Reservasjon og innleieregler

Dagsavisen har hatt en omfattende dekning av debatten rundt vikarbyrådirektivet. Direktivet innebærer at mange vikarbyråansatte får bedre vilkår, samtidig som det skal settes inn en ikke ubetydelig tiltakspakke. Direktivmotstandernes sentrale bekymring har vært at vi ikke kan beholde arbeidsmiljølovens regler for innleie, og vil at Norge skal reservere seg mot direktivet.

Arbeidsdepartementet mener som kjent at vi kan beholde våre strenge innleieregler også hvis vi innlemmer vikarbyrådirektivet i norsk rett. Det kan riktignok ikke gis en hundre prosents garanti.

Men heller ikke uten direktivet kan det gis en slik garanti. Det er fordi det kan reises søksmål alt i dag, og framover, på grunnlag av selve EØS-avtalen. Det er heller ikke kommet fram noen vesentlige argumenter for at vikarbyrådirektivet i seg selv skulle gjøre våre innleieregler mer utsatt.

Det er riktignok slik at dagens EØS-avtale bare gjelder for utenlandske vikarbyråer i Norge (grensekryssende tjenester), og ikke for norske vikarbyråer. Direktivet vil også gjelde for norske vikarbyråer. Rent teoretisk vil dermed det å innlemme direktivet kunne gi oss mindre handlefrihet. Vi vil da ikke ha mulighet til å regulere norske vikarbyråer strengere enn utenlandske vikarbyråer, og som fortsatt må reguleres i tråd med EØS-avtalen.

Men i praksis er det nærmest utenkelig å favorisere utenlandske vikarbyråer framfor norske. Det vil verken være fornuftig eller bli akseptert at svenske og litauiske vikarbyråer skulle ha mer liberal regulering enn norske – i Norge.

Dermed kan jeg ikke se at det hjelper å reservere seg mot vikarbyrådirektivet for å sikre innleiereglene bedre. Og reservasjon kan altså slett ikke gi oss noen garanti. Da er det bra at vi kan regne med å beholde våre innleieregler, enten direktivet innlemmes eller ei.