Sosial jumping og dumping

DN har i det siste gitt bred dekning av Civitas rapport ”Sosial jumping”. Civita har analysert statistikk fra SSB og gjennomgått andres forskningsresultater og kommet til at mange arbeidsinnvandrere har det bra i Norge, i hvert fall dem som blir her over tid.

Begrepet ”sosial jumping” tar utgangspunkt i den enkelte arbeidsinnvandrers situasjon og hvordan hun eller han hadde det i hjemlandet. Den økonomiske og sosiale forbedringen de opplever bare ved å komme til Norge for å jobbe er lik ”sosial jumping”. Derfra går det bare en vei, mer ”sosial jumping”, mest takket være arbeidsinnvandrernes egen innsats, men også fordi norske ”bedrifter og arbeidsgivere arbeider hardt med å tilrettelegge for arbeidsinnvandrere som kommer og behandler dem som andre arbeidstakere”, som Mathilde Fasting sier det i DN den 12.7.

Civita viser til at mange arbeidsinnvandrere har fått det bedre økonomisk i Norge. Dette er rimelig opplagt, all den tid vi har et høyt lønnsnivå i Norge. Det er heller ikke overraskende at for eksempel polske ingeniører eller spanske sykepleiere klarer seg bra i det norske arbeidsmarkedet. Men, det er fortsatt store problemer med sosial dumping i flere bransjer. Det er ikke alle østeuropeiske bygnings- eller renholdsarbeidere som har gode og verdige lønns- og arbeidsvilkår i Norge. Ikke alle arbeidsinnvandrere får oppfylt sin ”American dream” når de kommer hit. Derfor må regjeringens og norsk fagbevegelses aktive og langvarige innsats mot sosial dumping fortsette. Dette bidrar til at vi kan opprettholde et godt og seriøst arbeidsliv, som evner å ta i mot alle arbeidsinnvandrerne på en skikkelig måte.

Civita bruker mye plass i rapporten på å fremheve hvor positiv arbeidsinnvandringen er for Norge, blant annet ved å bidra til befolkningsvekst, økonomisk vekst og økt aktivitet i mange kommuner. Dette er jeg enig i, men jeg kan ikke helt forstå hvorfor dette skulle stå i motsetning til innsats mot sosial dumping.

Det er skuffende at Civita av sine funn slutter at videre innsats mot sosial dumping ikke er nødvendig, men tvert i mot vil motvirke ytterligere ”sosial jumping”. Civita tar til orde for å reversere bruken av allmenngjøring av tariffavtaler og de vellykkede tiltakene som gjør at allmenngjøringsordningen faktisk virker. Dette er jeg helt uenig i.

Civita følger opp med velkjente forslag om liberalisering av arbeidslivet, blant annet å åpne opp for mer bruk av midlertidige ansettelser. Det er ikke grunnlag for å si at land som har åpnet mer opp for midlertidige ansettelser enn Norge har lykkes bedre med å få flere folk inn i arbeidslivet.

Det viktigste myndighetene kan gjøre, i nært samarbeid med både arbeidsgiversiden og fagbevegelsen, er å fortsette arbeidet for å sikre at vi har et arbeidsmarked med gode vilkår for alle, både norske arbeidstakere og arbeidsinnvandrere. Vi må fortsatt bekjempe sosial dumping, slik at seriøse virksomheter kan overleve i en sunn og rettferdig konkurranse.