Arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssens tale ved åpningen av nytt Integrerings- og mangfoldsdirektorat, IMDi, mandag2. januar 2006 (kontrollert mot framføring) .

"Kan du se for deg meg som Norges neste statsminister?" spør Yousef Abu Afifi i en artikkel i den flerkulturelle avisen Utrop. Han spør om leseren trekker på smilebåndet og om tanken er like fjern som en svart, kvinnelig president i USA. For Yousef og alle andre med innvandrerbakgrunn er det viktig å ha like muligheter og være inkludert i det fellesskapet som vi utgjør som bor her i Norge. Yousef har et alvorlig budskap og en viktig utfordring til oss alle, og jeg vil begynne med å svare hva regjeringen vil gjøre.

Arbeid og kvalifisering
Det første denne regjeringen gjorde var å flytte integrering til det nye Arbeids- og inkluderingsdepartementet.
Regjeringens mål er arbeid til alle. Det betyr arbeid til alle, også til innvandrere og etterkommere og til kvinner og menn. Arbeid er nøkkelen til inkludering. Arbeid gir inntekt og dermed innflytelse over eget liv. Arbeid skaper møteplasser og kontakt. Arbeid gir respekt. Det er ca 15 000 arbeidsledige innvandrere. Regjeringens mål er å gi også disse tilbud om arbeid, utdanning eller kvalifisering.

Alle som skal søke arbeid må kvalifisere seg gjennom utdanning, opplæring og praksis. Kvalifisering er første jobb for alle som innvandrer til Norge. Viktigste budskap til alle nyankomne innvandrere skal være:
Din første jobb i Norge er å lære norsk og skaffe deg de kvalifikasjoner som norsk arbeidsliv krever.

Samfunnets bidrag er individuelt tilpasset kvalifisering gjennom introduksjonsprogram for flere nyankomne, rett og plikt til norskopplæring, økt satsing på arbeidsmarkedstiltak og kamp mot diskriminering. Kommunene har en nøkkelrolle i dette arbeidet.

Regjeringen vil ikke tillate sosial dumping eller åpne for lønninger i det norske arbeidsmarkedet som ingen kan leve av. Når det vises til at flere innvandrere får jobb i USA enn i Norge, sies det ikke samtidig at innvandrere ofte får ufaglært arbeid til en lønn på under 40 kroner timen, som verken er til å leve av i USA eller i Norge. Arbeidsmiljølov og tariffavtaler er til for å beskytte de svake på arbeidsmarkedet. Derfor har vi omgjort svekkelsene av arbeidstakernes rettigheter som den forrige regjeringen fikk vedtatt.

Kvalifisering er krevende fordi den enkeltes utgangspunkt er så ulikt, fra personer med doktorgrader til analfabeter. Aktørene er mange og omfatter alt fra voksenopplæring i kommunene via kvalifisering i regi av Aetat og arbeidsgivere, til ordinære undervisningstilbud fra grunnskole til universitet. Mange aktører stiller store krav til samarbeid og sammenhengende tiltakskjeder. Jeg vil ta initiativ for å sikre at samarbeidet blir tettere og bedre mellom alle aktørene på veien fra kvalifisering til arbeid, slik at tilbudet blir bedre for den enkelte innvandrer. IMDi har her en viktig rolle gjennom å bidra til at dette samarbeide fungerer.

Arbeidsgivere vektlegger referanser fra tidligere arbeidsgivere, erfaring fra liknende arbeid og anbefalinger fra personlige kontakter som de viktigste kriterier ved ansettelse av ikke-vestlige innvandrere. Bedriftslederne oppgir utdanning først på fjerdeplass i den MMI-undersøkelsen IMDi har fått utført før jul. Resultatene bekrefter hvor viktig det er å få en fot innenfor i arbeidslivet. Derfor vil regjeringen satse mer på arbeidsmarkedstiltak som praksisplasser og lønnstilskudd, som gir arbeidsgiverne mulighet til å bli bedre kjent med den enkelte innvandrer og hva han og hun duger til i jobb.

