• RNB: Økte midler til utlendingsforvaltningen
• Statlige virksomheter bør sette konkrete mål for inkluderingsarbeidet
• Regjeringa la i statsråd fredag 12. mai fram forslag om ymse endringar i utlendingslova
• Nytt nettsted for landinformasjon i asylsaker
• Saksgang for Hamas-søknader
• 387 000 personer med innvandrerbakgrunn
• Forslag til statsborgarseremoni
• Tiltak for barn på skole i utlandet
• Store forskjeller i utdanningsnivået blant innvandrere i Norge
  

:::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::

RNB: Økte midler til utlendingsforvaltningen

Regjeringen foreslår å øke Utlendingsdirektoratets (UDI) budsjettrammer med 22,3 millioner kroner til saksbehandling, 3,1 millioner kroner til dekning av økte tolkeutgifter og 65 millioner kroner til drift av asylmottak.

- De økte bevilgningene gir UDI en mulighet til å redusere antallet restanser og saksbehandlingstiden. Videre ser vi at det gjennomsnittlige antallet beboere i mottak er noe høyere enn det som ble forutsatt da statsbudsjettet for 2006 ble vedtatt. En tilleggsbevilgning er derfor nødvendig for å dekke flere mottaksplasser enn tidligere antatt, sier arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen.

Bakgrunnen for regjeringens forslag om å øke bevilgningen på utlendingsfeltet, er nye prognoser som tilsier at det vil komme 500 flere asylsøkere til Norge i 2006. Antall asylsøkere har direkte innvirkning på UDIs saksområde, med hensyn til både saksbehandling, tolkeutgifter og drift av asylmottak. En oppjustering av ankomstprognosene vil derfor gi høyere saksbehandlingskostnader og et høyere gjennomsnittlig belegg i mottak. – I tillegg er antallet antatt grunnløse asylsøknader redusert, slik at de sakene UDI nå behandler, er mer kompliserte og tidkrevende. Det fører igjen til økte utgifter per sak, sier Hanssen.

Fra 2002, da det var 17 400 personer som søkte asyl i Norge, har trenden i antallet asylsøkere vært fallende. Hvor mange som søker om asyl hvert år avhenger blant annet av internasjonale forhold. Usikkerhet rundt sikkerhetssituasjonen i en del utsatte områder, blant annet Afrika, i Midtøsten og på Balkan, har direkte innvirkning på antallet asylankomster til Europa og Norge.

I 2005 flatet trenden med fallende asylankomster ut. Prognosene som lå til grunn for saldert statsbudsjett 2006 tilsvarte 5 000 asylankomster, og bygget på en fortsatt nedgang i antallet asylsøkere. De nye prognosene tilsier nå at rundt 5 500 personer vil søke om asyl i 2006.

:::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::

Statlige virksomheter bør sette konkrete mål for inkluderingsarbeidet

- Statlige virksomheter bør vise at mangfold lønner seg, sier arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen. Tirsdag 16. mai utfordret han statlige toppledere til å sette konkrete mål for andel ansatte med innvandrerbakgrunn.

Arbeids- og inkluderingsministeren kom med utfordringene i åpningstalen på konferansen ”Mangfoldsløftet”, som ble arrangert for statlige toppledere.

- Jeg forventer at dere som ledere i staten følger opp regjeringens politikk om å bli verdens mest inkluderende samfunn, sa Hanssen, og oppfordret de statlige virksomhetene til å utarbeide en plan for måloppnåelse og rapportere i forhold til denne.

De statlige lederne som forvalter dette oppdraget vil bli fulgt opp.
- Statlige bedrifter og virksomheter vil bli etterprøvd for å sikre at vi oppnår resultater, sa Hanssen, som også vil invitere ledere av de store bedriftene i Norge til et møte for å diskutere og oppfordre til en bevisst og aktiv rekrutteringspolitikk.

