Historisk arkiv

Et anstendig arbeidsliv

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Arbeidsdepartementet

LOs nasjonale konferanse ”Krafttak mot ulovlig innleie” 14. februar.

Arbeidsminister Anniken Huitfeldts innlegg "Et anstendig arbeidsliv" på LOs nasjonale konferanse ”Krafttak mot ulovlig innleie” 14. februar.

Kjære alle sammen,

Det er veldig bra at LO har høy oppmerksomhet mot ulovlig innleie, og lanserer dette nasjonale krafttaket!

Ikke minst er jeg glad for å se så mange engasjerte og motiverte tillitsvalgte!

 

Viktig at tillitsvalgte engasjerer seg

Det er tre grunner til det:

  1. Dere er en av våre viktigste støttespillere når det gjelder å bekjempe ulovlig innleie.
  2. Dere har vært og er – viktige pådrivere for nye tiltak – enten vi snakker om drøftingsplikt, tillitsvalgtes innsynsrett, kollektiv søksmålsrett, eller initiativ til allmenngjøring.
  3. Sist, men ikke minst:
  • Ulovlig innleie utfordrer spillereglene våre!
  • Vår arbeidslivsmodell bygger på partssamarbeidet og avtalte spilleregler.
  • Ulovlig innleie undergraver det organiserte arbeidslivet.

 

Hva er et anstendig arbeidsliv?

Dere har bedt meg om å innlede om et anstendig arbeidsliv.

Det finnes ikke noe fasitsvar på hva som er et anstendig arbeidsliv. Men det er noe som er felles, og som jeg mener bør ligge i bunn: 

  • Et anstendig arbeidsliv er preget av samarbeid, tillit og respekt.
  • I et anstendig arbeidsliv er faste, direkte ansettelser hovedregelen!
  • I et anstendig arbeidsliv er det ingen sosial dumping!
  • Et anstendig arbeidsliv er inkluderende - med lavt sykefravær og høy avgangsalder!
  • Arbeidsmiljøet er godt og trygt!
  • Det stilles krav til opplæring og kompetanse
  • Det er uproblematisk å organisere seg, velge tillitsvalgte og inngå tariffavtaler.
  • Det er et godt, tillitsbasert partssamarbeid
  • Det er veletablerte spilleregler – også for konfliktløsning
  • Og det er et sosialt sikkerhetsnett for arbeidsledige, syke og uføre.

Norge – gode resultater med riktig regjering

Hvis vi ser på arbeidslivet i Norge, er det vanskelig å peke på land som gjør det bedre enn oss.

  • Vi har lav arbeidsledighet.
  • Aldri har det vært flere i jobb enn nå.
  • Vi har høy sysselsetting. I verdenstoppen i sysselsetting blant kvinner.
  • Sykefraværet går ned.
  • Vi har ordna forhold og en sterk fagbevegelse.
  • 85 prosent av norske arbeidstakere har en representant for de ansatte på jobben, mens bare 50 prosent har det samme i EU.
  • 9 av 10 er fornøyd med arbeidsforholdene på jobben
  • Vi tar kampen mot sosial dumping.

I det store og hele ser vi en positiv utvikling i folks arbeidsvilkår.

Når dette også gjelder blant ungdom, har vi ikke minst LOs sommerpatrulje å takke for det. Det er viktig at unge mennesker ikke får en dårlig erfaring med å være i jobb. Da LOs sommerpatrulje startet for 28 år siden avslørte 50 prosent av bedriftsbesøkene feil eller mangler. I fjor var tallet knappe 18 prosent (17.9 %). 

Det er ikke tilfeldig at det er slik. At arbeidslivet i Norge går bedre enn de fleste andre land. Det skyldes politiske valg.

Hvis vi løfter blikket ser vi et Europa med 25 millioner arbeidsledige. Ungdom er de som rammes hardest.

Over 50 % av de under 25 år er ledige i land som Spania og Hellas. I Sverige og Storbritannia går nesten 1 av 4 ungdommer under 25 år ledige.

Norge er i en klasse for seg selv.

Siden 2005 har det blitt skapt over 330 000 nye jobber i Norge. 2/3 av disse har kommet i privat sektor. Vi har altså fått mer enn 100 000 flere sysselsatte i offentlig sektor og mer enn 200 000 flere sysselsatte i privat sektor. På syv år!

I snitt mer enn 54 000 hvert år.

Det er ikke tilfeldig. En rødgrønn regjering har bidratt ved å ta de riktige grepene slik at næringslivet går godt, at det ansettes flere i skolen, på sykehusene og i politiet.

I den tiden Erna Solberg styrte kommunaldepartementet ble det skapt 11 000 nye jobber. Det er en himmelvid forskjell. Og det viser at det er viktig hvem som styrer.

