Vikarbyrådirektivet – fast ansettelse mellom oppdragene

I Klassekampen 7. mars spørres det om våre innleieregler vil stå seg også for de ansatte som har et fast ansettelsesforhold i bemanningsforetaket, og med lønn mellom oppdragene. Det mener vi at de vil.

Våre begrensninger i innleiereglene er begrunnet i flere hensyn, blant annet et velfungerende arbeidsmarked og beskyttelse av arbeidstakerne. Selv om man har reell fast ansettelse i et vikarbyrå med lønn mellom oppdragene, vil den daglige arbeidsplassen gjerne skifte. Dette vil lett redusere investeringene i opplæringstiltak og kompetanseheving i praksis, og har dessuten betydning for HMS-forhold og medvirkning på arbeidsplassen. Dagens begrensninger i innleiereglene vil derfor etter Arbeidsdepartementets syn også for denne gruppen ligge godt innenfor de hensyn direktivet uttrykkelig nevner, og den EØS-rettslige læren om allmenne hensyn. 

For øvrig har bare om lag 15 prosent av de ansatte i vikarbyråene fast ansettelse med lønn mellom oppdragene, og for mange av disse er det heller ikke snakk om full lønn. Når det ikke er flere, må vi anta det er fordi vikarbyråene da ville prise seg ut av markedet. Virksomheter som trenger arbeidskraft ville da i mindre grad bruke vikarbyråene, og mer basere seg på faste, egne ansatte og individuelt midlertidige ansatte.