Hanssen kom også med konkrete forslag til topplederne til hvordan de skulle rekruttere personer med innvandrerbakgrunn. Han mente at statlige virksomheter bør:

• stille lærlingplasser og praksisplasser til disposisjon for personer med innvandrerbakgrunn,
• fortsatt aktivt ta i bruk ordningen med å innkalle minst én kvalifisert søker med innvandrerbakgrunn til intervju,
• sørge for at ansatte i statlige virksomheter gjenspeiler befolkningen der de er lokalisert. I Oslo betyr det at en av fem tilsatte skal ha innvandrerbakgrunn.

Les hele talen her

:::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::

Regjeringa la i statsråd fredag 12. mai fram forslag om ymse endringar i utlendingslova.

Eitt av forslaget inneber mellom anna at ein skal kunne bortvise ein utlending dersom det er nødvendig av omsyn til folkehelsa. Lovforslaget har samanheng med at EU nyleg har vedtatt ei grenseforordning, som stort sett er ei vidareføring av gjeldande Schengen regelverk. Grenseforordninga skal gjelde for alle statar som deltek i Schengen-samarbeidet. Såleis vil dei same reglane gjelde på dei felles yttergrensene i heile Schengen-området. Noreg skal derfor gjennomføre denne forordninga i norsk rett.

- Sjølv om ein nå får heimel for å bortvise ein utlending av omsyn til folkehelsa, er det klart at ikkje kva som helst sjukdom kan danne grunnlag for eit slikt tiltak. Det må anten dreie seg om ein epidemi slik det er definert av Verdshelseorganisasjonen (WHO), ein infeksjonssjukdom eller smittsam parasittsjukdom, dersom sjukdomen fører til at det blir sett i verk vernetiltak overfor borgarar i medlemsstatane, seier arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen.

Hanssen understrekar at utlendingsstyresmaktene alltid vil måtte rådføre seg med helsestyresmaktene. WHO vil ha ei sentral rolle i utforminga av dei tiltak som bør setjast i verk. Andre endringar i utlendingsregelverket som følgje av grenseforordninga vil skje seinare i utlendingsforskrifta og i rundskriv.

Det blir òg føreslått å gjere nokre endringar i ulike føresegner i lova for å leggje til rette for at det såkalla Dublin-regelverket kan brukast mellom Noreg og Sveits. Bakgrunnen for forslaga er at Sveits har underteikna avtalar med EU om tilknyting til dette samarbeidet, og Noreg og Island har underteikna ein avtale med Sveits for at dette regelverket òg kan brukast mellom dei tre landa. Forslaga til endringar inneber at dei føresegnene i lova som i dag viser til Noregs tilknytingsavtale til Dublin-regelverket, òg vil ha ei tilvising til avtalen med Sveits og Island. Avtalane er ikkje sette i kraft enno.

:::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::

Nytt nettsted for landinformasjon i asylsaker

Som et ledd i å få en mer åpen utlendingsforvaltning publiseres nå www.landinfo.no. Her finner man informasjon om land Norge mottar asylsøkere og flyktninger fra.

Fredag 12. mai ble www.landinfo.no offentliggjort. Noe av hensikten med offentliggjøringen er å gi både asylsøkere, deres advokater, media og offentligheten ellers økt innblikk i grunnlaget for asylsaksbehandlingen i Utlendingsdirektoratet (UDI) og Utlendingsnemnda (UNE).

- Offentliggjøring av landinformasjon er viktig i det kontinuerlige arbeidet med å sikre og styrke tilliten til norsk utlendingsforvaltning, sier statssekretær Libe Rieber-Mohn.

Landinfos nettsted ble opprinnelig lansert i januar 2005. Bakgrunnen for å etablere nettstedet var et stadig sterkere uttrykt ønske i den offentlige debatt om økt tilgang til landinformasjon som ble benyttet som grunnlag for asylsaksbehandlingen i UDI og UNE. Ikke minst ble et slikt ønske uttrykt under den åpne høringen om UNE 7. mars i år, hvor statsråd Bjarne Håkon Hanssen og statssekretær Rieber-Mohn var til stede.