Jeg vil invitere bedriftsledere til dialog om hvordan de kan rekruttere flere kvalifiserte innvandrere. Tilsvarende dialog skal jeg ha med arbeidstakerorganisasjonene. Gjennom IA-arbeidet oppnådde vi reduksjon i sykefraværet uten å svekke arbeidstakernes rettigheter, eller å øke arbeidsgiverne utgifter. Jeg vil initiere et samarbeid med partene i arbeidslivet om å endre holdninger og utvikle gode verktøy til bruk på arbeidsplassene, slik at flere innvandrere kommer i jobb.

Handlingsplan for mangfold

Regjeringspartiene kritiserte Stortingsmelding 49 ”Mangfold gjennom inkludering og deltakelse” for manglende handling. Mye av kunnskapsgrunnlaget for handling er lagt. Nå har vi en regjering som vil gjennomføre konkrete tiltak for å få flere i arbeid, styrke norskopplæring og kvalifisering, bedre levekårene og gi konkret innhold til begrepet mangfold. Det er min oppgave som integreringsminister å sørge for at alle berørte departement bidrar aktivt for å sikre arbeid til alle, gode levekår og lik deltakelse for kvinner og menn. Vi starter nå arbeidet med regjeringens handlingsplan for integrering. IMDi vil få viktige oppgaver i dette arbeidet, som kontakt med innvandrermiljøer, kommunene, arbeidslivets parter og forskningsmiljøer, og gjennom forslag til konkrete tiltak på bakgrunn av kunnskap og erfaringer som jeg vet at IMDis medarbeidere har. Arbeidet vil bli ledet av et statssekretærutvalg hvor berørte departement deltar.

God fordelingspolitikk
Regjeringens mål er mindre økonomiske forskjeller. Mange innvandrere har dårligere levekår enn befolkningen samlet. For få uker siden startet SSB intervjuerarbeidet som skal gi ny og nyttig informasjon om innvandreres levekår. Resultatene vil foreligge våren 2007. Kunnskapen vi får skal brukes i arbeidet med å hindre at det vokser fram en ny underklasse i Norge.

Fattigdomsbekjempelse står øverst på Regjeringens prioriteringsliste. Derfor økte vi innsatsen for å bekjempe fattigdom i vårt første budsjett, og til høsten vil vi legge frem en samlet plan med konkrete tiltak. Fattigdomsbekjempelse handler om å forebygge at mennesker faller gjennom i velferdssamfunnet og om å gi effektiv hjelp for å få folk ut av fattigdom, gjennom arbeid, gode velferdsordninger og tiltak tilpasset den enkelte. Den nye regjeringen vil være mer oppmerksom på innvandrere som er fattige og som kan trenge tilrettelagte tiltak. Jeg vil skjerpe søkelyset på fattige innvandrere, både de som risikerer fattigdom og de som allerede er der, i arbeidet med å bekjempe fattigdom.

Velferdskontrakter

Like retter og plikter har dessverre ofte begrenset seg til rettighetene. En nødvendig fornyelse av velferdspolitikken handler både om å ta vare på opparbeidede rettigheter og å stille krav. Når jeg ønsker velferdskontrakter som virkemiddel for å få flere i arbeid, er det fordi jeg vil ha gjensidige forpliktelser mellom den enkelte og ny arbeids- og velferdsetat (NAV). Den nye introduksjonsloven har gjort det mulig på en systematisk måte å gi innvandrere rettigheter, samtidig som de pålegges krav og plikter. Dette er et godt eksempel på det regjeringen har lansert under begrepet velferdskontrakter. Dette ønsker vi å utvide til nye grupper, også innvandre, som har vært i Norge i en periode. Vi stiller samme krav til innvandrere om frammøte, deltakelse og fullføring som til andre deltagere. Det innebærer at kvinner selvsagt likebehandles med menn, slik som i introduksjonsloven. Tilsvarende skal innvandrere kunne stille krav til etatene om tilrettelagte tilbud og oppfølgning på lik linje med andre.

Misbruk ødelegger
Forsvar og fornyelse av våre velferdsgoder forutsetter at vi sammen lykkes i kampen mot misbruk av velferdsordningene. Det gjelder også de gangene hvor det er innvandrere som misbruker velferdsordningene. Vi skal slå ned på alt misbruk, fordi det ødelegger for det store flertallet av innvandrere og andre lovlydige.

