Fortsatt god norskopplæring for voksne innvandrere

– Innvandrere trenger god norskopplæring, slik at de lærer seg norsk så raskt som mulig, sier statssekretær Libe Rieber-Mohn i Arbeids- og inkluderingsdepartementet (AID). Regjeringen har derfor satt inn strakstiltak for å hindre at norskopplæringen i kommunene blir bygd ned på grunn av utilsiktede virkninger av en ny tilskuddsordning som kom på plass i 2005.

I revidert nasjonalbudsjett er det foreslått at kommunene får 75 millioner kroner til å styrke norskopplæringen for voksne innvandrere. I samarbeid med KS vil departementet vurdere hvordan man kan få en god fordeling av disse midlene mellom kommunene.

– Vi ønsker at norskopplæringen for voksne innvandrere skal fortsette på samme nivå som i dag. Mange kommuner samarbeider om norskopplæring for voksne innvandrere, og det er positivt. Samarbeid mellom kommuner er viktig for å ha høy kvalitet på undervisningen, særlig i kommuner der det er få deltagere i undervisningen, sier statssekretæren.

Kommunene melder at den nye tilskuddsordningen har ført til at mange, særlig små, kommuner nå får mindre tilskudd enn tidligere. Flere melder at de kanskje må redusere opplæringen, eller si opp lærere, og frykter at kvaliteten på opplæringen dermed kan bli dårligere.

– Dette er en uheldig virkning av den nye ordningen, noe som gjør at regjeringen vil se på om den må endres. Vi har satt ned en arbeidsgruppe som skal utrede finansieringsordningen. En eventuell omlegging av ordningen vil først kunne skje fra 2008, sier Rieber-Mohn.

I 2005 ble ordningen med opplæring i norsk og samfunnskunnskap lagt om fra å være et tilskudd per elev og per time som ble gjennomført (aktivitetsbasert), til å være et tilskudd per person (per capita). Etter at den nye ordningen nå har virket en tid, ser vi at opplæringen er dyrere enn forutsatt ved utformingen av ordningen. Dette resulterer i at det nye per capitatilskuddet ikke dekker kommunenes utgifter til opplæring, og kommunene har nå begynt å si opp lærere. Unntaket er kommuner med store opplæringssteder. Disse har stordriftsfordeler, og tilskuddet dekker utgiftene godt nok til å opprettholde opplæringstilbudet.

Den nye ordningen legger opp til større grad av interkommunalt samarbeid for små kommuner enn det som var tilfellet i den gamle ordningen. Hensikten er å få større opplæringsenheter og et mer differensiert og bedre opplæringstilbud. Reiseavstand hindrer imidlertid mange kommuner i å etablere et samarbeid over kommunegrensene i den grad som er nødvendig for å få tilstrekkelig store opplæringsenheter. Selv med interkommunalt samarbeid er enhetene mange steder for små til å få en utgiftedekning gjennom per capitatilskuddet.

Det siste året har det vært en nedgang i antallet deltakere i opplæringen. Dette har i seg selv forårsaket redusert tilskudd til kommunene, og dermed forsterket kommunenes problemer med å opprettholde et godt opplæringstilbud.

Pressemelding ved revidert nasjonalbudsjett:
75 millionar kroner til å styrke norskopplæring for vaksne innvandrarar