Nettstedet vil inneholde notater med generelt bakgrunnsstoff om det enkelte land. Disse notatene vektlegger særlig sikkerhets- og menneskerettighetssituasjonen i de enkelte land.

- Dette er forhold som står helt sentralt i en stor del av de sakene som utlendingsmyndighetene behandler, sier Rieber Mohn.

Per 12. mai 2006 foreligger landnotat på Iran, Irak, Afghanistan, Kosovo, Somalia og Tsjetsjenia. I tiden som kommer vil langt flere landnotat bli publisert. I tillegg vil flere rapporter og responser også legges ut.

Landinfo, som er ansvarlig for nettstedet, er utlendingsforvaltningens fagenhet for landinformasjon. Enhetens hovedoppgave er å innhente og videreformidle landinformasjon om asylsøkeres hjemland. Denne informasjonen benyttes i saksbehandlingen i UDI og UNE. Landinfo er administrativt underlagt UDI, men er faglig uavhengig.

:::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::

Saksgang for Hamas-søknader

Det har vært rettet mange spørsmål til departementet om prosedyre knyttet til saksbehandlingen av søknader om visum til Norge. Det gis derfor følgende informasjon:

Norge er gjennom Schengen forpliktet til å følge de samme regler for behandling av visumsøknader som de øvrige medlemslandene. Når det innvilges visumsøknader til Norge, gir tillatelsen adgang til hele Schengen-området. De to aktuelle søknadene, vil derfor først blir vurdert i henhold til Schengen-regelverket. Hvis avslag, vil det kunne vurderes enten å gi nasjonalt visum med varsling til øvrige Schengen-land, eller utfallet kan være at det ikke gis visum.

Søknadene ble forelagt Schengen-landene tirsdag 9. mai. UDI vil få inn svaret 16. mai for den ene av søkerne, og noen dager senere for søkeren som tidligere har fått avslag på sin visumsøknad. Hvis det ikke er innsigelser, vil det normalt kunne bli utstedt Schengen-visum. Ved innsigelser kan det vurderes å gi et nasjonalt visum. UDI vil da forelegge søknadene for departementet, jfr utlendingsloven § 38, utenrikspolitiske hensyn, i forkant av at det fattes en beslutning.

:::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::

387 000 personer med innvandrerbakgrunn i Norge

Ved inngangen til 2006 var det 387 000 personer med innvandrerbakgrunn i Norge, noe som tilsvarer 8,3 prosent av befolkningen. Det bor personer med innvandrerbakgrunn i alle landets kommuner, og 14 kommuner har flere enn 10 prosent. Størst andel er det i Oslo med 23 prosent, viser nye tall fra Statistisk sentralbyrå.

Les mer her:
http://www.ssb.no/innvbef/

:::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::

Forslag til statsborgarseremoni

Ein ny rapport frå DIAFORSK kjem med forslag til korleis ein seremoni for nye norske statsborgarar kan gjennomførast. Rapporten foreslår ein seremoni i forkant av 17. mai-feiringa. Innhaldet i seremonien bør invitere til bygging av eit nasjonalt fellesskap prega av etnisk mangfald, meiner forskarane.

I samband med innføring av ny norsk lov om statsborgarskap hausten 2006, skal det innførast ein statsborgarseremoni. Seremonien skal arrangerast på fylkesnivå, vere friviljug og innehalde ein lovnad for dei som vil delta. Rapporten er utarbeidd av Ånund Brottveit og Olaf Aagedal ved DIAFORSK (Avdeling for forskning og utvikling ved Diakonhjemmet Høgskole) etter oppdrag frå Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

Forskarane meiner at ein statsborgarseremoni bør:

- gje symbolsk uttrykk for ein viktig overgang i livet på ein meiningsfull måte

- stimulere til at eit nytt formelt statsborgarskap skal vidareførast til eit aktivt samfunnsmedlemskap

