offentlig sektor enn i privat sektor.

En annen ulempe med dagens system er at forskjellige pensjonssystemer i offentlig og privat sektor hindrer mobilitet mellom sektorene – det er svært ulønnsomt å gå over i privat sektor mot slutten av yrkeskarrieren.

Regjeringen mener fortsatt at det beste ville vært at reglene for offentlig sektor var bedre tilpasset den nye folketrygden, men vi vil ikke ta noe initiativ til noen omkamp. Regjeringen er selvfølgelig åpen for diskusjon om offentlig tjenestepensjon dersom partene ønsker dette, men ballen ligger hos dere – den ligger hos partene! Vi kommer ikke til å ta et nytt forhandlingsinitiativ på dette området. Vårt utgangspunkt har hele tiden vært og er, at også de offentlig ansatte skal ha en god pensjon. Men vi hadde ønsket at den hadde vært bedre tilpasset det pensjonssystemet vi fikk i privat sektor.

Takk for oppmerksomheten!