 

Aktiv eller passiv politikk

På mitt felt, arbeidsliv, har vi sterke resultater å vise til. Fagbevegelsen har grunn til å være fornøyde. Regjeringen har levert over 30 initiativer for anstendig arbeidsliv siden 2005.

Lista er lang – og dere kjenner det meste:

  • Vi reverserte endringene i arbeidsmiljøloven
  • Har lagt fram to handlingsplaner mot sosial dumping, og evalueringen fra FAFO konkluderer med at tiltakene har hatt god effekt. Nå skal vi lage en tredje handlingsplan mot sosial dumping.
  • Har likestilt skift og turnus
  • Innført innsynsrett og solidaransvar

Og mye, mye mer.

Mye av dette ville aldri skjedd med en høyredominert regjering.

De har stemt mot reversering av arbeidsmiljøloven, mot solidaransvar, mot regionale verneombud og mot innsynsrett.

På arbeidslivsfeltet, som så ofte ellers, så henger Høyre etter. De tar få initiativer.

Vi ser klart forskjellen på oss – som vil ha en aktiv politikk og stadig leter etter nye virkemidler, og dem – som oftest forholder seg passive.

 

Hvorfor er det så avgjørende med en aktiv politikk?

I en tid der verden endrer seg stadig raskere, må vi kjempe enda hardere for å opprettholde standardene i norsk arbeidsliv.

I en tid med stor arbeidsinnvandring må vi være særlig påpasselige med ikke å myke litt opp på kravene fordi det tross alt er noen polakker eller latviere det er snakk om.

Nei. Som dere vet; vi må gjøre det motsatte. Hele tida lete etter nye virkemidler, og hele tida fylle kassa med nye verktøy.

For stillstand i arbeidslivspolitikken betyr i realiteten tilbakegang. Noen vil hele tiden lete etter hull, vi skal stadig jobbe for å tette dem.

En politikk som er status quo, som sier at ”nå er vi fornøyde, vi trenger bare å gjøre noen få moderniseringer” betyr i realiteten at arbeidstakernes rettigheter, og norske lønns- og arbeidsvilkår vil svekkes!

Dette valget er så viktig fordi streken i arbeidslivet kan flyttes med en annen regjering – med mer makt i retning arbeidsgiverne, på bekostning av arbeidstakerne.

Det har ikke jeg og Arbeiderpartiet tenkt å tillate!

 

En anstendig bemanningsbransje?

I bemanningsbransjen ser vi både seriøse og useriøse aktører.

Bransjen har vært av et visst omfang i Norge siden 60-tallet. I snaut 15 år har innleie vært tillatt innenfor alle yrkesområder.

Bemanningsbransjen har kommet for å bli. Men vi skal ha ryddige og skikkelige forhold der! Ikke minst fordi treparts-relasjoner utfordrer sider ved vår tradisjonelle arbeidslivsmodell.

 

Tiltak – useriøsitet og sosial dumping i bemanningsbransjen

Den rødgrønne regjeringen har gjennomført en rekke tiltak mot useriøsitet i bemanningsbransjen: 

  • Til sammen 10 lovendringer om likebehandling, oppfølging og drøftingsplikt
  • Ca. 30 tiltak mot sosial dumping siden 2005  
  • En rekke lov- og forskriftsendringer som følge av disse tiltakene

Noen har stilt spørsmål om vi ikke har nok tiltak nå?

Jeg tror kanskje aldri det blir nok! Tetter du ett hull oppstår det nye – på samme måte som kampen mot svart arbeid. Men det betyr ikke at tiltakene er forgjeves!

Kontrollspørsmålet er hvordan det ville sett ut uten tiltakene:

  • Med innsynsretten kan dere nå skaffe informasjon om lønns- og arbeidsvilkår som dere ellers ikke ville fått  
  • Mange utleide arbeidstakere får forbedret lønns- og arbeidsvilkårene etter de nye likebehandlingsreglene 

Det er nå det vanskelige arbeidet begynner – den praktiske gjennomføringen. Her spiller dere en nøkkelrolle!

Det er alle sitt ansvar at reglene blir etterlevd. Hvis ikke er de lite verdt!

 

Arbeidstilsynets rolle

Arbeidstilsynet spiller en viktig rolle.

Siden 2005 har den rødgrønne regjeringen økt bevilgningene til Arbeidstilsynet med nærmere 30 prosent[1]. Det bidrar også til at det er blitt tryggere å jobbe i bemanningsbransjen.  

I tillegg til ekstrabevilgningene ser vi på muligheten for å gi Arbeidstilsynet enda flere virkemidler i kampen mot ulovlig innleie.