- bidra til å skape tilknyting og identitet i den ”nye nasjonen” samstundes som den verdset betydinga av ”sendarlandet” sin kultur og kontakten med denne

- inspirere nye statsborgarar til aktivt å vere med å prege den vidare utviklinga av norsk kultur og tradisjon

- gje kunnskap, kontaktar og materiell som kan vere nyttige for integrasjon i det norske samfunnet

For å realisere desse intensjonane har dei i rapporten utforma eit forslag til ein seremoni som både brukar offisielle nasjonalstatlege symbol (som flagg og nasjonalsong) og fleirkulturell symbolikk (tildømes gjennom kunstnarlege innslag under seremonien). For å gje seremonien større symbolsk tyngde foreslår dei å legge den til ein fast dag i året som blir ein ”medborgardag”, slik ein mellom anna har gjort det i Sverige. Seremonien bør leggjast i forkant av den norske nasjonaldagsfeiringa (15. eller 16. mai) der invitasjon til deltaking i 17. mai-feiringa i bustadkommunen inngår som ein lokal integrasjonsrite i forlenginga av den regionale statsborgarseremonien. 17. mai skal formidlast som ei feiring av dei universelle verdiane i den norske grunnlova og den demokratiske tradisjonen i landet vårt.

• Rapport 2/2006: Norsk statsborgarseremoni - eit forslag
  av Olaf Aagedal og Ånund Brottveit. 48 s. (pdf-fil)

:::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::

Tiltak for barn på skole i utlandet

Tiltakene som ble foreslått i rapporten ”Barn på skole i utlandet” utgitt av Kommunal- og regionaldepartementet i mai 2005 er nå igangsatt eller under vurdering i forhold til iverksetting. Ansvaret for koordineringen er overført til Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Her er en statusrapport over tiltakene:

• Stortinget har vedtatt å innføre bestemmelse om at trygdeetaten kan pålegge skoler å gi melding til trygdekontoret når elever har fravær som kan skyldes utenlandsopphold. Bestemmelsen trer i kraft 1. juli 2006. Stortinget har også vedtatt å stramme inn retten til barnetrygd under utenlandsopphold. Endringen vil gjelde fra 1. januar 2007.
• Kunnskapsdepartementet vurderer hensiktsmessigheten av å endre opplæringsloven når det gjelder å gi anledning for skolemyndighetene i kommunene til å gi opplysninger til andre aktuelle instanser i kommunene om at en elev urettmessig holdes borte fra skolen. Det følger allerede av forvaltningsloven § 13b første ledd nr. 5 at skolen/kommunen har adgang til å gi taushetsbelagte opplysninger videre til andre forvaltningsorganer for å ivareta skolens/kommunens oppgaver etter lov.
• Utdanningsdirektoratet vurderer behovet for å innføre rapporteringsrutiner på statlig nivå for urettmessig skolefravær som skyldes lengre utenlandsopphold. KD vil vurdere om dette punktet skal omtales i høringsbrev i forbindelse med planlagt Ot.prp. om endringer i opplæringsloven våren 2007.
• Utlendingsdirektoratets rundskriv 2002-123 om reisedokumenter og oppmøteplikt er erstattet av rundskriv 2006-004. Det er i det nye rundskrivet presisert at oppmøteplikten ved fornyelse og utlevering av reisedokumenter også gjelder for barn.
• Ved Høgskolen i Oslo er det igangsatt et kartleggingsprosjekt om årsaker til, og effekter av, at barn med pakistansk opprinnelse går på skole i Pakistan. Prosjektet avsluttes i mai/juni 2006 og sluttrapport vil foreligge i juni. Et lanseringsseminar ved Høgskolen i Oslo er under planlegging.
• Det foregår mye samarbeid, både på tvers av departementer og direktorater, på integrerings- og inkluderingsfeltet, men det har ikke vært samarbeid spesielt knyttet til barn på skole i utlandet etter at rapporten ble ferdigstilt. Strukturene for samarbeid er imidlertid til stede og kan tas i bruk ved behov.
• Myndighetene har det siste året hatt utstrakt dialog med representanter for ulike innvandrermiljøer. Temaet ”Barn på skole i utlandet” har blitt diskutert/drøftet i noen tilfeller. Hendelser som opptøyene i Frankrike høsten 2005 og karikaturtegningene av profeten Muhammed har satt preg på dialogen. Det er opprettet et dialogforum for ungdom der arbeids- og inkluderingsministeren og finansministeren deltar. Arbeids- og inkluderingsdepartementet har, i tillegg, jevnlige møter med ungdom med innvandrerbakgrunn, landsdekkende innvandrerorganisasjoner og ulike religiøse miljøer.