Varsle feil og foreslå forbedringer
Jeg vil be ansatte og brukere som ser forbedringsmuligheter i integrerings- og mangfoldsarbeidet om å si fra. Nå har vi et eget direktorat med fokus på integrerings- og mangfoldsarbeidet. Ta derfor kontakt med IMDi når du ser feil, mangler eller forbedringsmuligheter. IMDi vil ha ansvar for å samle og formidle informasjonen til departementet, hvor vi vil vurdere hvordan opplysningene best kan følges opp.

Dialog er viktig

Det er forskjell på å snakke til og snakke med. Jeg vil snakke med innvandrerorganisasjoner og grupper. Vi som tilhører flertallet har mye å lære av minoritetene. Både storsamfunnet og minoritetene trenger dialog for å få kunnskap om og forståelse for hverandre. Vi må kunne snakke godt sammen for å løse felles problemer.

I de virkelige vanskelige sakene skaper vi ikke endringer i holdninger eller handlinger kun med påbud, forbud eller fordømmelser. Da trenger vi dialog basert på gjensidig anerkjennelse og respekt, som kan gå i dybden og på den måten legge grunnlaget for endringer. Jeg vet at KIM gjør et viktig arbeid her, og er glad for at KIM samlokaliseres med IMDi.

Økt kontakt med innvandrere skaper økt forståelse, mindre fremmedfrykt og bedrer integreringen. De mest negative har minst kontakt med innvandrere. Resultatene fra Integreringsbarometeret som IMDi har fått utarbeidet, viser hvor viktig det er å skape møteplasser og økt kontakt. Jeg forventer at IMDi tar ansvar for å skape fora for å drøfte sentrale spørsmål og styrke samarbeidet mellom myndighetene og innvandrerorganisasjonene og gruppene.

Eget direktorat
Det er behov for en ny politikk med sterkere satsing på felleskapsløsninger for å få flere i arbeid, redusere økonomiske forskjeller og sikre lik deltakelse. Integrerings- og mangfoldsarbeidet omfatter svært mange aktører. Det er behov for ett direktorat som har ansvar for å koordinere alle aktørene, slik at tiltak henger sammen og samarbeidet mellom aktørene fungerer bedre. Arbeidet er komplisert, og det er derfor behov for et fagdirektorat som samler og formidler kunnskap om mål og virkemidler på fagfeltet. Innvandrerne representerer en viktig ressurs for fellesskapet. Vi trenger et direktorat som har ansvar for å mobilisere denne ressursen og har en løpende dialog om de vanskelige spørsmålene i et flerkulturelt samfunn. I sum trenger vi ett direktorat som kun fokuserer på integrering og mangfold, fordi det er så viktig for den enkelte og for oss som fellesskap at vi lykkes i dette arbeidet.

Oppdrag til IMDi:
Jeg forventer at IMDi
* arbeidsretter integreringsarbeidet, slik at bosetting, introduksjonsprogram, norskopplæring, tolking og mangfoldsarbeid bidrar til at flere får jobb og færre blir ledige.
* bidrar til handlingsplanen for integrering gjennom samarbeid med alle berørte parter, og utarbeider konkrete forslag til tiltak.
* etablerer dialog med innvandrerorganisasjoner og grupper og bidrar til å mobilisere innvandrernes ressurser i større grad i integreringsarbeidet.
* framskaffer og formidler kunnskap om integrering og mangfold.

Til ansatte i IMDi som går fra utlendingsforvaltningen til å bli et direktorat i arbeids- og velferdsforvaltningen vil jeg si:

Velkommen hjem!
Til de nye lokalene som dere flytter inn i februar skal dere få dette bildet som skal minne dere om det brobyggingsarbeide dere nå tar fatt på. Dette er broene inn til Drammen, en av våre mest innvandrettede kommuner. Det er også en kommune med mange gode eksempler på at et aktivt integreringsarbeid nytter.
Jeg startet med Yousef som spurte om han hadde samme muligheter som andre og om han var inkludert i det store fellesskapet. Jeg vil slutte med å gi IMDi en nøkkel eller nøkkelkort, for at dere hver dag skal huske at dere har som oppgave å låse opp stengte dører, og skape like muligheter for alle!

Lykke til med arbeidet.