Regjeringen tar sikte på å legge fram et lovforslag. Der vil vi foreslå å gi Arbeidstilsynet muligheten til å sjekke at det faktisk foreligger avtaler med de tillitsvalgte om innleie.

Vi vil også foreslå at tilsynet kan ilegge overtredelsesgebyr overfor virksomheter som bryter blant annet arbeidsmiljøloven, allmenngjøringsloven og utlendingsloven.

 

Tilstanden i bemanningsbransjen

Selv om vi hører om uakseptable forhold ved enkelte arbeidsplasser – ser vi en positiv utvikling når det gjelder arbeidsforholdene i bemanningsbransjen.

Arbeidstilsynet følger utviklingen nøye.  

I 2011 og 2012 har Arbeidstilsynet gjennomført til sammen nesten 750 kontroller av inn- og utleiebedrifter.

Jeg har nettopp fått vite resultatene av tilsynsrunden i 2012:

Tilsynene har i hovedsak vært innen bygge- og anleggsvirksomhet, industri, varehandel, helse og sosialtjenester og offentlig administrasjon.

Resultatet er gledelig – og dere skal ha en del av æren for det:

  • Antall reaksjoner fra Arbeidstilsynet etter kontroller har sunket fra 2011 til 2012 (fra 67 til 60 pst).
  • Reaksjonsnivået er på nivå med andre bransjer.
  • De større og seriøse aktørene har fått på plass bedre rutiner i 2012.
  • Færre brudd og mindre alvorlige brudd knyttet til arbeidstidsbestemmelsene. De bruddene Arbeidstilsynet har avdekket, er gjerne knyttet til søndag- og helgearbeid.
  • Vi ser også en positiv trend når det gjelder opplæringsrutiner, verneombudsordninger, avvikssystem, timeregistrering osv. for innleide arbeidstakere.

 Jeg tror den positive utviklingen skyldes flere ting – blant annet:

  1. Det massive trykket fra fagbevegelsen siden Adecco-saken vinteren 2011
  2. Omfattende tilsyn med bransjen i form av kontroller og veiledning
  3. Sterkere rettigheter til utleide arbeidstakere.

Jeg tror den positive utviklingen vil fortsette inn i 2013 med de nye likebehandlingsreglene. Nå er det mye vanskeligere å drive useriøst!

 

Kollektiv søksmålsrett

Arbeidstilsynet har ikke myndighet til å følge opp ulovlig innleie. I Norge er det tradisjon for at den enkelte må følge opp stillingsvernsaker.

Regjeringen ønsker at det ikke bare skal være opp til den enkelte å gå til sak. De er ofte i en sårbar og vanskelig situasjon. Vi ønsker at fagforeninger som har medlemmer hos innleier også skal kunne gå til sak. Det betyr at organisasjonene vil få større innflytelse på slike saker. Vi har nettopp gjennomført en høringsrunde om dette. 

 

Utviklingen framover i bemanningsbransjen

Bemanningsbransjen er svært konjunkturfølsom. Bransjen vokser når det er stor etterspørsel etter arbeidskraft i samfunnet.

Bemanningsbransjen er en viktig aktør for å hjelpe arbeidsgivere som har behov for å rekruttere arbeidskraft fra utlandet. Det er veldig tydelig innenfor bygg og anlegg – hvor mange arbeidsgivere har hatt problemer med å få tak i nok folk.

Jeg tror vi skal være oppmerksom på bransjer med høyt sykefravær - for eksempel innenfor pleie, omsorg og oppvekst. Her kan arbeidsgivere se seg tjent med innleie. En god måte å redusere innleie kan være å redusere sykefraværet i innleiebedriften!

De aller, aller fleste arbeidstakere i Norge er direkte ansatt hos sin arbeidsgiver. 9 av 10 er fast ansatt. Vi ligger veldig langt unna et løsarbeidersamfunn!

Innleide arbeidstakere skal ha like gode arbeidsforhold som direkteansatte.

 

Avslutning

Kjære alle sammen.

Det er ikke tilfeldig at vi har et godt arbeidsliv i Norge i dag. Vi vet ikke om det forblir sånn i framtida.

Hva slags arbeidsliv vi skal ha er også et resultat av politiske valg. Kampen om virkemidlene i arbeidslivet - slik vi ser det i debatten om arbeidstidsordningene, om stillingsvernet og om medbestemmelsesordningene handler derfor også om hva slags arbeidsliv vi ønsker i framtida.

Vi skal sammen:

√ Fortsette kampen mot sosial dumping.

√ Fortsette kampen for et inkluderende arbeidsliv.

√ Fortsette kampen for anstendig arbeidsliv - i Norge og internasjonalt.

Lykke til med konferansen, og med et viktig initiativ!

 


[1] Den nominelle veksten fra 2005: ca. 65 prosent.