Les mer her:
Rapporten ”Barn på skole i utlandet” – status per 31.3.2006

:::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::

Store forskjeller i utdanningsnivået blant innvandrere i Norge

OECD publiserte nylig en rapport som viser at 40 prosent av utenlandske statsborgere i Norge har høyere utdanning. Men hvis vi også tar med innvandrere som har fått norsk statsborgerskap blir tallet langt lavere. I tillegg har vi svært mangelfulle opplysninger om innvandrernes utdanningsnivå, fastslår Statistisk sentralbyrå.

:::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::

Hva skjer ?

KIMs landskonferanse 2006 - Om minoritetsorganisasjoner
KIMs (Kontaktutvalget mellom innvandrerbefolkningen og myndighetene) landskonferanse holdes i Drammen 19.-20. mai 2006. Tema er " Mangfold og inkludering - nye utfordringer for minoritetsorganisasjonene".
Les mer her

Nordisk barne- og ungdomskomité i Nordisk Ministerråd inviterer til inspirasjons og diskusjonsseminar i Oslo den 22. mai 2006
”Hvordan styrke det nordiske samarbeidet mellom innvandrergrupper og etniske minoritetsorganisasjoner?”
Sted: Internasjonalt Kultursenter og Museum (IKM), Tøyenbekken 5, Grønland i Oslo
Mer informasjon: etnorden@mixconsult.dk

Invitasjon til Somali Peace Conference – Oslo 22-23. Mai.
Somalisk fredsinitiativsgruppe i Norge inviterer til internasjonal konferanse om demokratiseringsprosessen i Somalia.
Tid: 22. - 23. mai, kl. 8.30 -17.00
Sted: Røde kors konferansesenter, Hausmannsgate 7, Oslo
Ingen påmeldingsavgift. Påmeldingsfrist 22. mai.
Les mer her:

Nasjonalt Kompetansesenter for læring og mestring og Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse arrangerer den 22. og 30. mai kurs om ulike kulturer- hva så? Sykdom, mestring og minoriteter. (kurset gir tellende timer innen mange felt, se www.nad.no for mer informasjon). For nærmere informasjon kan Steinar Bakken fra Næringsakademiet bli kontaktet : steinar@nad.no).
Samme kurs skal også holdes iStavanger i samarbeid med lærings og mestringsenteret ved Stavanger Sykehus 12. juni 2006. Kontaktperson her er Inger Arctander: arci@SIR.no

"Å finne styrken i mangfoldet"
De to første konferansene er lagt til Stavanger 30.mai, og Drammen 1.juni. Målgrupper for konferansene er lærere, førskolelærere, barnevernsarbeidere, helsesøstere, kulturarbeidere, familieterapeuter og andre som arbeider innen offentlige tjenester for barn, unge og familier.
Les mer her

