Historisk arkiv

Afghanere i Norge

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Arbeids- og inkluderingsdepartementet

- Et stort flertall, 70 prosent i 2006, av afghanske asylsøkere får opphold i Norge. Et lite mindretall har fått avslag. Afghanere med avslag består av enslige, unge menn i arbeidsfør alder som kan returnere til stabile områder. Disse må, som andre asylsøkere med endelig avslag, reise tilbake til hjemlandet, sier statsråd Bjarne Håkon Hanssen.

- De som har fått endelig avslag, har fått sine saker grundig vurdert av Utlendingsdirektoratet (UDI) og Utlendingsnemnda (UNE) som vurderer den enkelte sak, og om det er grunnlag for opphold i Norge. Et endelig avslag på en asylsøknad innebærer at utlendingsmyndighetene har kommet frem til at søkeren ikke fyller vilkårene for å få asyl, beskyttelse eller opphold på humanitært grunnlag, sier statsråden.

Alle returer skjer innenfor en samarbeidsavtale mellom FN’s høykommissær for flyktninger (UNHCR), afghanske myndigheter og norske myndigheter. Det er enighet mellom partene om å videreføre avtalen. UNHCR får oversendt navnelister på alle som planlegges sendt ut av landet.  Politiets Utlendingsenhet (PU) er ansvarlig for det operative samarbeidet med UNHCR i Kabul. Returer gjennomføres ikke før UNHCR har gjennomgått listene med personopplysninger. Dette gjelder både frivillige og tvangsmessige returer. Tvangsmessige returer vil ikke bli gjennomført uten at UNHCR er informert.

Departementet har bedt UNE om å behandle to saker med søkere fra Afghanistan i stornemnd. I henhold til utlendingslov- og forskrift kan saker av prinsipiell betydning, saker med store samfunnsøkonomiske konsekvenser og saker på områder der det er tendenser til ulik praksis, behandles i stornemnd. Departementet ønsket en ekstra grundig behandling av spørsmålet om retur til Kabul av personer uten tilknytning. Stornemndmøter i de to sakene ble avholdt i mai, men vedtak i sakene er ennå ikke fattet. Når vedtak i sakene er fattet, vil de spørsmålene som er avgjort i sakene skape presedens for likeartede saker til behandling i UDI og UNE.