Onsdag 31. mai kl. 9-12 på IKM Internasjonalt Kultursenter og museum, Tøyenbekken 5 - KONTAKTFORUM!
Integrerings og mangfoldsdirektoratet (IMDi) ble opprettet 1.1.2006, og Enhet for mangfold og integrering, Oslo kommune (emi) 1.10.2005
Kontaktforum har invitert dem til å snakke om sine nye prioriteringer og oppgaver.
-Fokus på innvandrerorganisasjonene, ved Ragnhild Monclair, Avdelingssjef emi/IMDi;
-Visjoner og prioriteringer i integreringsarbeidet, ved Osmund Kaldheim, direktør for IMDi
-Groruddalen prosjektet; utvikling og mangfold
-Likeverdige offentlige tjenester – og like muligheter for alle
-Bosetting i Oslo området
-Introduksjonsordningen er snart 2 år; veien videre
-Ny Sjanse
IMDi medarbeidere Øivind Nergaard, Jorun Hermansen og Herdis Nundal

Fortløpende påmelding til Siri Døving, 234 22 733, eller e-post kontaktforum@bga.oslo.kommune.no

Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring arrangerer nasjonal konferanse i Tromsø 1-2 juni 2006 -"Mangfold gjennom inkludering og deltakelse i oppvekst og utdanning"
Målet med konferansen er å skape en dialog, dele erfaringer og bidra til refleksjon om utfordringer som en mangfoldig og flerkulturell skole og barnehage stiller oss overfor. Gjennom et rikholdig program gis konferansedeltakerne kunnskap og inspirasjon som kan støtte utvikling av god praksis i ulike deler av utdanningssamfunnet.
For å se på programmet klikk her.
Konferanseavgift, priser for opphold og påmelding

UDIs vårkonferanse
Tirsdag 6. juni 2006 avholdes UDIs årlige fagkonferanse. Tema for årets konferanse er ”Barnets beste og regulert innvandring – en motsetning?”
Påmelding og ytterligere informasjon finner du her:

Fra fredag den 18. til søndag 20. august 2006 blir det Mela på Rådhusplassen i Oslo. Forberedelsene er i gang og det søkes etter frivillige til Mela 2006.
http://www.horisont.org/

Intro 2 år!
Hold av datoene 31. august og 1. september 2006. Da inviterer Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) til feiring av introduksjonsordningen på Chateau Neuf i Oslo.
Les mer her

MIGRAHEL - Faggruppe for sykepleiere som jobber med migrasjonshelse
inviterer til konferanse 14. og 15. september 2006, Clarion Hotell Royal Christiania, Oslo.
Målgruppe: Helsepersonell og andre interesserte som jobber med asylsøkere, flyktninger og innvandrere.
Les programmet for konferansen her:
Påmelding her:

Den 11. Internasjonale Metropolis-konferansen i Lisboa 2.- 6. oktober 2006 med tema: Paths and crossroads: Moving People, Changing places.
Les mer om konferansen: http://www.ceg.ul.pt/metropolis2006/
Les mer om Metropolis: www.international.metropolis.net

:::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::

Aktuelle lenker

• AIDs sider på Odin: www.innvandring.no, www.integrering.no
• Barnas og ungdommens innvandringsportal: www.bip.no
• Integrerings- og mangfoldsdirektoratet: www.imdi.no
• Utlendingsdirektoratet: www.udi.no
• Utlendingsnemnda: www.une.no
• Utlendingsforvaltningens fagenhet for landinformasjon: www.landinfo.no
• Likestillings- og diskrimineringsombudet: www.ldo.no
• Kontaktutvalget mellom innvandrerbefolkningen og myndighetene: www.kim.no
• Innvandrerstatistikk: www.ssb.no/innvandring
• Nettsted for språklige minoriteter: www.bazar.deichman.no
• Nasjonalt tolkeregister: www.tolkeportalen.no
• Introduksjonsbedrift for innvandrere: www.ue.no/ib
• Norsk språktest: www.norsktester.no

:::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::

Om Innvandringsnytt

Utgitt av Arbeids- og inkluderingsdepartementet (AID).

Ansvarlig redaktør: Thor Arne Aass
Redaktør: Tommy Ose, e-post: tommy.ose@aid.dep.no

Arbeids- og inkluderingsdepartementet
Postboks 8019 Dep, 0030 Oslo
Telefaks 22 24 95 48

• Tidligere nyhetsbrev